Feokromocytom: Diagnostikk

Mistanke om sykdommen vekkes vanligvis på grunnlag av de typiske symptomene. Noen oppdages under utredning ved mistanke om arvelig feokromocytom. I mange tilfeller starter utredningen som følge av et høyt blodtrykk som ikke lar seg kontrollere med medisiner. Cirka. 50 prosent har vedvarende forhøyet blodtrykk, cirka 30 prosent har periodevis forhøyet blodtrykk, mens cirka 20 prosent har normalt blodtrykk.

Sykdommen kan også oppdages ved en tilfeldighet. I forbindelse med CT eller MR-undersøkelse av nyrer eller tarm kan det påvises forstørrede binyrer uten at man hadde mistanke om det på forhånd. I slike tilfeller vil det bli tatt blodprøve, eventuelt urinprøver, for å påvise et eventuelt feokromocytom.

Når det er mistanke om sykdommen, enten ut fra typiske symptomer eller på grunn av påvist svulst i en binyre, kan sykdommen bekreftes ved blodprøve hvor det måles metanefriner i blod. Metanefriner er nedbrytningsstoffer fra katekolaminer. 

Dersom fastlegen finner holdepunkter for at det kan foreligge et feokromocytom, blir du henvist til videre utredning hos spesialist ved et sykehus. Her vil det tas nye blod- og urinundersøkelser. I tillegg vil det bli tatt CT-bilder av bukhulen (noen ganger MR) for å finne en eventuell svulst. Isotopundersøkelse er også aktuelt for å få bekreftet diagnosen.

Hos en stor andel vil det også bli anbefalt å ta gentest for å avdekke om det dreier seg om en arvelig form for feokromocytom eller paragangliom.