Trigeminusnevralgi

Hva er trigeminusnevralgi?

Trigeminusnevralgi er anfall med intense, korte, skarpe, lynende eller gjennomborende smerter i deler av ansiktet som får nerveforsyningen fra ansiktets følenerve, trigeminusnerven - se figurene nedenfor. Trigeminusnerven består av tre grener, og smertene ved trigeminusnevralgi er vanligvis lokalisert til de grenene som forsyner områdene i midtre eller nedre del av ansiktet med følenerver (sensoriske grener). Tilstanden er vanligvis ensidig, men en til tre prosent har smerter på begge sider (dog ikke samtidig).

Sykdommen er sjelden, men forekomsten øker med alderen. Den rammer som regel personer over 50 år, og den forekommer noe hyppigere hos kvinner enn hos menn. Det antas å være 11 personer per 100.000 som har sykdommen. Tilstanden er sjelden hos personer under 40 år.

Årsak

I de fleste tilfeller har man ingen forklaring på årsaken til sykdommen. Anfallene skyldes en overfølsomhet i nerven, hvor berøringssignaler mistolkes og utløser kraftige smertereaksjoner i nervetrådene. Vedvarende trykk mot nerven fra en blodåre like ved avgangen fra hjernestammen inne i skallen kan være forklaringen på overfølsomheten. Nerven og dens blodforsyning kan komme i klem. Dette kan i sin tur føre til at nerven mister deler av sin beskyttende hylse (myelin). Dette kan føre til kortslutninger der impulser som ledes i nervens følefibre, kan "hoppe over " til nervefibre som fører smertesignaler og på den måte utløse smerteanfall.

Personer med multippel sklerose (MS) har økt risiko for å få tilstanden. Multippel sklerose er en demyeliniserende sykdom - der myelinskjeden "smuldrer opp". Det er likevel kun rundt to prosent av dem med trigeminusnevralgi som også har MS. 

Symptomer

Vanligvis er smertene ensidige. Typiske symptomer er kraftige, lynende smerter av ett til to sekunders varighet, men de kan vare opptil to minutter. De områdene som oftest blir rammet, er partiet over nesen og kinnet, og over underkjeven. Anfallene kan utløses opptil 100 ganger daglig, og de kan utløses av å tygge, snakke, pusse tenner, kald vind, ved å berøre visse områder av ansiktet eller munnen (triggersoner). Andre ganger oppstår smerteanfallet uten utløsende årsak. Smerteanfallene kan medføre ufrivillige grimaser. Smertene forekommer sjelden under søvn.

Tilstanden har et svært variabelt forløp. I perioder kan man være ille plaget med meget hyppige anfall. I andre perioder er man helt uten anfall i lengre tid, opptil år. 

Diagnostikk

Diagnosen kan fastslås på grunnlag av sykehistorien. Symptomene er svært typiske.

MR-undersøkelse av hjernen er aktuelt for å se om noe trykker på nerven. Også målinger av den elektriske aktiviteten i nerven (elektromyografi) utføres i noen tilfeller.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre smertene samt å forebygge nye anfall.

For å redusere anfallshyppigheten kan utløsende faktorer forsøkes unngått, for eksempel ved å dekke ansiktet med et skjerf når det er kaldt, pusse tennene i lunkent vann og tygge mest mulig på den gode siden.

Medikamentell behandling består først og fremst av epilepsimedisiner for å forebygge anfall og lindre smertene under anfallene. Mest brukt er okskarbazepin eller karbamazepin. Dosen trappes forsiktig opp over tid for å unngå bivirkninger. Hos noen taper effekten seg over tid, slik at det kan bli aktuelt å kombinere ulike medikamenter, eller skifte til en annen type medisin. Forskning har vist at over 70 prosent av pasientene oppnår lindring ved medikamentell behandling. 

Injeksjon med botulinumtoksin i det området der pasienten angir smertene, kan være til nytte hos noen. 

Ved dårlig effekt av den medikamentelle behandlingen er det aktuelt å forsøke et inngrep som letter trykket mot nerven. Dette gjøres vanligvis ved mikrovaskulær dekompresjon, der et blodkar som presser mot nerven flyttes unna.

En annen metode er såkalt nevroablativ behandling som tar sikte på å ødelegge (ablere) deler av trigeminusnerven eller dens ganglion (nerveknute). Dette kan oppnås ved innsprøyting av medisin (glyserol) direkte i nerven, ballongkompresjon eller varmebehandling. Strålekirurgi med stereotaktisk gammakniv er også mulig. Det finnes få vitenskapelige studier som dokumenterer effekten av disse behandlingene, men mange pasienter rapporterer om god effekt. 

Prognose

Forløpet er svært variabelt, fra perioder med tallrike daglige anfall til lange perioder, opptil år, uten anfall. Tilstanden er ofte langvarig, men den kan hos noen brenne ut.

Under periodene med anfall opplever cirka halvparten av pasientene en vedvarende brennende eller verkende følelse i ansiktet, mens andre er helt symptomfrie mellom anfallene.

Bruk av medikamenter vil hos de fleste dempe intensiteten av anfallene betydelig. Dersom effekten av medisiner avtar, kan man ha god nytte av å skifte til en annen medisin.