Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hypereosinofile syndromer: Diagnostikk

Innhold i artikkelen

Tilstanden starter ofte i det stille og eosinofili oppdages ofte tilfeldig ved at en blodprøve viser at det foreligger et høyt antall eosinofile celler i blodet. Ved fravær av andre mulige forklaringer bør man tenke på hypereosinofilt syndrom.

Annonse

Hos noen pasienter kan imidlertid sykdomsdebuten være alvorlig og livstruende som følge av rask utvikling av komplikasjoner fra hjerte eller nervesystem. Når først symptomer foreligger, dreier det seg ofte om slapphet, hoste, tungpusthet, muskelsmerter, angioødem, utslett, feber, netthinneskader.

Blodprøver med telling av de ulike typer hvite blodlegemer er avgjørende for å påvise høyt antall eosinofile celler. Blodprøven troponin vil kunne fortelle om det foreligger skade på hjertet. Andre prøver som tas ved mistanke om tilstanden, er leverfunksjonsprøver, EKG, ekkokardiografi, lungefunksjonsundersøkelser og eventuelt vevsprøver fra ulike organ.

I de tilfeller utredningen bekrefter at det foreligger hypereosinofilt syndrom, vil en rekke andre spesialundersøkelser være aktuelle å utføre.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hypereosinofile syndromer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Roufosse F, Klion AD, Weller PF. Hypereosinophilic syndromes: Clinical manifestations, pathophysiology, and diagnosis. UpToDate, last updated Jul 22, 2022. UpToDate
  2. Valent P, Klion AD, Horny HP, et al. Contemporary consensus proposal on criteria and classification of eosinophilic disorders and related syndromes. J Allergy Clin Immunol 2012; 130:607. PubMed
  3. Hasselbalch HC, Larsen EP, Gerlach Øgard C. Hypereosinofilt syndrom. Lægehåndbogen, sist oppdatert 30.10.2018.
  4. Andersen CL, Vestergaard H, Nørgaard P, et al. Eosinofili - en oversigt med præsentation af nye aspekter vedrørende patogenese, sygdomsklassifikation og behandling. Ugeskrift for Læger 2009;171(45): 3256-62. PubMed
  5. Lefèvre G, Copin MC, Staumont-Sallé D, et al. The lymphoid variant of hypereosinophilic syndrome: study of 21 patients with CD3-CD4+ aberrant T-cell phenotype. Medicine (Baltimore) 2014; 93:255. PubMed
  6. Ogbogu PU, Bochner BS, Butterfield JH, et al. Hypereosinophilic syndrome: a multicenter, retrospective analysis of clinical characteristics and response to therapy. J Allergy Clin Immunol 2009; 124:1319. PubMed
  7. Polito MV, Hagendorff A, Citro R, et al. Loeffler's Endocarditis: An Integrated Multimodality Approach. J Am Soc Echocardiogr. 2020;33(12):1427-1441. PubMed
  8. Roufosse F, Klion AD, Weller PF. Hypereosinophilic syndromes: Treatment. UpToDate, last updated Nov 30, 2022. UpToDate
  9. Dispenza MC, Bochner BS. Diagnosis and Novel Approaches to the Treatment of Hypereosinophilic Syndromes. Curr Hematol Malig Rep. 2018;13(3):191‐201. doi:10.1007/s11899-018-0448-8 DOI
Annonse
Annonse