Informasjon, tilstand

Hjertemuskelbetennelse (myokarditt)

Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Kan gå over uten behandling, men kan utvikles til behandlingstrengende hjertesvikt

Hopp til innhold

Hva er hjertemuskelbetennelse?

Hjertemuskelbetennelse (myokarditt) er definert som en betennelse i hjertemuskulaturen. Betennelsen kan skyldes virus eller bakterier, giftstoffer (toksiner) eller autoimmune reaksjoner - det vil si at kroppen utvikler antistoffer som angriper hjertemuskulaturen. Tilstanden fører til nedsatt funksjon av hjertet.

Hjertemuskelbetennelse er ingen hyppig sykdom, men milde varianter blir ikke alltid oppdaget, og er sannsynligvis hyppigere enn tidligere antatt. Nøyaktige opplysninger om forekomsten mangler av den grunnen. Hjertemuskelbetennelse er en av de hyppigste årsakene til plutselig død hos unge mennesker uten kjent sykdom.

Årsaker

En myokarditt skyldes sjelden en infeksjon i hjertemuskelen. Det dreier seg i de fleste tilfeller om en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon i kroppen. Infeksjonssykdommen medfører at kroppen danner antistoffer mot inntrengeren, og det er som regel disse antistoffene som angriper hjertemuskelen.

Virusinfeksjoner er den hyppigste årsaken til akutt myokarditt. Dersom virusinfeksjonen ikke forsvinner raskt, kan kroppen starte å produsere antistoffer for å uskadeliggjøre viruset. I noen tilfeller fører dette til en vedvarende immunreaksjon etter at virusinfeksjonen er over. Betennelsen fortsetter lenger enn det som er hensiktsmessig. Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun.

Bakterier kan også i sjeldne tilfeller føre til myokarditt. Borreliabakterien er an av flere bakterier som kan gi slik infeksjon.

I land hvor befolkningen er i dårligere ernærings- og helsetilstand, kan man også få myokarditt i forbindelse med bakterieinfeksjoner eller parasitter, og revmatisk feber kan være en årsak. I Sør- og Mellom-Amerika er en parasittinfeksjon (Chagas sykdom) den hyppigste årsaken til myokarditt.

Betennelsen i hjertet kan gi et sykdomsbilde som varierer fra akutt hjertesvikt til knapt merkbar sykdom - og heldigvis er tilfellene med lite sykdomsplager de hyppigste. Foruten akutt pumpesvikt kan sykdommen også føre til alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet. Akutt hjertemuskelbetennelse går oftest helt over, men i noen tilfeller går den over i en kronisk fase selv etter at utløsende stoffer er forsvunnet. Kronisk hjertemuskelbetennelse kan føre til utvidet og slapt hjerte (dilatert kardiomyopati), hvor pasienten gradvis utvikler økende symptomer på hjertesvikt over flere år.

Symptomer og tegn

Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. I mange tilfeller er sykdommen så lite uttalt at den forløper uten symptomer. Symptomene kan også dukke opp flere dager til uker etter start av akutt febersykdom eller luftveisinfeksjon.

Typiske symptomer kan være rask puls og eventuelt brystsmerter. Andre tegn er uforklarlig hjertesvikt (tung pust) og hjerterytmeforstyrrelser som eventuelt kan gi besvimelse. Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen.

Akutt hjertemuskelbetennelse bør mistenkes hos yngre, spesielt menn, som uten noen sikker forklaring får hjertesvikt, hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser eller ledningsforstyrrelser.

Diagnose

Sykehistorien kan gi mistanke om tilstanden. Ved legeundersøkelsen kan det finnes klassiske hjertesvikttegn som tung pust, struttende blodårer på halsen og vann på lungene.

Skade av hjertemuskelcellene gir økning i visse blodprøver (enzymer som CK-MB og troponin) som også er forhøyet ved hjerteinfarkt. Forskjellen er at ved hjertemuskelbetennelse holder disse blodprøvene seg forhøyet lenger. Virus- og bakterieprøver kan stadfeste om pasienten nylig har hatt eller har en virus- eller bakterieinfeksjon. EKG kan vise forbigående lette rytmeforstyrrelser med ekstraslag. Livstruende rytmeforstyrrelser kan opptre både sent og tidlig i forløpet.

Røntgen av brysthulen kan vise diffust forstørret hjerteskygge og væske i lungene. Ekkokardiografi vil umiddelbart avklare alvorlighetsgraden og måler hjertets pumpefunksjon. Det vil ofte være aktuelt å gjøre akutt hjertekateterisering (kontrastundersøkelse av kransårene til hjertet) for å bekrefte eller avkrefte om det foreligger infarkt eller angina. Annen bildediagnostikk benyttes også ved mistanke om akutt myokarditt, spesielt er MR vist å kunne være til nytte.

I unntakstilfeller er det behov for å bekrefte diagnosen ved å ta en vevsprøve (biopsi) av hjertemuskelvev. Ulempen er at betennelsesforandringene kan være flekkvise i hjertet, og det er ikke sikkert at prøven er tatt fra betent vev. Slik prøvetaking er heller ikke helt ufarlig.

Behandling

Målet med behandlingen er å stabilisere hjertet og eventuelt begrense betennelsen.

Lette former krever ingen behandling, og pasienten observeres kun med såkalt hjerteovervåkning. Pasienter med uttalt hjertemuskelbetennelse og hjertesvikt blir utredet grundig og behandlet intenst med medisiner mot hjertesvikt. Immunhemmende behandling er aktuell hos noen pasientgrupper hvor forløpet er langvarig og vevsprøve har vist at det foregår en vedvarende betennelse i hjertemuskelen. Pacemakerbehandling eller innleggelse av automatisk defibrillator kan komme på tale. Hjertetransplantasjon kan være aktuelt i uttalte tilfeller der man ikke kommer til målet med medisinsk behandling.

Prognose

Hjertemuskelbetennelse kan være en alvorlig tilstand. Det store flertallet blir sannsynligvis frisk og uten mén av sykdommen. Men fordi sykdommen i mange tilfeller ikke blir oppdaget, er det ikke kjent hvor ofte den går over til en tilstand med svekket hjerte (dilatert kardiomyopati).

Hos pasienter med alvorlig hjertemuskelbetennelse kan sykdommen være dødelig. Muligheten for at det kan foreligge en hjertemuskelbetennelse i forbindelse med en virusinfeksjon, er en av flere grunner til at man ikke skal trene eller belaste kroppen hardt når man ikke er helt frisk.

Vil du vite mer?