Hodgkin lymfom

Hva er Hodgkin lymfom?

Hodgkin lymfom er en kreftform med stor og ukontrollert vekst av lymfeceller. Den kan opptre lokalisert til noen få lymfeknuter eller spredt i større deler av kroppen. Sykdommen inndeles i stadier:

• Ved stadium I er det kun påvist sykdom i et enkelt område med lymfeknuter
• Ved stadium II finnes sykdommen i flere lymfeknuteområder på samme side av mellomgulvet
• Ved stadium III finnes sykdommen på begge sider av mellomgulvet, men ikke utenfor lymfeknuter eller milt
• Ved stadium IV finnes sykdommen også utenfor milt eller lymfeknuter
• Forøvrig klassifiseres sykdommen som A hvis det ikke er allmennsymptomer, og som B hvis det er allmennsymptomer (feber, nattesvette, kløe, vekttap og tap av energi).

Årlig oppstår det i Norge rundt 1200 nye tilfeller av lymfom, hvorav rundt 140 er Hodgkin lymfom.

Hodgkin lymfom opptrer hyppigst i aldersgruppene mellom 15 og 34 år eller over 50 år. Sykdommen forekommer hyppigere blant personer som har en svekkelse av immunapparatet, slik som ved hiv, etter organtranslantasjon og ved autoimmune sykdommer.

Animasjon av Hodgkin lymfom

Årsak

Kreftcellene begynner å dele seg ukontrollert og erstatter normalt vev. Det er fremdeles uklart hva det egentlig er som får cellene til å starte den ukontrollerte celledelingen. Sykdommen kan lenger ut i forløpet spre seg og påvirke blodceller, slik at disse ikke lenger fungerer normalt. Virus antas å spille en rolle i utviklingen av lymfom, og Hodgkin sykdom er tre ganger hyppigere hos personer som har hatt mononukleose - en infeksjon med Epstein Barr virus (EBV).

Symptomer og tegn

I hode og halsregionen har vi en rekke lymfeknuter fordelt i det vi kaller lymfeknutestasjoner.

Hos de fleste debuterer sykdommen med at de merker en forstørret og smertefri lymfeknute. Oftest er denne i halsregionen, eventuelt i armhulen eller lysken. Ved utbredt svulstsykdom kan man ha smerter fra beinspredning eller lokale smerter fordi svulsten trykker på omliggende vev. Typiske allmennsymptomer som kan tilkomme er feber, nattesvette, kløe, vekttap og tap av energi. Det foreligger økt risiko for infeksjoner og mange har opplevd gjentatte infeksjoner over en tid. Ved større svulster i brysthulen kan det oppstå brystsmerter, hoste og tungpust. På samme måte kan svulster i mageregionen forårsake symptomer fra fordøyelsessystemet og smerter derifra.

Diagnosen

Symptomene gir mistanke om sykdommen. Ved undersøkelse kan man finne forstørrede lymfeknuter. Generelt sett er det vedvarende store, uømme, harde, eventuelt knudrete og fastsittende lymfeknuter som gir mistanke om kreft.

Oppfylninger i magen kan skyldes spredning av kreftceller til lever eller milt. Noen ganger kan svulsten trykke mot nerver og gi bortdovning i armer og bein eller svekket kraft i muskler. Det kan oppstå tegn på blodmangel, anemi, som blek hud, sår i munnvikene og sprø negler.

Det er vanlig å undersøke cellene i blodet. I en vanlig blodprøve måles blant annet hemoglobin (blodprosent), hvite og røde blodlegemer samt blodplater. I tillegg måles gjerne leverfunksjon og nyrefunksjon i en blodprøve. Diagnosen fastslås på grunnlag av mikroskopi av vevsbiter tatt fra en lymfeknute. Det kan være aktuelt å ta ut beinmarg for undersøkelse i mikroskop. Bildediagnostikk, først og fremst CT og PET-CT, blir ofte først viktig når sykdommen skal kartlegges. 

Behandling

Ansvaret for behandling av Hodgkin lymfom ligger hos universitetssykehusene. Behandlingsresultatene er blitt stadig bedre over de siste tiårene, og de aller fleste med Hodgkin sykdom blir helbredet. Selv i tilfeller der den første behandlingsrunden er mislykket, oppnår man ofte helbredelse i neste runde. Svulstens stadium er avgjørende for valg av terapi. Standardbehandling er en kombinasjon av ulike typer kjemoterapi og strålebehandling. I avanserte tilfeller, for eksempel ved tilbakefall av sykdommen, er det aktuelt med høydosebehandling med uthenting av stamceller som tilbakeføres etter den intensive behandlingen.

Prognose

De aller fleste blir helbredet med behandling. Utsiktene til helbredelse er best jo mindre langtkommen sykdommen er. For alle som fikk diagnosen i perioden 2019-2023, var 9 av 10 fortsatt i live ved fem års oppfølging. Også i tilfeller hvor det foreligger avansert sykdom, overlever en stor andel med behandling.

Med bedring av behandlingen og økning av overlevelse har man etter hvert blitt oppmerksom på at behandlingen i seg selv kan føre til komplikasjoner. Spesielt er det strålebehandlingen som ser ut til å medføre langtidsskader.

Høsten 2008 ble det offentliggjort resultater fra oppfølging av pasienter behandlet ved Radiumhospitalet i perioden 1980 til 1988. Analysen viser at det alt etter ti års oppfølging ble funnet lekkasjer i hjerteklaffer hos cirka én av tre behandlet med strålebehandling for lymfekreft. Etter 20 års oppfølging hadde fire av ti utviklet forsnevring av klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren (aortaklaffen). Denne tilstanden kan belaste hjertet og på sikt føre til sviktende hjertefunksjon dersom den ikke behandles. Det ble også funnet en noe økt risiko for angina eller hjerteinfarkt, og for hjerneslag etter behandling med kjemoterapi kombinert med strålebehandling.

Utover dette er det fra tidligere kjent at risiko for ny kreftsykdom, spesielt brystkreft og lungekreft, er økt. Mange utvikler lavt stoffskifte, men allerede i 1997 ble stråledosene redusert etter at de første rapportene om stråleskadene ble kjent. Det ble også startet et systematisk kontrollopplegg for å følge overleverne. 

Helsedirektoratet har laget en egen informasjonsbrosjyre om forebygging av mulige seneffekter for deg som har gjennomgått strålebehandling for lymfekreft.