Hjertemuskelbetennelse, diagnose

Sykehistorien kan noen ganger gi mistanke om tilstanden. Ved legeundersøkelsen kan det finnes klassiske hjertesvikttegn som tung pust, struttende blodårer på halsen og vann på lungene.

Skade av hjertemuskelcellene gir økning i visse blodprøver (troponin) som også er forhøyet ved hjerteinfarkt. Forskjellen er at ved hjertemuskelbetennelse holder disse blodprøvene seg forhøyet lenger. Virus- og bakterieprøver kan stadfeste om pasienten nylig har hatt eller har en virus- eller bakterieinfeksjon. EKG viser ofte forbigående forandringer. Livstruende rytmeforstyrrelser kan opptre både sent og tidlig i forløpet.

Ekkokardiografi vil umiddelbart avklare alvorlighetsgraden og måler hjertets pumpefunksjon. Det kan være aktuelt å gjøre akutt hjertekateterisering (kontrastundersøkelse av kransårene til hjertet) for å bekrefte eller avkrefte om det foreligger infarkt eller angina. MR er nyttig ved myokarditt for å påvise vevsskader og bindevevsdannelse. 

I unntakstilfeller er det behov for å bekrefte diagnosen ved å ta en vevsprøve (biopsi) av hjertemuskelen. Ulempen er at betennelsesforandringene kan være flekkvise i hjertet, og det er ikke sikkert at prøven er tatt fra betent vev. Slik prøvetaking er heller ikke helt ufarlig.