Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Mitralinsuffisiens

Autoimmune sykdommer

Sydenhams korea

Blodsenkning, SR

CRP, hva er det?

NSAIDs

Kortison

Vil du vite mer

Giktfeber

Ulike sykdommer

Hjerte/kar

NHI.no

Giktfeber eller revmatisk feber (febris rheumatica) er en immunologisk reaksjon i kroppen som kommer i etterkant av en halsinfeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker. Sykdommen innebærer en diffus betennelsessykdom i ledd, hjerte, blodkar, sentralnervesystemet og huden. De dominerende symptomene er leddbetennelser, hjertebetennelse, knuter i underhuden, utslett og Sydenhams korea.

Selv om den akutte sykdommen kan forårsake betydelig sykelighet og også død, så er det langtidsskadene på hjerteklaffene som utgjør den store belastningen - revmatisk hjertesykdom med ødelagte hjerteklaffer. Denne tilstanden skyldes oftest summen av skader fra gjentatte episoder med akutt giktfeber. 

 er de hyppigste hjerteskadene, men andre klaffeskader kan også forekomme.

Hva er giktfeber?

Etter som levestandarden er blitt bedre, er akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom blitt svært sjelden i utviklede land. Behandling med antibiotika har også bidratt til å begrense omfanget av sykdommene, men betyr mindre enn velstandsøkningen.

Akutt giktfeber og revmatisk hjertesykdom forekommer i dag i alle WHO-regioner. Ifølge WHO har ca 30 millioner mennesker revmatisk hjertesykdom. Flest tilfeller finnes i afrikanske land sør for Sahara, i India, Kina og på noen Stillehavsøyer. 305.000 dødsfall per år tilskrives akutt giktfeber eller revmatisk hjertesykdom.

Akutt giktfeber er sjelden blant de yngste barna. Den første episoden med giktfeber er vanligst like før puberteten, og er sjelden blant voksne eldre enn 35 år. Tilbakevendende episoder er særlig hyppige blant tenåringer og i tidlig voksenalder.

Forekomst

Giktfeber opptrer etter en forutgående halsbetennelse. Tegn til giktfeber kommer vanligvis 2-3 uker etter halsinfeksjon med streptokokker. Den fremherskende hypotesen er at giktfeber oppstår som følge av en 

 prosess utløst av halsinfeksjon med gruppe A streptokokker. Kroppen danner antistoffer som i tillegg til å drepe streptokokker, også fører til betennelse i ulike kroppsvev. 

Betennelse i hjertet er det alvorligste utslaget av sykdommen. Mitralklaffen, klaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer, angripes i 75-80 prosent av tilfellene, aortaklaffen hos 30 prosent.

Årsak

 Er tilstede hos 80-90 prosent. Kan arte seg som brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt.

 Opptrer hos 2/3 av pasientene og kommer 2-4 uker etter streptokokkinfeksjon. Varer 1-5 uker og tilheler vanligvis helt. Leddbetennelsen flytter seg gjerne fra ledd til ledd, ofte varer betennelsen i det enkelte ledd bare noen få dager, for så å spre seg til neste ledd.

 Kløende utslett med skarp avgrensning mot periferien og mer diffus avgrensning mot sentrum. Utslettet kan komme og gå.

 Er en forholdsvis uvanlig følge av giktfeber hos voksne, men er vanligere hos barn. Vedvarer i dager og uker, og kan komme tilbake.

 Kan i noen tilfeller være det eneste utslaget av giktfeber. Dette rammer 10-40 prosent. Sydenhams korea er hyppigere hos jenter og ses sjelden hos voksne. Det oppstår brå, tilfeldige og ufrivillige bevegelser og muskelsvekkelse. Ledsages ofte av følelsesmessige forstyrrelser. Tilstanden er skremmende, men går nesten alltid over av seg selv.

Diagnosen stilles ut i fra forekomst av flere av ovenstående symptomer eller tegn (Jones kriteriene), forhøyet 

, og laboratoriemessig påvisning av pågående eller nylig infeksjon med gruppe A streptokokker.

Senere i forløpet er ekkokardiografi en avgjørende undersøkelse for å diagnostisere eventuelle klaffefeil.

Diagnostikk

Det er vanlig å behandle med en penicillin-kur for å utrydde streptokokkene fra halsen. I tillegg brukes betennelsesdempende medisiner mot leddplager, og i noen tilfeller kortison for om mulig å dempe betennelsen i hjertet.

Dersom man har hatt giktfeber en gang, er risikoen sterkt økt for at nye streptokkinfeksjoner kan føre til ny oppblomstring av giktfeber. Ved gjentatte episoder med giktfeber øker også faren for alvorlig hjertesykdom. Derfor er det vanlig at barn med giktfeber, og alle som har hatt giktfeber med påvist sykdom i hjertet, anbefales forebyggende behandling med penicillin i flere år etter første giktfeber-episode.

Behandling

Første episode av giktfeber kan vare i uker til måneder. Leddlidelsen går nesten alltid over. Hjertebetennelsen kan føre til varige klaffefeil. Sykdommen er forbundet med økt dødelighet både i den akutte fasen (myokarditt) og i etterkant (klaffefeil).

Den umiddelbare dødelighet er 1-2 prosent. Pasienter som får skader på hjerteklaffene, har også økt risiko for alvorlige komplikasjoner fra hjertet senere. Noen vil ha behov for å få operert inn nye hjerteklaffer.

Prognose

Revmatisk feber

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Lancet[ta]+AND+379[vol]+AND+953[page]

Marijon E, Mirabel M, Celermajer DS, Jouven X. Rheumatic heart disease. Lancet. 2012;379(9819):953-964. 

Carapetis FR, McDonald M, Wilson NJ. Acute rheumatic fever. Lancet 2005; 366: 155-68. 

Martin WJ, Steer AC, Smeesters PR, et al. Post-infectious group A streptococcal autoimmune syndromes and the heart. Autoimmun Rev. 2015 2015 Aug;14(8):710-25. 

Cilliers A, Adler AJ, Saloojee H. Anti-inflammatory treatment for carditis in acute rheumatic fever. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 5. Art. No.: CD003176. DOI: 10.1002/14651858.CD003176.pub3. 

--&gt; https://apps.who.int/gb/ebwha/pdf_files/WHA71/A71_25-en.pdf

WHO. Rheumatic fever and rheumatic heart disease. Published 12 April 2018. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Acute rheumatic fever: Epidemiology and pathogenesis

Steer A, Gibofsky A. Acute rheumatic fever: Epidemiology and pathogenesis. UpToDate, last updated Oct 05, 2020. 

Engel ME, Stander R, Vogel J, et al. Genetic susceptibility to acute rheumatic fever: a systematic review and meta-analysis of twin studies. PLoS One. 2011;6:e25326. 

Gewitz MH, Baltimore RS, Tani LY, et al. Revision of the Jones criteria for the diagnosis of acute rheumatic fever in the era of Doppler echocardiography: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation. 2015;131:1806-1818. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=6747&amp;menuitemkeylev2=6522&amp;key=151203

Norsk barnelegeforening. Akutt revmatisk feber. Akuttveileder pediatri. Sist revidert 2013. Siden besøkt 19.11.2021. 

Webb R. Rheumatic fever. BMJ Best Practice, last reviewed 19 Oct 2021. 

Gerber MA, Baltimore RS,. Eaton CB, et al. Prevention of rheumatic fever and diagnosis and treatment of acute sreptococcal pharyngitis. AHA scientific statement. Circulation 2009; 119: 000. 

Giktfeber: Forekomst

Vil du vite mer