Hjertemuskelbetennelse, årsaker

Bare i sjeldne tilfeller skyldes en myokarditt en infeksjon i hjertemuskelen. I de fleste tilfeller foreligger en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon andre steder i kroppen. Infeksjonssykdommen medfører at kroppen danner antistoffer mot den inntrengende mikroorganismen, og det er ofte disse antistoffene som angriper hjertemuskelen.

Virusinfeksjoner er den hyppigste underliggende årsaken. Dersom virusinfeksjonen ikke forsvinner raskt, kan kroppen starte å produsere antistoffer for å uskadeliggjøre viruset. I noen tilfeller fører dette til en vedvarende immunreaksjon etter at virusinfeksjonen er over. Betennelsen fortsetter lenger enn det som er hensiktsmessig. Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun.

Bakterier kan også i sjeldne tilfeller føre til myokarditt. Borreliabakterien er an av flere bakterier som kan gi slik infeksjon.

I land hvor befolkningen er i dårlig ernærings- og helsetilstand, kan man også få myokarditt i forbindelse med bakterieinfeksjoner eller parasitter, samt at revmatisk feber kan være en årsak. I Sør- og Mellom-Amerika er en parasittinfeksjon (Chagas sykdom) den hyppigste årsaken til myokarditt.

Betennelsen i hjertet kan gi et sykdomsbilde som varierer fra akutt hjertesvikt til knapt merkbar sykdom - og heldigvis er tilfellene med lite sykdomsplager de hyppigste. Foruten akutt pumpesvikt kan sykdommen også føre til alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet.

Akutt hjertemuskelbetennelse går oftest helt over, men i noen tilfeller går den over i en kronisk fase selv etter at utløsende faktorer er borte. Kronisk hjertemuskelbetennelse kan føre til et utvidet og slapt hjerte (dilatert kardiomyopati), hvor pasienten gradvis, over flere år, utvikler økende symptomer på hjertesvikt.