Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Epilepsi, oversikt

Epilepsi

Epilepsi, årsaker

Epilepsi, utredning

Epilepsi, varianter

Akutte epileptiske anfall

Epilepsi, egenbehandling

Epilepsi og svangerskap

Epilepsi, førerkort

Epilepsi hos barn

Vil du vite mer

Epilepsi og rehabilitering

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Nakken KO, Brodtkorb E, Koht J. Epilepsi og rehabilitering. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 309-12. 

Rundt 0,7 prosent av befolkningen i Norge har epilepsi, det vil si ca. 37 000 personer. Forekomsten er høyest blant de yngste og de eldste. Pasientene er svært forskjellige. Mens enkelte kun har noen få anfall i en kort periode, kan andre ha en invalidiserende anfallssituasjon gjennom hele livet. I tillegg til ulike typer anfall har mange pasienter andre problemer av forskjellig karakter, for eksempel angst, depresjon eller hukommelsesproblemer. De kan føle seg ensomme og sosialt isolerte. Sykdommen kan medføre problemer med arbeidsledighet.

Epilepsi kan dessuten være et tilleggsproblem ved en rekke andre hjernelidelser og kan komplisere rehabiliteringen av disse. Med våre nåværende antiepileptika (forebyggende medisiner mot epilepsi) oppnår cirka to tredjedeler av personene med nyoppstått epilepsi anfallsfrihet. Hos mange av de som fortsatt har anfall, kan det oppnås en akseptabel anfallskontroll.

Til tross for at det de siste 20 årene har kommet en rekke nye antiepileptika på det norske markedet, er anfallene fortsatt vanskelig å få under kontroll hos en liten del av pasientene. Generaliserte epilepsier lar seg vanligvis lettere kontrollere med medikamenter enn former for epilepsi som er relatert til et begrenset område i én hjernehalvdel (fokale epilepsier).

Med så store variasjoner i epilepsiens ytringsform, alvorlighetsgrad og tilleggsproblemer, er rehabiliteringsbehovet hos pasientene tilsvarende svært forskjellig. Behovene endrer seg også hos den enkelte pasient over tid, særlig i forbindelse med overgang fra barndom til ungdom og i ulike faser av det voksne liv.

Målet med all rehabilitering er å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Hos epilepsipasienter kan det være vanskelig å definere en klar start og slutt på rehabiliteringsprosessen, og for mange må den ses i et livsløpsperspektiv.

Til grunn for rehabiliteringsprosessen må det ligge en plan som tar utgangspunkt i hva som representerer livskvalitet for den enkelte pasient samt definerer hvilke tiltak som må iverksettes, til hvilken tid og av hvem. Individuell plan er et verktøy for å se pasientens behov under ett i rehabiliteringsprosessen.

Målet med epilepsibehandlingen er å gjøre pasienten anfallsfri uten sjenerende bivirkninger. Ofte må man imidlertid nøye seg med å finne frem til den medikamentelle behandlingen som gir den beste balansen mellom anfallsreduserende effekt og bivirkninger. Dette fordrer en tett oppfølging og en god allianse mellom behandler og pasient.

Pasientene må lære seg å leve med begrensningene som sykdommen medfører, men likevel leve aktive liv. Dette forutsetter god innsikt i egen sykdom. Det er et mål å utvikle pasientens mestringsevne med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser.

Målet med rehabilitering

Epilepsi opptrer gjerne i en fase av livet som gjør at fremtidsplaner må forandres. Å bli hemmet i valg av yrke er vanlig, og noen må gi opp fritidsaktiviteter. Mange pasienter må hjelpes til å se at de fortsatt har en rekke muligheter, ikke bare begrensninger, og det er stort behov for støtte i den reorienteringsprosessen som ofte følger i kjølvannet av diagnosen. Pasientene oppfordres til å melde seg inn i Epilepsiforbundet, som arbeider for å bedre hverdagen til personer med epilepsi.

Jevnlige kontroller hos behandlende lege er viktig også hos pasientene som oppnår anfallsfrihet eller akseptabel anfallskontroll med antiepileptika. De fleste pasienter tilhører denne gruppen og bør ha minst én rutinekontroll hvert år. Ulike epilepsisyndromer kan arte seg på flere forskjellige måter. Kontrollen inkluderer vanligvis en samtale om anfall, eventuelle medikamentbivirkninger, muligheter/behov for endring av medikasjonen, psykososiale, pedagogiske, familiære eller yrkesmessige problemer, samt førerkortspørsmål hos ungdommer og voksne. Både det medisinske og det tverrfaglige behovet må i så måte vurderes.

Mange pasienter blir raskt anfallsfrie og lever normale liv med små rehabiliteringsbehov. Selve anfallene kan likevel bare være en liten del av problemkomplekset. Andre epilepsirelaterte utfordringer kan være minst like vanskelige å mestre. Noen barn og unge med epilepsi blir kanskje litt overbeskyttet av sine pårørende. Derved kan ungene miste verdifull sosial trening, noe som ofte er nødvendig for å mestre voksenlivet.

Andre kan oppleve stigmatisering eller diskriminering. For å fange opp og avhjelpe slike tilleggsproblemer er det helt nødvendig med et tett og godt samarbeid mellom helsetjenestene. Epilepsisykepleiere ved barneavdelinger eller nevrologiske avdelinger kan være nyttige bindeledd mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.

Mange pasienter som til tross for god behandling fortsatt har hyppige anfall, trenger en mer omfattende, tverrfaglig og helhetlig rehabilitering og behandling.

Ulike rehabiliteringstiltak

Personer med epilepsi oppfordres til å skaffe seg oppdatert kunnskap om sykdommen. Det er viktig å ikke la sykdommen styre livet. Mange selvpålagte, men unødvendige restriksjoner i levesettet kan ofte unngås. En del pasienter er eksempelvis redde for at fysisk aktivitet kan fremkalle anfall. Bortsett fra ekstrembelastninger og visse risikoaktiviteter der et plutselig anfall kan medføre alvorlige konsekvenser, er denne frykten som oftest uten grunn.

Fordommer og stigmatisering må møtes med forståelse og bør motvirkes. I frykt for å bli avvist og utelukket, velger mange å holde diagnosen skjult. Engstelsen for å bli «avslørt» kan resultere i betydelig psykologisk belastning, noe som igjen kan senke terskelen for anfall. Mange kan bedre sin egen anfallskontroll ved å unngå eller redusere anfallsutløsende faktorer, som f.eks. vedvarende stress, søvnmangel, store mengder alkohol og medisinforglemmelse.

Hva kan du gjøre selv?

Det finnes rehabiliteringstilbud både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Ved behov for mer spesialiserte tilbud, kan rehabilitering i spesialisthelsetjenesten være aktuell. Første del av rehabiliteringen starter gjerne på lokalsykehuset eller ved 

. Dessuten finnes det rehabiliteringsinstitusjoner i Norge for pasienter med alvorlig epilepsi, for eksempel 

Seksjon for voksenepilepsi og rehabilitering

 ved Jaren på Hadeland. Rehabiliteringstelefonen (kontakt se under) gir informasjon og veiledning om aktuelle tilbud innen habilitering og rehabilitering i den helseregionen pasienten bor i. 

Rehabiliteringsinstitusjoner

--&gt; https://epilepsibehandling.no/

Epilepsibehandling (SSE/OUS). Kunnskapsbasert retningslinje. Sist oppdatert 24.10.2022. Siden lest 01.03.2023. 

--&gt; https://nevrologi.legehandboka.no/handboken/sykdomsgrupper/epilepsi/sykdommer-og-symptomer/epilepsi

Nakken KO, Lossius M, Landmark CJ, et al.: Epilepsi. NEL Nevrologi. Sist oppdatert 31.05.2022. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28276060[uid]

Fisher RS, Cross JH, French JA et al. Operational classification of seizure types by the International League Against Epilepsy: Position Paper of the ILAE Commission for Classification and Terminology. Epilepsia 2017; 58: 522 - 30. Pmid: 28276060 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.17.0894

Henning O, Nakken KO. Ny klassifikasjon av epileptiske anfall. Tidsskr Nor Legeforen 2017. doi:10.4045/tidsskr.17.0894 

Syvertsen M, Nakken KO, Edland E et al. Prevalence and etiology of epilepsy in a Norwegian county – A population based study. Epilepsia 2015; 56: 699-706. PMID 25810072. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Acta Neurol Scand [ta]+AND+116[vol]+AND+307[page]

Svendsen T, Lossius MI, Nakken KO. Age-specific prevalence of epilepsy in Oppland County, Norway. Acta Neurol Scand 2007; 116: 307-11 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0454

Syvertsen M, Koht J, Nakken KO. Forekomst av epilepsi i de nordiske landene.Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1641-5 doi: 10.4045/tidsskr.15.0454 

Marson A, Maguire M, Ramaratnam S. Epilepsy. Clinical Evidence, June 2009. 

Forsgren L, Beghi E, Oun A, et al. The epidemiology of epilepsy in Europe - a systematic review. Eur J Neurol 2005; 12: 245-53. 

Sander JW. The epidemiology of epilepsy revisited. Curr Opin Neurol 2003; 16: 165-70. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26325130[uid]

Rao VR, Lowenstein DH. Epilepsy. Curr Biol 2015; 25(17): R742-6. pmid:26325130 

Blümcke I. Neuropathology of focal epilepsies: a critical review. Epilepsy Behav 2009; 15(1):34. PMID 19248840 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25324864[uid]

Chung S. Febrile seizures. Korean J Pediatr 2014; 57(9): 384-95. pmid:25324864 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24304433[uid]

Pavlidou E, Panteliadis C. Prognostic factors for subsequent epilepsy in children with febrile seizures. Epilepsia 2013; 54(12): 2101-7. pmid:24304433 

Christensen J, Pedersen MG, Pedersen CB, et al. Long term risk of epilepsy after traumatic brain injury in children and young adults: a population based cohort study. Lancet 2009; Mar 28;373(9669):1105-10. doi: 10.1016/S0140-6736(09)60214-2. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24730690[uid]

Fisher RS, Acevedo C, Arzimanoglou A, et al. ILAE official report: a practical clinical definition of epilepsy. Epilepsia. 2014; Apr;55(4): 475-82. pmid:24730690 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28017581[uid]

Oto MM. The misdiagnosis of epilepsy: Appraising risks and managing uncertainty. Seizure. 2017 Jan;44:143-146. Epub 2016 Dec 6. PMID: 28017581. 

Duncan JS, Sander JW, Sisodiya SM, Walker MC. Adult epilepsy. Lancet 2006; 367: 1087-100. 

Haver B. Fra syk lege til vanskelig pasient. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 373-5. 

Zaidi A, Clough P, Cooper P, et al. Misdiagnosis of epilepsy: many seizure-like attacks have a cardiovascular cause. J Am Coll Cardiol 2000; 36; 181-4. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=11826782[uid]

Herigstad A, Michler RP, Sand T, Todnem K. EEG after sleep deprivation in patients with suspected epilepsy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 Nov 30;121(29):3387-90. Norwegian. PMID: 11826782 

Sander JW. The use of antiepileptic drugs - principles and practice. Epilepsia 2004; 45 (suppl 6); 28-34. 

Gjerstad L, Taubøll E. Hva er epilepsi?. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1359-61. 

Glauser T, Ben-Menachem E, Bourgeois B, Cnaan A, Chadwick D, Guerreiro C, Kalviainen R, Mattson R, Perucca E, Tomson T. ILAE treatment guidelines: evidence-based analysis of antiepileptic drug efficacy and effectiveness as initial monotherapy for epileptic seizures and syndromes. Epilepsia 2006; 47: 1094-120. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=21511198[uid]

Perucca E, Tomson T. The pharmacological treatment of epilepsy in adults. Lancet Neurol. 2011 May;10(5):446-56. Review. PMID: 21511198 

Sander JW and Bell GS. Reducing mortality: an important aim of epilepsy management. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2004; 75: 349-51. 

Birbeck GL, Hays RD, Cui X, et al. Seizure reduction and quality of life improvements in people with epilepsy. Epilepsia 2002; 43: 535-8. 

Nakken KO. Bør personer med epilepsi drive fysisk aktivitet?. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3051-3. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1111/epi.13261

Capovilla, G., Kaufman, K. R., Perucca, E., Moshé, S. L. and Arida, R. M. (2016), Epilepsy, seizures, physical exercise, and sports: A report from the ILAE Task Force on Sports and Epilepsy. Epilepsia, 57: 6–12. doi: 10.1111/epi.13261 

Krumholz A, Wiebe S, Gronseth GH, et al. Evidence-based guideline: Management of an unprovoked first seizure in adults. Neurology 2015; 84: 1705-13. doi:10.1212/WNL.0000000000001487 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=9459646[uid]

Hauser WA, Rich SS, Lee JR, Annegers JF, Anderson VE. Risk of recurrent seizures after two unprovoked seizures. N Engl J Med 1998; 12: 429 - 34. PMID: 9459646 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35363878[uid]

Nevitt SJ, Sudell M, Cividini S, et al. Antiepileptic drug monotherapy for epilepsy: a network meta-analysis of individual participant data. Cochrane Database Syst Rev. 2022 Apr 1;4(4):CD011412. doi: 10.1002/14651858.CD011412.pub4. PMID: 35363878 

--&gt; http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/nevrologi/epilepsi

Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. Aaberg KM, Ramm-Pettersen A, Gerstner T et al. Epilepsi. Revidert 2016; Siden besøkt 27.8.2018. 

Bråthen G. Alkohol og epilepsi. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1536-8. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=15758038[uid]

Téllez-Zenteno JF, Dhar R, Wiebe S. Long-term seizure outcomes following epilepsy surgery: a systematic review and meta-analysis. Brain. 2005 May;128(Pt 5):1188-98. Epub 2005 Mar 9. PMID: 15758038. 

Panebianco M, Rigby A, Weston J, Marson AG. Vagus nerve stimulation for partial seizures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD002896. DOI: 10.1002/14651858.CD002896.pub2. 

DeGiorgio CM, Soss J, Cook IA, et al. Randomized controlled trial of trigeminal nerve stimulation for drug-resistant epilepsy. Neurology 2013 Feb 26;80(9):786-91. doi:10.1212/WNL.0b013e318285c11a. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28871763[uid]

Kverneland M, Molteberg E, Haavardsholm KC, Pedersen S, Ramm-Pettersen A, Nakken KO. Dietary therapy for epilepsy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Sep 4;137(16). Review. English, Norwegian. PMID: 28871763 

Cheuk DK, Wong V. Acupuncture for epilepsy. Cochrane Database Syst Rev. 2014 May 7;5:CD005062. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29511052[uid]

Stockings E, Zagic D, Campbell G, et al. Evidence for cannabis and cannabinoids for epilepsy: a systematic review of controlled and observational evidence. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2018; Mar 6: pii: jnnp-2017-317168. pmid:29511052 

Kvan E, Narum S. P-piller med forlenget syklus - et fremskritt?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2202-3. 

Couldridge L, Kendall S, March A. A systemativ overview - a decade of research. The indormation and councelling needs of people with epilepsy. Seizure 2001; 10: 605-14. 

Smed A, Sahlholdt L, Olesen P. Psykosociale konsekvenser af epilepsi. Ugeskr Læger 2004; 166: 3922-4. 

Nakken KO, Taubøll E. Bone loss associated with use of antiepileptic drugs. Expert Opin Drug Saf 2010; 9: 561-71. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26813818[uid]

Aurlien D, Olsen TR, Taubøll E, Gjerstad L, Lossius MI, Nakken KO. Sudden unexpected death in epilepsy (SUDEP).Tidsskr Nor Laegeforen. 2016; Jan 26;136(2) pmid:26813818 

Ficker DM, So EL, Shen WK et al. Population-based study of the incidence of sudden unexplained death in epilepsy. Neurology 1998; 51: 1270 – 4. PMID 9818844 

Wolf P. Aktuelle problemer i epilepsibehandlingen. Ugeskr Læger 2004; 166: 3907. 

Christensen J, Vestergaard M, Mortensen PB, Sidenius P, Agerbo E. Epilepsy and risk of suicide: a population-based case-control study. Lancet Neurol 2007; 6: 693-8. 

Erdal J, Sabers A. Fertilitet, kontraception og graviditet hos patienter med epilepsi. Ugeskr Læger 2004; 166(44): 3925-9. PMID 15554203 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26318519[uid]

Viale L, Allotey J, Cheong-See F, et al. Epilepsy in pregnancy and reproductive outcomes: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2015; 386(10006): 1845-52. pmid:26318519 

Nakken KO, Lillestølen KM, Taubøll E, Engelsen B, Brodtkorb E. Epilepsi og svangerskap - medikamentbruk, anfallskontroll og komplikasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2507-10. 

Bjørk MH, Veiby G, Reiter SC, et al. Depression and anxiety in women with epilepsy during pregnancy and after delivery: A prospective population-based cohort study on frequency, risk factors, medication, and prognosis. Epilepsia 2015; 56: 28-39. doi:10.1111/epi.12884 

Gaitatzis A and Sander JW. The mortality of epilepsy revisited. Epileptic Disord 2004; 6: 3-13. PMID 15075062. 

Gaitatzis A, Johnson AL, Chadwick DW, et al. Life expectancy in people with newly diagnosed epilepsy. Brain 2004; 127: 2427-32. PMID 15371287. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=17888074[uid]

Lossius MI, Hessen E, Mowinckel P, et al. Consequences of antiepileptic drug withdrawal: a randomized, double-blind study (Akershus Study). Epilepsia 2008; 49(3): 455-63. pmid:17888074 