Postpolio syndrom

Hva er postpolio syndrom?

Postpolio syndrom (PPS) er karakterisert av ny muskelsvakhet, smerte, tretthet og praktisk funksjonstap som utvikler seg mange år etter sykdom med akutt poliomyelitt (polio).

En postpolio pasient har en tidligere sykehistorie med poliomyelitt. Etter sykdommen har gitt seg er det en stabil periode med uforandrede symptomer. Dersom det etter mange år oppstår nye anatomiske og funksjonelle symptomer som kan knyttes til den opprinnelige polio-infeksjonen snakker man om postpolio syndrom. Muskelsvakhet, og noen ganger nytt muskelsvinn (muskelatrofi), samt smerter eller symptomer knyttet til pusten er typiske trekk ved denne tilstanden. 

Vi mangler gode norske tall for forekomst. I USA har forskerne registrert at 22-68 prosent av pasienter med tidligere akutt polio, får postpolio syndrom. Det er ofte flere tiår etter den opprinnelige polio-sykdommen at at postpolio-syndromet gir seg til kjenne.

Postpolio syndrom, årsak

Vi vet ikke sikkert hva som gjør at sykdommen tar seg opp igjen etter så mange år. Noen mener at postpolio syndromet kun er et utslag av tap av styrke som følge av aldring. En annen teori er at det kan være "slitasje" på nerveceller som må gjøre en større del av "jobben", siden mange nerveceller gikk til grunne under den akutte poliosykdommen. En tredje teori er at polioviruset aktiveres igjen, og sykdommen på den måten gjenoppstår. Andre virus er også foreslått som mulig årsak. Den senere tid er det antydet at årsaken kan være en underliggende autoimmun reaksjon - dette er ekstra interessant fordi det åpner opp for nye behandlingsmuligheter.

Postpolio syndrom, diagnostikk

En forutsetning for diagnosen er at du har hatt poliomyelitt tidligere. Symptomene på postpolio vil vanligvis opptre først i den svekkede muskulaturen. Et fremtredende symptom er slitenhet. Siden muskelstyrken reduseres vil også utholdenheten nedsettes. Slitenheten kan variere. Den opptrer ofte tidlig på ettermiddagen og blir bedre etter noe hvile. Den kan føre til økt søvnighet, konsentrasjonsvansker og redusert hukommelse.

Andre ledsagesymptomer er muskelsmerter, kuldefølelse - særlig i beina, gangvansker, pustevansker  (mest uttalt blant dem som hadde pustevansker under den akutte sykdommen). Et svekket åndedrett kan medføre urolig søvn, nattlige oppvåkninger, morgenhodepine, (morgen)tretthet, påvirkede intellektuelle funksjoner. Andre symptomer som avhenger av lokalisasjonen av den opprinnelige sykdommen er svelgevansker og ryggsmerter.

Sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen gir en rimelig sikker diagnose. Blodprøver kan være nyttige for å utelukke annen sykdom. Ytterligere undersøkelser kan være CT eller MR. Elektromyografi kan ikke skille mellom stabile polioskader og postpoliosyndrom.

En spesialist i denne typen sykdommer bør undersøke deg.

Postpolio syndrom, behandling

Formålet med behandlingen er å styrke muskulatur og bedre funksjonsnivå, bremse eller stanse utviklingen i tilstanden og bedre livskvaliteten ved diverse kompenserende tiltak. Hovedbehandlingen er et rehabiliteringsprogram som består av fysikalsk behandling, yrkesmedisinsk rådgiving og eventuelt taleterapi dersom du sliter med svelgevansker.

Nylig har man forsøkt behandling med immundempende medisiner. Behandlingen synes å ha effekt, men det mangler forskning som kan fortelle med sikkerhet om dette er behandling som hjelper.

Fysikalsk behandling

Sentrale behandlingsprinsipper er å lære deg å spare på kreftene (energiøkonomisering) og tilpasning av aktivitetsnivået til de krefter du har. Intensiteten i den fysiske treningen bør ikke være slik at du blir unormalt sliten og behøver lengre tid enn normalt til restitusjon. Du vil få spesifiserte øvelser i forhold til de muskelgrupper som er rammet, beskyttelse av muskler og ledd som rammes av overforbruk og beskyttelse av områder med betydelige lammelser. Effekten av den fysiske treningen synes å være positiv og vedvarende.

Elektrisk stimulering kan være et aktuelt tilbud for å styrke svekket muskulatur. Andre behandlingsmetoder kan være varme, elektrisk stimulering, triggerpunkt-injeksjoner, tøyningsøvelser, biofeedback, øvelser i muskelavslapning. Ved gangforstyrrelser kan støtteutstyr være påkrevd og bruk av rullestol bør overveies. Andre hjelpetiltak som vurderes, er tilpasning av støtteskinner (ortoser), hjelpemidler, behov for personhjelp, annen tilrettelegging.

Ergonomiske tiltak kan gjøre det lettere for deg å fortsette i ditt arbeid og/eller utføre daglige aktiviteter. Eventuelt kan det være aktuelt å sette i verk andre relevante attføringstiltak.

Postpolio syndrom, prognose

Tilstanden øker langsomt på med stabile perioder som kan vare 3-10 år, men det er sjelden at slike plager blir livstruende. Behandling bidrar til å bremse opp denne utviklingen.