Epilepsi og svangerskap

Det skjer store endringer i kroppen hos en gravid kvinne. Mengden av enkelte hormoner i kroppen økes enormt. Om lag femten til tjue prosent av kvinner med epilepsi kan oppleve en forverret og omtrent like mange får en bedret anfallssituasjon.  Det ses ingen endring i anfallskontroll hos rundt to tredjedeler av pasientene.

Anfallsforebyggende legemidler og graviditet

Hyppige anfall kan være skadelig for fosteret. Det er derfor viktig å forebygge anfall ved å bruke anfallsforebyggende medisin når det er behov for behandling. På den andre siden kan noen av disse typer legemidler i seg selv ha en uønsket innvirkning på fosteret.

Forskningen peker på at mange av de mest brukte anfallsforebyggende medisiner kan øke forekomsten av misdannelser noe. Forekomsten av fosterskader og misdannelser er noe høyere hos barn som er født av kvinner med epilepsi, sammenliknet med barn født av kvinner i den generelle befolkningen. Likevel har de fleste barn som er født av kvinner med epilepsi verken fosterskade eller misdannelse.

Hos kvinner som behandles med et anfallsforebyggende legemiddel, er det tryggeste valget ofte å fortsette behandlingen. Et av unntakene er behandling med legemidler som inneholder valproinsyre/valproat. Behandling med dette virkestoffet bør unngås brukt til behandling av kvinner som kan/vil bli gravid, gravide og ammende i utgangspunktet. Dersom helt nødvendig for anfallskontrollen kan legemiddelet likevel brukes i enkelttilfeller. Skadevirkningene av epileptiske anfall kan ofte være en større trussel for et foster enn skadene som enkelte anfallsforebyggende legemidler kan gi. Det anbefales å tilstrebe behandling med kun ett anfallsforebyggende legemiddel i laveste effektive dose, i stedet for kombinasjonsbehandling.

Planlegging av svangerskapet

For kvinner med epilepsi er det helt avgjørende med nøye planlegging av svangerskapet, slik at kroppen er så godt forberedt som mulig. Alle kvinner med epilepsi bør få tilbud om rådgivning før svangerskapet. 

De fleste misdannelsene skjer i løpet av de første ukene etter befruktningen, ofte før kvinnen selv vet at hun er gravid. God prevensjonskontroll er derfor viktig. Dersom kvinnen blir gravid uten at det er planlagt, er det svært viktig at hun snarest mulig oppsøker lege.

Aller helst bør planleggingen starte minst et halvt år i forveien. Ofte kan det være aktuelt å endre eller tilpasse anfallsforebyggende behandling i forkant av og eventuelt også under svangerskapet, noe som må skje i samråd med spesialist (nevrolog). 

Alle kvinner som ønsker å bli gravide, bør ta tilskudd av folsyre, et viktig vitamin. Generelle råd om folsyretilskudd til gravide finner du her. Kvinner med epilepsi anbefales å ta tilskuddet under hele svangerskapet. Folsyre reduserer risikoen for enkelte av de misdannelsene som anfallsforebyggende legemidler kan gi. Tilskuddet startes helst en måned før svangerskapet, eller så snart som praktisk mulig.

Vanlig dose er 0,4 mg folsyre daglig. Denne dosen bør tidobles (til 4 mg/dag) ved mulig eller usikker fosterskadelig effekt av det anfallsforebyggende legemiddelet som kvinnen bruker. Dersom høydose folsyretilskudd (4 mg daglig) gis, skal kvinnen fortsette med denne doseringen de tre første månedene av svangerskapet. Senere reduseres dosen til 0,4 mg daglig. For øvrig gjelder de vanlige kostrådene til gravide og ammende kvinner. 

Oppfølging

En kvinne som har epilepsi og som har blitt gravid, bør snarlig ta kontakt med legen som følger opp hennes tilstand. De aller fleste behandlingssteder i Norge har gode rutiner på hvordan kommune- og spesialisthelsetjenesten samarbeider for å oppnå at kvinnen og fosteret ivaretas på best mulig måte. 

På grunn av naturlige forandringer under svangerskapet kan konsentrasjon og fordeling av et anfallsforebyggende legemiddel i kroppen endres. Konsentrasjonsmålinger og dosetilpasninger kan være nødvendige. I tillegg til den vanlige oppfølgingen hos fastlege/jordmor planlegges det vanligvis flere forløpskontroller på fødepoliklinikken.

Fødsel

De aller fleste kvinner med epilepsi kan ha vanlig fødsel ved sitt lokale sykehus. Kvinner som har en mer komplisert form av epilepsi som medfører hyppige anfall, bør føde på et sykehus der nevrolog er tilgjengelig. Kvinnen bør ta med sin faste forebyggende anfallsmedisin i tilfelle den ikke er tilgjengelig på sykehusapoteket. Akutt anfallsmedisin (for eksempel diazepam som sprøyte) bør være i beredskap på fødestuen. 

Under selve fødselen bør stress reduseres så langt det lar seg gjøre. Alle vanlige former for smertelindring ved fødsel kan brukes. Legen vil vanligvis ha en forholdsvis lav terskel for å hjelpe fødselen med sugekopp eller tang dersom mor er utslitt, fosteret er stresset, eller fødselen stopper opp.

Barselperioden

Etter fødselen innlegges kvinnen vanligvis på en barselavdeling med mulighet for tilsyn og oppfølging, og der helsepersonell med kompetanse innen epilepsi er lett tilgjengelig. Hun bør helst ikke overflyttes til et pasienthotell. Om mulig, og spesielt når det var nødvendig å øke dosen av anfallsforebyggende medisin under svangerskapet, bør kvinnen ha tilsyn av nevrolog før hjemreise. Vanligvis bør dosen av kvinnens anfallsforebyggende legemiddel reduseres tilbake til den vanlige dosen før svangerskapet, i løpet av de første dagene etter fødselen.

Det nyfødte barnet vil bli undersøkt etter vanlige rutiner. Legen vil være særlig oppmerksom på sykdomstegn som man ser noe hyppigere hos barn fra mødre som behandles med anfallsforebyggende legemidler. 

Amming

Kvinner med epilepsi oppfordres til å amme, på samme måte som kvinner i den generelle befolkningen. Amming er ofte uproblematisk, selv om moren bruker et anfallsforebyggende legemiddel. Men det finnes unntak. Den endelige vurdering avhenger av type anfallsforebyggende medisin som kvinnen bruker og dens dosering. Dette er noe som med fordel kan avklares med nevrolog allerede ved planlegging av svangerskapet eller under én av de første kontrollene. 

Små mengder av medisinen vil komme over i morsmelken. Mengden som barnet tar opp i kroppen sin, er betydelig mindre en den barnet var utsatt for via blodsirkulasjonen før fødselen. Ved en del anfallsforebyggende legemidler er dette vanligvis ikke dette nok til å påvirke barnet, men det finnes visse unntak. I disse tilfellene vil mora og barnet ha behov for ekstra hjelp.

Problemene som kan oppstå, kan inndeles i tre hovedgrupper. Noen barn får abstinenssymptomer på grunn av at de etter fødselen plutselig får mindre av legemiddelet som mor har brukt under svangerskapet. Hos andre barn kan det oppstå en opphopning av legemiddelet på grunn av umoden nedbrytingsevne for enkelte legemidler de første tre levemånedene. Risikoen er økt hos for tidlig fødte barn. En annen mulig påvirkning av barnet er at det blir ekstra søvnig og døsig. Nyfødte som viser et unormalt atferd, bør raskt få tilsyn av kvalifisert helsepersonell.  

Sikkerhet

Forholdsreglene som en kvinne med epilepsi har vært vant til fra før, gjelder nå for to. Kvinnen bør alltid tenke på hva som kan skje skulle hun få et uventet anfall, og hvordan barnet kan sikres mot å falle ned eller annet uhell. Kvinnen kan for eksempel amme midt i dobbeltsengen eller på en madrass på gulvet. Når hun bader barnet sitt, bør også en annen voksen person som eventuelt kan hjelpe, være til stede. 

Konklusjon

Selv om noe av det som er sagt kan kanskje virke litt skremmende, er det viktig å huske at de aller fleste kvinner med epilepsi har normale svangerskap og føder friske barn. Det norske offentlige helsevesenet har gode rutiner for å gi mødrene og barna best mulig behandling og oppfølging, båder før, under og etter svangerskap. 

Paientinformasjon

Valproat veiledning for jenter - Felleskatalogen

Eplepsi og graviditet  -Epilepsiforbundet