Riktig injeksjonsteknikk ved bruk av insulinpenn

Med riktig teknikk reduserer du også sjansen for fettputer i huden og blåmerker.

For at opptaket i kroppen skal bli best mulig, skal insulinet settes i underhudsfettet. Dersom nålen settes for dypt, treffer du muskelen. Dette er smertefullt, og i tillegg vil opptaket skje altfor raskt - effekten vil være på topp etter bare 15 minutter.

Unngå å sette insulinet i en muskel

Stikket skal være så og si smertefritt. Ikke bruk bedøvende kremer som inneholder for eksempel lidokain.

Dersom du er tynn eller injiserer insulin i et område med lite underhudsfett (for eksempel armer og bein) kan du ta tak i en hudfold der du skal stikke. Hold denne hudfolden mellom tommelfingeren og pekefingeren, men ikke hold for hardt. Dersom du klyper hardt, vil du lettere få blåmerker i etterkant av stikket.

Trekk opp insulinpennen og press ut noen dråper med insulin før du injiserer. Slik kan du forsikre deg om at nålen ikke er tett, og få ut eventuelle luftbobler.

Dersom du ønsker å forebygge blåmerker, kan det hjelpe å ise ned injeksjonsområdet i 30- 60 sekunder. Det vil føre til at blodårene trekker seg sammen. Sett nålen raskt inn. Det gjør vondere dersom du gjør det langsomt. Press på knappen bak på på pennen for å injisere insulinet. Etterpå teller du sakte til 10 og slipper hudfolden, før du trekker ut nålen. Ofte vil det komme en dråpe eller to med insulin etter at du har trukket ut nålen. Hvis du teller til ti eller tyve etter å ha satt insulinet, vil du miste mindre insulin enn om du trekker ut nålen straks injeksjonen er satt. Mister du en eller flere dråper, kan det være vanskelig å vite nøyaktig hvor mye insulin du har satt.

Les alltid bruksanvisningen som følger med insulinpennen din.

Bytt nål for hvert stikk

Nålen (spissen) skal ikke brukes mer enn en gang. Årsaken er at nålen blir litt skadet for hvert stikk. Dette er ikke noe vi kan se med "det blotte øyet", men det fører til at skaden i huden blir større, og risikoen for at det danner seg fettputer øker. Nålespissene inneholder nikkel, men nålene er dekket med silikon. Dette silikonlaget slites av ved bruk, slik at de som er allergiske mot nikkel, har større sjanse for reaksjoner ved gjenbruk av nåler.

Insulinet skal ikke injiseres nær føflekker, arr, på skadet hud, eller nærmere navlen enn fem centimeter. Insulinet skal ha romtemperatur når det injiseres. Er insulinet for kaldt, kan det svi.

Rødhet eller kløe som oppstår umiddelbart eller noen timer etter en injeksjon, kan skyldes allergi mot insulin eller et tilsetningsstoff.

Bildet viser hvor på kroppen du kan injisere insulin. Illustrasjon: Novo Nordisk.

Injiseres med 90 graders vinkel

Middels langtidsvirkende insulin og blandinger med middels langtidsvirkende insulin skal rulles og vendes for å få en jevn blanding før det injiseres. Du kan se på insulinbeholderen når insulinet er godt blandet, men vanligvis holder det å vende pennen 10-20 ganger. Du skal aldri riste insulinet. Dette kan føre til luftbobler i insulinet. Det er ikke farlig, men det kan redusere effekten.

I hovedsak skal insulinet injiseres med 90 graders vinkel på pennen og nålen.

- Tykkelsen på huden er i gjennomsnitt 1.9 til 2.4 mm. uavhengig av injeksjonssted, alder, kjønn og så videre. For de aller fleste, også overvektige voksne, anbefales det å bruke en nål som er 4 mm. I Novo Nordisk ønsker vi at folk i størst mulig grad skal bruke disse, som er de korteste nålene, ettersom det reduserer risikoen for å sette injeksjonen i muskelen. Valg av riktig lengde på nålen bør gjøres sammen med helsepersonell, men generelt anbefales både barn og voksne å bruke spisser som er 4-6 mm. Insulinet bør injiseres med 90 graders vinkel. Dersom du injiserer i overarm eller bein, eller er veldig tynn, bør du kanskje løfte en hudfold, sier Rune Hoel Andersen som er markedsdirektør i Novo Nordisk, et av verdens ledende legemiddelselskap når det gjelder diabetesprodukter.

Etter at injeksjonen er satt, bør du ikke gni på injeksjonsstedet. Dette kan påvirke hvor raskt insulinet absorberes. Andre ting som kan påvirke opptaket av insulin, er:

• Fysisk aktivitet og vame - for eksempel soling og varme bad, fører også til at insulinet absorberes raskere
• Kulde, røyking og infiltrater (fettputer) vil forsinke absorbsjonen.

Det er helt normalt at det av og til oppstår små blødninger på injeksjonsstedet. Dette kommer av at du treffer små blodkar. Dersom du får et blåmerke der i etterkant, bør du unngå å injisere der til blåmerket er borte.

Brukte nåler/sprøytespisser må pakkes slik at ingen kan stikke seg på dem, og håndteres som resteavfall. 

Dersom det gjør vondt

Dersom det gjør vondt å sette insulin, bør du:

• Sjekke at du har riktig injeksjonsteknikk
• At du ikke injiserer i muskelen
• Slappe av når du setter insulinet
• Passe på at du bruker ny spiss for hver injeksjon
• Passe på at du ikke bøyer spissen når du fjerner hetten
• Passe på at insulinet har romtemperatur - at det ikke er for kaldt
• Stikke raskt gjennom huden når du injiserer
• Eventuelt diskutere nålestørrelse med behandleren din

Reduser sjansen for fettputer

Dersom du får myke, druelignende klumper i huden der du injiserer, kalles dette fettputer (lipohypertrofier/infiltrater). Årsaken til at fettputer oppstår, er at insulin stimulerer til fettvekst. Gjenbruk av nåler, eller at du har unnlatt å skifte injeksjonssted, øker risikoen for å utvikle fettputer. Noen synes det er mindre vondt å stikke i disse områdene, men dette opprettholder fettputene. Det gir også et mer ustabilt insulinopptak. For å unngå slike problemer er det viktig å skifte spiss for hver injeksjon og variere injeksjonssted. Mange anbefaler å lage et fast mønster for injeksjonene. For eksempel at du bytter mellom stedene du setter injeksjoner på magen rotert etter klokka, og at du varierer mellom høyre og venstre lår på doser som blir satt morgen og kveld.

Injeksjonssted har liten betydning for de nye insulintypene. Insulin som skal blandes blir det anbefalt å sette i lår eller sete. Hurtigvirkende insulin settes ofte i magen, men kan som regel også injiseres i overarm, lår og sete. 

Råd for barn med sprøyteskrekk

For barn med sprøyteskrekk der det å sette insulin blir en stor utfordring, anbefales ulike tiltak. Deltagelse i kurs eller i grupper kan hjelpe, eller dere kan diskutere ulike tekniske hjelpemidler med legen. Første råd i slike tilfeller er å gi barnet masse oppmuntring og støtte. Bruk gjerne belønningsskjema - for eksempel et skjema der barnet får et klistremerke som belønning for hver insulininjeksjon. Du kan lese mer om å få barn til å ta medisin i denne artikkelen.

Illustrasjonsbildene som viser nålelengde og injeksjonsteknikk, og illustrasjonen som viser hvor insulinet skal injiseres, brukes med tillatelse fra Novo Nordisk.