Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Mitralinsuffisiens: Behandling

Innhold i artikkelen

Dersom det ikke er grunn for akutt operasjon, er det vanlig å følge tilstanden med regelmessige kontroller. Hvis hjertefunksjonen er stabil, og pasienten ikke plages, kan operasjon avventes. Dersom kontrollene avdekker forverring av hjertefunksjonen, startes planlegging for operasjon. Målet er å operere før hjertet tar varig skade.

Annonse

Pasienter med symptomer ved ordinær fysisk aktivitet blir utredet for kirurgi og eventuell innsetting av mekanisk (kunstig) hjerteklaff eller kirurgisk reparasjon av den syke klaffen. Kirurgene foretrekker å reparere den skadete klaffen fremfor å erstatte den. De senere årene har ny teknologi gjort det mulig i mange tilfeller å gjøre inngrepet via et kateter som føres frem til klaffen, men fortsatt kan åpen kirurgi være nødvendig.

Medikamentell behandling

Dersom det utvikles hjertesvikt, kan dette behandles og lindres med vanndrivende, betablokker (senker bl.a hjertefrekvens) og ACE-hemmer (senker blodtrykk og minsker tilbakestrøm av blod til hjertet). Kronisk flimmer i forkamrene må behandles med medikamenter som bremser hjertefrekvensen (f.eks. betablokker) og som nedsetter blodlevringen for å redusere faren for blodpropp til hjernen (hjerneslag).

Forebyggende behandling

Etter innsetting av protese gis det medikamenter som hemmer blodlevringen. Mekanisk protese krever livslang behandling. Ved bruk av biologisk protese (fra en annen dyreart) kreves det ikke alltid livslang behandling.

Etter operasjon med kunstig ventil anbefales antibiotika forebyggende ved noen kirurgiske inngrep som kan medføre stor utstrømning av bakterier i blodet. Dette gjelder kirurgisk tannbehandling, eller ved kirurgiske inngrep i betent vev i munnhule eller øvre luftveier.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Mitralinsuffisiens . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Vahanian A, Beyersdorf F, Praz F, et al. 2021 ESC/EACTS Guidelines for the management of valvular heart disease: Developed by the Task Force for the management of valvular heart disease of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J 2021. doi:10.1093/eurheartj/ehab395 DOI
  2. Hayek E, Gring CN, Griffin BP. Mitral valve prolapse. Lancet 2005; 365: 507-18. PubMed
  3. Otto CM. Clinical manifestations and diagnosis of chronic mitral regurgitation. UpToDate, last updated Jan 29, 2016. www.uptodate.com
  4. Rosenhek R, Rader F, Klaar U. Outcome of watchful waiting in asymptomatic severe mitral regurgitation. Circulation 2006; 113: 2238. pmid:16651470 PubMed
  5. Dimarakis I, Grant SW, Hickey GL, et al. Mitral valve prosthesis choice for patients aged 65 years and older in the UK. Are the guidelines being followed and does it matter. Heart 2013. doi:10.1136/heartjnl-2013-304783 DOI
  6. Dahle G. TMVR – Kateterbehandling av mitralklaffesykdom med klaffeerstatning. Kirurgen, 25. april 2016. kirurgen.no
  7. Yafasov M, Olsen FJ, Shabib A, et al. Even Mild Mitral Regurgitation is Associated with Incident Atrial Fibrillation in the General Population. Eur Heart J Cardiovasc Imaging 2023. pmid:38078897 PubMed
  8. Badhwar V, Chikwe J, Gillinov AM, et al. Risk of Surgical Mitral Valve Repair for Primary Mitral Regurgitation. J Am Coll Cardiol 2023. pmid:36669958 PubMed
  9. Goldstein D, Moskowitz A, Gelijns AC, et al. Two-Year Outcomes of Surgical Treatment of Severe Ischemic Mitral Regurgitation. N Engl J Med 2016; 374: 344-53. doi:10.1056/NEJMoa1512913 DOI
  10. Chikwe J, Chiang YP, Egorova NN, et al. Survival and outcomes following bioprosthetic vs mechanical mitral valve replacement in patients aged 50 to 69 years. JAMA 2015; 313:1435. DOI: 10.1001/jama.2015.3164 DOI
Annonse
Annonse