Laktoseintoleranse - melkesukkerintoleranse

Melk inneholder verdifulle næringsstoffer og har vært en viktig del av kosten i Nord-Europa helt siden husdyrhold tok til for 7 000-10 000 år siden.

Melk inneholder melkesukker (laktose), som er et såkalt disakkarid - det betyr at det består av to sukkerkomponenter (monosakkarider) - glukose og galaktose. For at melkesukkeret skal kunne tas opp av kroppen, må det brytes ned til monosakkarider i tarmen av enzymet laktase.

Hva er laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) fordi du har for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Laktasemangel i tarmen kan gi reaksjon ved inntak av melkesukker (laktose). Det skilles mellom primær laktoseintoleranse som er en arvelig betinget enzymdefekt, og sekundær laktoseintoleranse som er forbigående svekket laktaseaktivitet forårsaket av annen sykdom i tarmen.

Ulike betegnelser brukes på tilstanden. Du vil møte betegnelser som melkeintoleranse, laktoseintoleranse, laktasemangel, laktosemalabsorpsjon.

I land rundt ekvator er forekomsten av primær laktoseintoleranse hos voksne mellom 75 og 100 prosent. Det vil si at nesten ingen tåler å drikke melk etter småbarnsalderen. Blant nordeuropeere og hvite nordamerikanere er det mellom 2 prosent og 15 prosent som har laktoseintoleranse. I Vest-Europa regner vi at 2-8 prosent har tilstanden, mens i Syd- og Øst-Europa har 30-80 prosent laktoseintoleranse.

Forbigående mangel, sekundær laktoseintoleranse, ses hos pasienter med akutt magetarminfeksjon, hos pasienter med aktiv cøliaki eller ved andre betennelsestilstander i tarmen.

Årsak

Enzymet laktase finnes normalt i tynntarmslimhinnen fra fødselen hos alle mennesker. Etter noen år avtar aktiviteten av dette enzymet, og det oppstår laktoseintoleranse. Dette kalles primær laktoseintoleranse. Det ligger kodet i arvematerialet (i et gen) at laktaseaktiviteten avtar og opphører. Jo nærmere ekvator vi kommer, jo større andel av befolkningen har denne formen for primær laktoseintoleranse.

Forskning viser at det i mange befolkninger har oppstått en forandring (mutasjon) i det genet som styrer produksjonen av laktase. Denne gen-forandringen fører til at man beholder laktaseaktiviteten hele livet - dette gjelder blant annet i Skandinavia. De som ikke har denne forandringen (Sør-Europa, Afrika, Asia), mister laktaseaktiviteten i løpet av barneåra og utvikler laktoseintoleranse. Hos nord-europeere viser denne mangelen seg i 8 til 12 års alderen.

Midlertidig mangel av enzymet forekommer hos småbarn med tarminfeksjon, hos pasienter med aktiv cøliaki og hos pasienter med kroniske betennelser i tynntarmen. Denne laktoseintoleransen er forbigående og kalles sekundær laktoseintoleranse. Dette er årsaken til at legene tidligere har advart mot bruk av melk ved diaré. Ny kunnskap tilsier imidlertid at det er liten grunn til å holde barnet unna melk ved tarminfeksjon.

Symptomer

Hos de fleste medfører laktasemangel ingen eller kun ubetydelige symptomer. Typiske symptomer er rumling i magen, oppblåsthet, raping, promping og vandig diaré. Ubehag er ofte knyttet til inntak av melk eller melkeprodukter. Diagnosen mistenkes dersom det oppnås bedring på laktosefri diett. Symptomene opptrer på litt forskjellig tid etter melkeinntak - fra 15 minutter til 6 timer, noe som kan føre til at melken ikke alltid mistenkes som årsak.

Ved laktoseintoleranse vil terskelen for hvor mye melk/melkeprodukter man kan innta, variere fra individ til individ. Vanligvis tolereres litt melk (ca. 2 dL/døgn). Overskrides terskelen, kan dette føre til ufarlige, men ubehagelige symptomer som oppblåsthet og luftplager, ev. magesmerter og løs avføring. Avtagende laktaseproduksjon starter først etter tre års alder og gir oftest plager først fram mot 12 års alder. Tilstanden blir i praksis mistenkt for ofte hos de minste barna hvor fortoppelse i mye større grad gir de samme symptomene.

Etter magetarminfeksjoner forekommer laktoseintoleranse ganske hyppig som et forbigående fenomen. Tilstanden går som oftest over i løpet av kort tid (1-2 uker). Ved vedvarende diaré bør man derfor lete etter andre årsaker. I forbindelse med kroniske tarmlidelser som ubehandlet cøliaki, foreligger ofte sekundær laktoseintoleranse. Symptomene hos disse personene avtar når glutenfri diett - som er behandlingen ved cøliaki - har vært benyttet i noen måneder.

Diagnosen

Sykehistorien gir mistanke om sykdommen. Ved legeundersøkelsen er det sjelden noe galt å finne.

Dersom det er mistanke om laktoseintoleranse etter småbarnsalderen, er det aktuelt å ta en blodprøve for genetisk testing. Dette er en enkel test som med høy sikkerhet kan gi svar på om man har, eller ikke har, arveanlegget for utvikling av laktoseintoleranse. Har man dette arveanlegget, vil man fra 10-12 års alder gradvis få symptomer ved inntak av mer enn ca. 2 dl melk per døgn. 

En annen tilnærming er å kutte ut laktose fra kosten i 2 uker. Hvis du har laktoseintoleranse, vil du i løpet av denne tiden oppleve en betydelig bedring. Deretter starter du opp med normal kost, og i løpet av 1-2 dager vil du få tilbake de samme plagene som før du sluttet med laktose. Det er da unødvendig med blodprøver eller andre tester. Dersom du blir kvitt alle plagene med å kutte ut laktose, har det liten betydning hva eventuelle tester viser. For barn er det ekstra viktig at man ikke fjerner deler av kosten uten å ha grunn til det. Man bør derfor gjennomføre slike utprøvinger i samarbeid med lege eller helsesøster som kan være med på å vurdere effekten, og kanskje se andre sammenhenger enn hva du klarer selv.

Dersom gentest eller laktosefri kost ikke gir svaret, er det mulig å foreta en laktosebelastningstest. Det måles et utgangsblodsukker hvoretter du svelger en bestemt mengde laktose oppløst i væske (vanligvis 50 g hos voksne). Så måles blodsukkeret med korte mellomrom i 2-3 timer. Dersom enzymet (laktase) er tilstede, vil blodsukkeret stige markant, mens der enzymet mangler, vil blodsukkeret ikke stige som forventet.

En annen test som kan benyttes, er en pusteprøve. Man benytter samme dose laktose som ved laktosebelastning. I stedet for blodprøver må du blåse inn i et munnstykke som måler hvor mye hydrogen og metan det er i luften du puster ut. Dersom tarmen ikke klarer å ta opp laktose, vil ufordøyd laktose komme ned til tykktarmen hvor bakterier bruker sukkeret som næring og avgir høye mengder hydrogen og metangass. Disse gassene kan måles i utåndingsluften.

Testene er imidlertid ikke perfekte. Det er en risiko for at man kan overse tilfeller med laktoseintoleranse, eller man kan feilaktig påstå at en frisk person har sykdommen.

Behandling

Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose. Du bør i første omgang begrense melkeinntaket. De fleste tåler litt melk - 10 g/døgn melkesukker, tilsvarende 1/4 liter melk - særlig hvis melkeprodukter inntas sammen med annen mat. Gul ost og smør inneholder lite eller ingen laktose og kan derfor inntas. Surnet melk, kulturmelk og yoghurt inneholder lite melkesukker og tåles bedre enn søtmelk.

Du kan også drikke laktosefri melk. Her er melken tilsatt laktase, og melkesukkeret er spaltet og klart for opptak i tarmen. Laktosefri melk smaker litt søtere enn vanlig melk, men den inneholder samme mengde sukker.

Det er spesielt viktig å drikke melk for barn som fortsatt vokser. Også hos eldre er melk eller melkeprodukter positivt for å forebygge beinskjørhet.Det er særlig kalsium vi får mye av fra melken. Dette finnes som tilskdud i form av tabletter eller tyggetabletter som du kan bruke dersom du ikke kan drikke melk. Husk da også å få dekket behovet for vitamin D. 

En del legemidler inneholder laktose som hjelpestoff. Personer med nedsatt produksjon av laktase, vil vanligvis ikke reagere på de små mengdene laktose som brukes i legemidler. Personer med alvorlig kumelkallergi bør derimot unngå legemidler som inneholder laktose.

Kostråd

Gulost er en veldig god kilde til kalsium

Det finnes noen melketyper som ikke inneholder laktose. Det er soyamelk (anbefales ikke til små barn/ allergikere), yoghurt laget av soyamelk (anbefales ikke til små barn/ allergikere), rismelk og havremelk. Noen av disse er tilsatt kalsium, og de kan brukes som alternativ til meieriprodukter. De som ikke er tilsatt kalsium, er ikke et fullgodt alternativ.

Mat som inneholder svært mye laktose:

• Tørrmelk
• Næringspulver basert på tørrmelk
• Brunost (2 skiver inneholder opp mot 10g laktose som er det samme som 250ml melk)
• Prim

Mat som inneholder en del laktose:

• Melk (helmelk, lettmelk, skummet melk)
• Syrnet melk
• Yoghurt
• Rømme
• Fløte
• Melkesjokolade

Mat med lavt laktoseinnhold:

• Laktoseredusert melk
• Melk/fløte behandlet med enzymer
• Magre smøreoster
• Meierismør

Mat som inneholder svært lite laktose (tåles av de aller fleste):

• Alle faste hvite oster som Norvegia, Jarlsberg, Gouda, Edamer og Ridderost
• Muggoster
• Smørbare smelteoster

Andre produkter som kan innholde noe laktose (eksempler):

• Margarin
• Brød og bakervarer
• Fiskekaker og fiskeboller
• Pølser, servelat, salami
• Leverpostei

Det er viktig å inkludere noen meieriprodukter i kosten, da kalsiuminntaket kan bli for lavt dersom alle meieriprodukter kuttes ut. Gulost har mer kalsium enn melk, og inneholder mest kalsium av alle meieriprodukter.

Meieriprodukter er også en viktig kilde til jod i det norske kostholdet. For idrettsutøvere er dessuten meieriprodukter en viktig kilde til energi og protein av bra kvalitet.