Førerkort og yrkesvalg ved epilepsi

Personer som er rammet av et eller flere epileptiske eller epilepsilignende anfall, oppfyller ikke helsekravene til førerkort i en viss tidsperiode etter det siste anfallet. Det finnes forskjellige krav til tidsperioden med anfallsfrihet, som er ulike for de forskjellige førerkortklassene. For detaljer, se Helsedirektoratets førerkortveileder .

Yrkesbegrensninger

Personer som har epilepsi og er under god behandling med få eller ingen anfall, kan fungere utmerket i mange yrker. For deres og andres sikkerhet er det likevel noen yrker som de ikke kan velge. Dette gjelder hovedsakelig yrker der et anfall vil kunne få kritiske konsekvenser for vedkommende eller andre.

Det er også viktig å tenke på at de fleste anfallsforebyggende legemidler kan forårsake søvnighet og konsentrasjonsvansker. Yrker som krever høy oppmerksomhet og raske reaksjoner, kan det derfor være fornuftig å unngå.

Personer med aktiv epilepsi kan ikke utøve et yrke som medfører en umiddelbar risiko for personskader dersom et anfall skulle opptre, for eksempel å jobbe som sjåfør. Også blant personer med tidligere epilepsi eller ved økt risiko for krampetilstander på grunn av andre sykdommer, finnes det spesifikke restriksjoner. Disse personene kan for eksempel ikke bli flygere. 

Personer med epilepsi bør heller ikke betjene verktøy for tunge løft, motorsag eller maskiner der risikoen for å skade seg eller andre ved anfall er stor. Derfor er helsekravene strenge for eksempel for sjøfolk eller jernbaneansatte med sikkerhetstjeneste. Yrker som utsetter vedkommende for fare i høyde eller under vann, er også utelukket. Det er vanlig å bli fritatt for militærtjeneste ved epilepsi.

Førerkort

Epilepsi og kjøring av motorkjøretøy kan være en farlig kombinasjon. Dersom en person får et anfall under kjøring, er risikoen stor for påføring av skader.

Ved aktiv epilepsi er helsekrav til førerkort ikke oppfylt. Når anfallene er under kontroll, kan helseattest likevel gis, dersom spesifikke krav om anfallsfrihet, legevurdering og behandling er oppfylt.

Etter dokumentert anfallsfrihet i minst ett år, kan man be om å få uttalelse fra spesialist i nervesykdommer (nevrolog) om å få helseattest for førerkort i gruppe 1. Denne gruppen omfatter lettere klasser motorvogner (mopeder, motorsykler, personbiler, beltekjøretøy og traktorer). Attesten brukes vanligvis av allmennlege som del av undersøkelse ved førerkortattest. En eventuell behandling med anfallsforebyggende legemiddel må være i en stabil fase. Når man har fått både uttalelsen og helseattest, kan man søke om å få førerkort, eller om å få det tilbake. Dette må gjøres ett år av gangen inntil anfallsfrihet i minst fem år, for førerkortklasse 1. Når fastlegen har overtatt oppfølgingen etter avtale med nevrologen, kan også fastlegen uttale seg. Men det er krav om at fastlege konfererer med nevrolog angående helsekrav til førerkort for vedkommende.

Alle anfallsforebyggende medisiner kan medføre bivirkninger som påvirker oppmerksomheten, for eksempel søvnighet. Men etter å ha brukt samme medisin i samme dose over lengre tid og hatt god effekt av denne, vil kjøreevnen ofte ikke være påvirket.

Hvis behandling med et anfallsforebyggende legemiddel trappes opp eller ned, eller mens vedkommende holder på å gå over til et annet anfallsforebyggende legemiddel, er det ulovlig å føre motorkjøretøy. Nevrologen vil vurdere når behandlingen har kommet inn i en stabil fase, og når vedkommende kan få helseattest (igjen). 

For førerkort gruppe 2 og 3 (lastebil, minibuss, buss, drosje og utrykningskjøretøy) er det strengere krav ved epilepsi: Anfall må ikke ha forekommet, og medisiner som forebygger anfall skal ikke ha vært i bruk eller ansett nødvendig de siste ti årene. 

Et anfall med kramper eller bevissthetstap er ikke nødvendigvis epilepsi. Men slike anfall vil også medføre en periode med kjøreforbud. Dersom en fører er i tvil om kjøring kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å ikke kjøre og kontakte lege for legeundersøkelse.