Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lymfesystemet

Lymfødem

Hudbetennelse (cellulitt)

Antibiotika

Blodforgiftning (sepsis)

Vil du vite mer

Lymfeårebetennelse (lymfangitt)

Ulike blodsykdommer

Blod

NHI.no

 utgjør et nettverk av kar, kjertler og organer spredt over hele kroppen. Hovedfunksjonen til lymfesystemet er å ta opp væske og protein fra vevene og rommene utenfor blodbanene. Lymfeårene har en enestående evne til å "suge opp" væske og proteiner som blodårene ikke er i stand til å hente opp. Lymfekanalene ligger dypt i huden parallelt til venene og har en rekke av klaffer som sikrer at væsken strømmer innover i kroppen. Lymfe dreneres via inngående lymfekar til de lokale lymfeknutene der lymfen filtreres. Derfra dreneres lymfen videre via lymfekar som til slutt tømmer seg i blodsirkulasjonen.

Hva er lymfeårene?

Lymfeårebetennelse, lymfangitt, er en betennelse i lymfekanalene som følge av en infeksjon som brer seg fra et betent sår og innover i retning av de lokale lymfeknutene. Mikroorganismer trenger inn i lymfekanalene og forårsaker en betennelse som sprer seg raskt innover i lymfebanen. I noen tilfeller kan årsaken være ikke-infeksiøs, f.eks. en allergisk reaksjon eller et insektstikk. Mulige sykdomsfremkallende mikroorganismer er bakterier, mykobakterier, virus, sopp og parasitter.

En lymfeårebetennelse kalles på folkemunne ofte "blodforgiftning". Det er ikke korrekt.

 Det er lymfebanene som er betente. Ubehandlet kan imidlertid en slik spredning av eksempelvis bakterier nå inn til blodsirkulasjonen, og da foreligger en blodforgiftning.

Hva er lymfeårebetennelse?

Lymfeårebetennelse oppstår oftest etter at mikroorganismer har trengt gjennom huden og invaderer lymfekarene og sprer seg mot de lokale lymfeknutene. Organismene kan invadere lymfekarene direkte gjennom et hudsår eller som en komplikasjon til en infeksjon i f.eks. hånden eller foten.

Hos individer med normal immunitet er den vanligste mikrobiologiske årsaken gruppe A betahemolytiske streptokokker, eventuelt noen ganger også bakterien 

. Hos immunsvekkede individer kan også gram-negative organismer gi lymfeårebetennelse. Forøvrig kan en lang rekke virus og bakterier forårsake akutt lymfeårebetennelse.

I noen tilfeller kan skader eller feil på lymfebanene føre til opphopning av protein og væske i vevet, noe som gir 

 og stiv hud, noe som disponerer for inntrengning av mikroorganismer.

Årsaker

Lymfeårebetennelse kan presentere seg på ulike måter. Det foreligger som regel en perifer hudskade eller infeksjon langt nede i foten eller armen, f.eks. som følge av en soppinfeksjon mellom tærne eller en 

 i foten fra et gnagsår. Symptomer og tegn kan variere, men typisk er røde striper i huden, smerte og rask spredning i retning de regionale lymfeknutene som er opphovnede. Unntaksvis foreligger knuteaktige hevelser langs forløpet til lymfebanene (nodulær lymfangitt). Kroppslige symptomer kan forekomme i form av feber, muskelsmerter, hodepine.

Diagnosen stilles i de fleste tilfeller ut fra en typisk sykehistorie og funn der det foreligger en rød stripe i huden fra et sår eller betennelse og i retning de lokale lymfeknutene. Vanligvis er andre prøver og undersøkelser unødvendige, men det kan være nyttig at legen tar en bakterieprøve fra såret. Da vil man i løpet av noen dager få vite hvilken type bakterier som er årsaken, slik at om behandlingen ikke virker slik den skal, kan den bli mer presis.

Diagnostikk

Målet med behandlingen er å eliminere de bakteriene som er årsak til betennelsen med bruk av 

. I Skandinavia er den dominerende årsaken streptokokker, eventuelt stafylokokker, som responderer godt på penicillinbehandling. Ved eksotiske tilfeller av lymfeårebetennelse - oppstått i tropiske områder - bestemmes behandlingen av den mikrobiologiske årsaken.

Om mulig, hev og immobiliser det angrepne området for å redusere hevelse, smerte og spredning av infeksjon.

Den medikamentelle behandlingen vil i de fleste tilfeller være penicillin som tas i 7 til 10 dager. Ved penicillinallergi eller mistanke om resistente bakterier velges et mer hensiktsmessig antibiotikum.

Dersom det foreligger en byll der tilstanden startet, bør denne åpnes og tømmes.

Behandling

En lymfeårebetennelse kan spre seg raskt i løpet av få timer. Ubehandlet eller forsinket behandling kan føre til at bakterien kommer over i blodet og det kan oppstå 

Prognosen for en ukomplisert lymfeårebetennelse er god, og antibiotikaregimene er effektive i mer enn 90 prosent av tilfellene. Ubehandlet kan tilstanden noen ganger føre til død.

Prognose

Lymfangitt

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Lymphangitis

Spelman D. Lymphangitis. UpToDate, last updated Nov 20, 2023. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Am Board Fam Med[ta]+AND+29[vol]+AND+808[page]

Cohen BE, Nagler AR, Pomeranz MK. Nonbacterial Causes of Lymphangitis with Streaking. J Am Board Fam Med. 2016;29(6):808-812. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+92[vol]+AND+474[page]

Ramakrishnan K, Salinas RC, Agudelo Higuita NI. Skin and Soft Tissue Infections. Am Fam Physician. 2015;92(6):474-483. 

Lymfeårebetennelse (lymfangitt): Diagnostikk

Vil du vite mer