Årsaker
Primær eller essensiell hypertensjon
Hypertensjon kan ha ulike årsaker. Hos de aller fleste (90-95 prosent) er det imidlertid ikke mulig å finne den nøyaktige grunnen til det høye trykket. Vi kaller dette primær (essensiell) hypertensjon. Det er sansynlig at arv og genetikk spiller en vesentlig rolle hos mange av dem som har primær hypertensjon. I tillegg vil en rekke ulike faktorer kunne utløse eller forverre høyt blodtrykk.
Forskerne har funnet flere arvelige forhold som er nært knyttet til hypertensjon. Av særlig interesse er avvik i enkelte gener som lager hormoner kalt angiotensinogen, renin og angiotensinogen converting enzyme (ACE). Disse tre hormonene spiller en viktig rolle i kontrollen av blodtrykk, vann- og saltbalanse i kroppen.
I tillegg til de arvelige forholdene er det flere ting som øker sjansen for å få høyt blodtrykk. Viktige medvirkende årsaker er fedme, diabetes, lite fysisk aktivitet, høyt alkoholinntak, høyt saltinntak og høy alder.
Sekundær hypertensjon
Ved sekundær hypertensjon finner man en underliggende årsak til det høye blodtrykket. Sekundær hypertensjon er mye sjeldnere enn primær, og bare 5-10 prosent av alle med høyt blodtrykk har denne varianten.
Sekundær hypertensjon betyr høyt blodtrykk forårsaket av annen sykdom. Spesielt nyresykdommer med sviktende nyrefunksjon har en tendens til å øke blodtrykket. Innsnevring av pulsåren til en eller begge nyrer (nyrearteriestenose) er en annen kjent årsak (se bildet). Enkelte sykdommer i binyrene, i bukspyttkjertelen eller hovedpulsåren, kan også forårsake høyt blodtrykk. Det samme gjelder bruk av en del medisiner, for eksempel p-piller, NSAIDs, og kortikosteroider.

Sekundær hypertensjon rammer ofte unge mennesker og kan utvikles over relativt kort tid. Blodtrykket blir ofte svært høyt, og vanlige blodtrykksmedisiner har ofte dårligere effekt enn forventet. I mange tilfeller kan årsaken til sekundær hypertensjon fjernes.
Nyreutløst høyt blodtrykk
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høyt blodtrykk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet, 2017. www.helsedirektoratet.no
- Viera AJ, Neutze DM. Diagnosis of secondary hypertension: an age-based approach. Am Fam Physician 2010; 82: 1471-8. American Family Physician
- Folkehelseinstituttet. Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer. Høyt blodtrykk (indikator 11). Sist oppdatert febr. 2021. Siden lest 16.03.2022 www.fhi.no
- NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19,1 million participants, The Lancet 2016: doi: 10.1016/S0140-6736(16)31919-5 DOI
- Wills AK, Lawlor DA, Matthews FE, et al. Life course trajectories of systolic blood pressure using longitudinal data from eight UK cohorts. PlosMed 2011; 8: e1000440. PubMed
- Powers B, Olsen MK, Smith VA, et al. Measuring blood pressure for decision making and quality reporting: where and how many measures. Ann Intern Med 2011; 154: 781-8. Annals of Internal Medicine
- Bibbins-Domingo K, Chertow GM, Coxson PG, et al. Projected effect of dietary salt reductions on future cardiovascular disease. N Engl J Med 2010; : NEJMoa0907355.
- He FJ, Li J, MacGregor GA. Effect of longer term moderat salt reduction on blood pressure. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; 4: CD004937. doi:10.1002/14651858.CD004937.pub2 DOI
- Klatsky AL, Gunderson E. Alcohol and hypertension: a review. J Am Soc Hypertens 2008; 2: 307-17. PubMed
- Xin X, He J, Frontini MG, Ogden LG, Motsamai OI, Whelton PK. Effects of alcohol reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension 2001; 38: 1112-7. PubMed
- Jones DW, Appel LJ, Sheps SG, Roccella EJ, Lenfant C. Measuring blood pressure accurately. New and persistent challenges. JAMA 2003; 289: 1027-30. PubMed
- Ohkubo T, Kikuya M, Metoki H, et al. Prognosis of "masked" hypertension and "white-coat" hypertension detected by 24-h ambulatory blood pressure monitoring 10-year follow-up from the Ohasama study. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 508-15. PubMed
- Williams B, Mancia G, Spiering W, et al. 2018 ESC/ESH Guidelines for the management of arterial hypertension. Eur Heart J 2018; 39: 3021-104. pmid:30165516 PubMed
- Boffa RJ, Constanti M, Floyd CN, et al. Hypertension in adults: summary of updated NICE guidance. BMJ 2019; 367: l5310. pmid:31636059 PubMed
- Gerdts E, Omvik P, Mo R, Kjeldsen SE . Hypertensjon og hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 802-5. PubMed
- Yokoyama Y, Nishimura K, Barnard ND, et al. Vegetarian Diets and Blood Pressure: A Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2014 Feb 24.