Demens, utvikling: Vanskelig atferd

Det skaper problemer hvis pasienten mister døgnrytmen og gjør natt om til dag. I slike tilfeller blir det viktig å unngå at pasienten sover for mye om dagen. For pårørende kan det bli strevsomt hvis pasienten begynner å ringe flere ganger om natten. 

Nattesøvnen hos personer med demens kan av og til bedres i en kort periode med milde sovemidler. Men effekten av behandlingen avtar over tid, og det forekommer alvorlige bivirkninger (for eksempel forvirring, fall og bruddskader). Nasjonal faglig retningslinje om demens fraråder sovemedisiner som benzodiazepiner og/eller z-hypnotika som behandling mot søvnvansker. 

Det er vanskelig å forholde seg til formålsløs vandring, forstyrrelser av medmennesker (naboer, annen beboer på sykehjem), pasienter som forlater hjemmet uten å finne tilbake igjen, støyende atferd (ofte roping) og utagerende, noen ganger voldelig atferd. Ved voldelig atferd er sikkerhet øverste prioritet. I ytterste konsekvens kan det bety bruk av tvang. Det finnes tydelige prosedyrer, lover og regler å forholde seg til ved slike tilfeller.

I de fleste tilfellene derimot er atferden helt ufarlig og kan håndteres på enkel måte. Det hender at atferden skyldes dårlig hørsel, smerter, infeksjoner, hallusinasjoner eller vannlatingsproblemer. I andre tilfeller finnes det miljøfaktorer som hovedårsak.

Behandling av vanskelig atferd ved demens forutsetter alltid en grundig utredning og en kontinuerlig evaluering av tiltak. Det er viktig å lete etter mulige årsaker til atferden som kan behandles eller modifiseres.

I en overgangsperiode kan det være nødvendig å gi beroligende legemidler. Men slike legemidler kan ha mange bivirkninger og det er viktig at de doseres lavt og at man ikke behandler lenger enn nødvendig.

Ikke-medikamentell behandling som miljøtiltak, musikkterapi, personsentret omsorg, m.m. anses som førstevalg mot vanskelig atferd og bør videreføres, selv om medikamentell behandling blir nødvendig.