Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lymfekreft

Lymfom, tilbake til hverdagen

Lymfesystemet

Sentrale venekatetre

Kreftforeningen

Vil du vite mer

Lymfom, behandling

Blod

NHI.no

Ved Hodgkins lymfom kombineres nesten alltid strålebehandling og kjemoterapi. Type kjemoterapi og antall kurer kan variere og er avhengig av sykdommens stadium (utbredelse), pasientens alder og om det foreligger faktorer som tilsier sykdommen har særlig høy alvorlighetsgrad.

Behandlingen av Hodgkins lymfom vil nesten alltid starte med kjemoterapi, som gis som intravenøst drypp etter at det blir lagt inn en liten kanyle i en vene på armen. Kurene består av en kombinasjon av ulike typer kjemoterapeutika (cellegift).

I løpet av behandlingen vil en nøye vurdere effekten med gjentatte undersøkelser av svulstforandringene. Kjemoterapi kan oftest gis poliklinisk og en behøver derfor ikke være innlagt. Etter kjemoterapi vil mange få strålebehandling mot de områdene som opprinnelig var rammet og/eller hvor det gjenstår restvev etter kjemoterapibehandlingen. Planleggingen av strålebehandlingen tar en del tid, mens selve behandlingen er gjort unna på noen få minutter. Behandlingen gis fem dager per uke, og det er vanlig å gi cirka 20 behandlinger (fraksjoner) slik at den totale behandlingstiden blir omtrent fire uker. Behandlingsresultatene ved Hodgkins lymfom er svært gode.

Som ved mange andre typer kreftbehandling, fører også behandling av lymfekreft med seg bivirkninger av ulik karakter. Det er viktig å vite at strålebehandlingen ikke gjør deg radioaktiv og at du kan omgås andre mennesker som før, selv om du får strålebehandling. Du kjenner heller ikke noe til strålebehandlingen mens du ligger under apparatet.

Det er vanlig å skille mellom akutte og kroniske bivirkninger i forbindelse med strålebehandling.

De akutte oppstår som regel under eller like etter strålebehandlingen og er avhengig av hvor på kroppen strålene blir gitt. Strålebehandling mot munn og hals vil ofte gi såre slimhinner med smerter og svelgsårhet. Stråler mot magen vil ofte medføre kvalme, diaré og av og til oppkast. Strålebehandling mot hud fører oftest til rødhet som ved solforbrenning (førstegrads forbrenning), men av og til også andregrads forbrenning med blemmer og sår. Hår i det bestrålte området vil som regel falle av. Det er viktig å vite at akutte bivirkninger oftest blir bedre etter noen måneder. I mellomtiden er det viktig at du melder fra om plager til personalet som kan gi råd om hvordan plagene kan lindres.

De langsiktige bivirkningene er basert på erfaringer med strålebehandling som ble gitt for 20 til 30 år siden. Basert på disse bivirkningene er strålebehandlingen endret for å forhindre eller redusere disse bivirkningene betydelig.

Strålebehandling mot halsen vil nesten alltid forårsake tørrhet i munnen som medfører økt tendens til hull i tennene. Hyppige tannlegebesøk, og regelmessig skylling med fluor er å anbefale.

Strålebehandlet hud bør alltid beskyttes mot sol med tildekking med klær og bruk av kremer som blokkerer for UV-stråler. Huden i stråleområdet vil være mer utsatt for hudkreft.

Strålebehandling mot hals kan etter år gi redusert funksjon av skjoldkjertelen, og dens funksjon bør kontrolleres årlig hos legen. Stråling mot halsen kan også medføre forandringer i halspulsårene som øker risikoen for hjerneslag.

Den som har fått strålebehandling mot luftveiene, bør slutte å røyke fordi røyking øker risikoen for senere utvikling av lungekreft. 

Strålebehandling mot mageregionen kan på sikt gi ulike former for tarmbesvær som bør utredes dersom det vedvarer.

Etter strålebehandling mot brystet er det økt risiko for sykdom i hjerteklaffene og en lett økt risiko for hjertesykdom. Hos kvinner er risiko for brystkreft økt og de som har fått slik strålebehandling i ung alder, bør følges videre med årlig mammografi.

Se også informasjon i helsedirektoratets brosjyre om 

forebygging av mulige seneffekter etter strålebehandling for lymfekreft

Bivirkninger av strålebehandling

Normale celler kan bli påført kortvarige skader av kjemoterapi. De vanligste bivirkningene er tretthet, dårlig matlyst, kvalme, oppkast og hårtap. Disse plagene forsvinner når behandlingen er avsluttet. Håret vil da begynne å vokse ut igjen.

Kjemoterapi påvirker cellene i blodet som har med immunforsvaret å gjøre. Det gjør deg mer mottakelig for infeksjoner fordi immunforsvaret er svekket. Slike infeksjoner kan bli svært alvorlige og du vil få nøye instruksjon om hva du skal gjøre hvis du får feber i behandlingsperioden.

Menn risikerer i en viss utstrekning å bli sterile som følge av behandlingen. Det er mulig for mannen å fryse ned sæd med tanke på kunstig befruktning på et senere tidspunkt.

På lengre sikt medfører kjemoterapi en liten økt risiko for å få leukemi (blodkreft og andre krefttyper). Hjerte- og/eller lungesykdom kan også oppstå etter å ha blitt behandlet med kjemoterapi.

Bivirkninger av kjemoterapi

I de aller fleste tilfellene utgjør kjemoterapi den viktigste del av behandlingen. Som ved Hodgkins sykdom gis det ulike typer kjemoterapibehandling. Non-Hodgkin lymfom er samlebetegnelse for en lang rekke ulike typer lymfekreft og derav finnes en lang rekke ulike behandlingsregimer.

Intensiteten av behandlingen avhenger av stadium, celletype, alder, lokalisasjon av sykdommen i andre organer samt tilstedeværelse av faktorer som øker alvorlighetsgraden av sykdommen. Noen vil derfor kunne få relativt mild kjemoterapibehandling, mens andre vil få svært intens behandling som ved leukemi. Bivirkningene vil derfor også være individuelle. Ved saktevoksende non-Hodgkin lymfom kan det i noen tilfeller være best å avvente behandling til sykdommen gir symptomer.

I mange tilfeller av non-Hodgkins lymfom vil det være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet kjemoterapi. Prinsippene for strålebehandlingen vil stort sett være de samme som for Hodgkins sykdom, men strålefeltene vil oftest være noe mindre. Fordi non-Hodgkins lymfom er svært uensartet, gir det seg utslag i overlevelsesstatistikker som varierer fra 25 til 80-90 prosent.

Behandling av Non-Hodgkins lymfom

HMAS anvendes i utvalgte tilfeller både ved Hodgkin og non-Hodgkin lymfom. Behandlingsprinsippet er basert på å øke behandlingsdosene betydelig i forhold til ordinære doser av kjemoterapi, eventuelt kombinert med høyvolt helkroppsbestråling. De høye dosene og bestrålingen vil slå ut beinmargsfunksjonen slik at en utvikler beinmargssvikt med svært redusert immunforsvar og økt blødningstendens som resultat.

På forhånd er det hentet ut stamceller fra blod eller beinmarg. Stamcellene fryses ned og lagres inntil bruk. Etter høydose behandlingen, tines de lagrede stamcellene og føres så tilbake i blodet ved en intravenøs transfusjon. Cellene finner tilbake til og slår seg ned i beinmargen. De begynner å dele seg og danner etter hvert ny beinmarg. Behandlingen er tøff og medfører betydelige bivirkninger og seneffekter.