Stiff person syndrome: Symptomer

Autoimmunt stivhetssyndrom er karakterisert ved tiltakende muskelstivhet som kan variere i intensitet.  Muskelstivheten ledsages ofte av samtidige muskelkramper. Både muskelstivheten og muskelkrampene kan utløses av bevegelser og sterke følelsesmessige reaksjoner.

Vanligvis begynner tilstanden som stivhet i rygg og nakke. Allerede tidlig kan den syke merke at plagene ofte utløses av emosjonelle stimuli. Tilstanden kan gi kortvarige, dramatiske forverrelser og sykdomsbildet kan feilaktig bli beskrevet som "noe psykisk".

Stivheten og muskelkrampene kan etter hvert omfatte også muskulaturen øverst i armene eller i bena, og kramper kan oppstå særlig når pasienten er stresset, overrasket, sint, opphisset eller redd. Slike stimuli kan utløse smertefulle, kraftige kramper i skulder- og hoftemuskulaturen. Krampene slipper bare langsomt taket før anfallet er over. Pasienten begynner etter hvert å bevege seg langsomt fordi raske bevegelser kan utløse sterke kramper. Selv muskler langt ute i armene eller bena kan bli involvert etter raske arm- og benbevegelser. Uttalt krumning av korsyggen (lumballordose) vil utvikle seg kombinert med sammentrekning av iliopsoasmusklene. I noen tilfeller er stivhet og kramper i ben og armer det som preger sykdomsbildet, derav navnet stiff limb syndrome.

Plagene griper sterkt inn i livet til den syke, og depresjon kan oppstå. Følelsen av ikke å bli trodd og at andre tror dette er "psykisk", er tung å bære. Livskvaliteten er på dette tidspunkt betydelig redusert, og det er vanskelig eller umulig å kjøre, arbeide eller ha et tilfredsstillende sosialt liv.