Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Løsning av plakk

Blodpropp i leggen (DVT)

Blodpropp i lungene (lungeemboli)

Marevan og vitamin K i matvarer

Vil du vite mer

Blodpropptendens

Ulike blodsykdommer

Blod

NHI.no

Det finnes mange ulike årsaker til økt trombosetendens, blant annet en rekke medfødte tilstander. Noen av de viktigste medfødte årsakene er tilstander som øker risikoen for blodpropp: 

 antitrombin-III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel og 

. I tillegg finnes det en rekke andre medfødte disposisjoner.

Ikke-arvelige forhold som øker risikoen for blodpropp, er blant annet store kirurgiske inngrep, langvarig sengeleie, kreftsykdommer, store skader, bruk av p-pille og svangerskap.

Det er summen av risikofaktorene som er mest bestemmende for risikoen for å utvikle trombose. Derfor er det viktig at personer som har én risikofaktor, forsøker å unngå de andre. For eksempel bør kvinner ikke bruke p-pille de siste fire til seks ukene før operasjoner.

Blodpropper er forholdsvis vanlige tilstander, særlig hos eldre.

 Det er derfor først og fremst når unge, friske mennesker får blodpropp, eller når en person får blodpropp gjentatte ganger, at man mistenker at vedkommende er ekstra disponert for å få trombose.

Hva betyr økt trombosetendens?

I motsetning til blodpropp i venene, kan propper i arteriene (de karene som fører blodet fra hjertet og ut i kroppen) gi hjerteinfarkt, hjerneslag og koldbrann i beina. De risikofaktorene som er omtalt ovenfor vedrørende venøse tromber, har bare en underordnet betydning for de arterielle tilstandene hvor åreforkalkning (aterosklerose) er viktigste årsak.

De arvelige tilstandene som øker blodpropprisikoen, kan påvises ved hjelp av blodprøver. Det kan være viktig å påvise disse tilstandene, blant annet for å velge riktig behandling. Det er kun aktuelt å ta slike prøver hos pasienter som har hatt blodpropp en eller flere ganger, eller som har hatt uforklarlige blodpropper eller blodpropper på uvanlige steder på kroppen.

Diagnostikk

Personer som får dyp venetrombose, får vanligvis behandling med en blodproppløsende medisin rett inn i blodårene eller i sprøyte under huden den første uken. Deretter er det vanlig å bruke tabletter med blodfortynnende medisin (Marevan

) i tre til seks måneder. For personer som har hatt blodpropp to eller flere ganger, ga man tidligere langvarig 

en ny type blodfortynnende medisin (NOAC)

 som kan tas som tabletter, og som ikke krever jevnlige INR-kontroller slik som med Marevan.

Behandling

De arvelige tilstandene eller disposisjonene kan ikke fjernes. Det er sjelden hensiktsmessig å gi forebyggende behandling til personer som aldri har hatt blodpropp. Derimot kan forebyggende behandling med NOAC være aktuelt dersom du har hatt gjentatte blodpropper, spesielt dersom en av de arvelige tilstandene er påvist. 

Kvinner med arvelig trombosetendens bør ikke bruke prevensjonsmidler som inneholder østrogen, det vil si kombinasjons-p-piller, vaginalring eller p-plaster. Minipille er et godt alternativ, det er ikke holdepunkter for at rene gestagenpreparater som minipiller, øker tromboserisikoen. Både vanlig kopperspiral og hormonspiral kan brukes. Kvinner med økt tromboserisiko bør heller ikke bruke hormonell medisin mot overgangsplager.

I forbindelse med kirurgiske inngrep og hos tannlege er det ofte anbefalt å bruke forebyggende behandling. Dette gjelder også ved langvarig sengeleie. I slike situasjoner bør du drøfte problemstillingen med lege.

Forebygging

Trombofili

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25724822[uid]

Moll S. Thrombophilia: clinical-practical aspects. J Thromb Thrombolysis. 2015 Apr;39(3):367-78. doi: 10.1007/s11239-015-1197-3. PMID: 25724822. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK538251/

Senst B, Tadi P, Basit H, Jan A. Hypercoagulability. StatPearls (Internet). Last Update: August 22, 2023. 

Roberts LN, Arya R. Hypercoagulable state. BMJ Best Practice, last updated 10 Feb 2023. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Br J Haematol[ta]+AND+149[vol]+AND+209[page]

Baglin T, Gray E, Greaves M, et al; British Committee for Standards in Haematology. Clinical guidelines for testing for heritable thrombophilia. Br J Haematol. 2010;149:209-220. 

Pintao MC, Ribeiro DD, Bezemer ID, et al. Protein S levels and the risk of venous thrombosis: results from the MEGA case-control study. Blood 2013; 122: 3210-9 

Cushman M, O'Meara ES, Folsom AR, Heckbert SR. Coagulation factors IX through XIII and the risk of future venous thrombosis: the Longitudinal Investigation of Thromboembolism Etiology. Blood 2009; 114: 2878. 

--&gt; https://www.noklus.no/helsepersonell-utenfor-sykehus/ressursbank-for-leger-og-annet-helsepersonell/anbefalte-analyser-ved-ulike-kliniske-problemstillinger/

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Anbefalte analyser ved ulike kliniske problemstillinger. Siden besøkt 01.10.2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+105[vol]+AND+377[page]

Mount HR, Rich M, Putnam MS. Recurrent Venous Thromboembolism. Am Fam Physician. 2022;105(4):377-385. 

Lidegaard Ø, Nielsen LH, Skovlund CW, et al. Risk of venous thromboembolism from use of oral contraceptives containing different progestogens and oestrogen doses: Danish cohort study, 2001-9. BMJ 2011; 343: d6423. 

Journal of the American Medical Association

Christiansen SC, Cannegieter SC, Koster T, Vandenbroucke JP, Rosendaal FR. Thrombophilia, clinical factors, and recurrent venous thrombotic events. JAMA 2005; 293: 2352-61. 

Blodpropptendens: Diagnostikk

Vil du vite mer