Hvordan oppstår insulinresistens?

Når karbohydratmengden i næringen som du spiser og drikker er større enn det kroppen klarer å bruke opp med en gang, stiger blodsukkeret (blodglukosen) ditt. Kroppen oppdager dette og produksjonen av insulin øker. Den økte insulinmengden sørger for at overskuddet av glukose lagres i cellene, blant annet som glykogen i leveren.

Dersom overskuddet av glukose overskrider det som kan lagres som glukose og glykogen, omdannes glukosen til fett som også er et lagringsprodukt for karbohydrater, og blodsukkeret normaliseres.

Vår moderne livsstil gjør at vi ofte har altfor mye sukker i blodet. Derfor øker fettmengden i kroppen jevnt og trutt og vi blir overvektige. Fettet, som egentlig er et kriselager med energi, blir ikke tatt i bruk til det formålet ...

Selv om insulinreguleringen i kroppen er avstemt i forhold til glukosemengden, er ikke dette et så finstemt instrument som man skulle tro. Hvis blodsukkeret ditt stiger langsomt, f.eks. etter inntak av sukkerarter (eks. stivelse) som langsomt brytes ned i tarmen (langsomme karbohydrater), holder insulinproduksjonen tritt med tilførselen av glukose.

Hvis du derimot spiser karbohydrater som tas opp raskt fra tarmen (raske karbohydrater), for eksempel ulike typer søtsaker, stiger blodsukkeret mye før insulinproduksjonen rekker å øke tilsvarende mye. Kroppen lures til å tro at store mengder karbohydrater er på vei og som følge blir store mengder insulin produsert. Når blodsukkeret er normalisert, vil det være insulin til overs i systemet. Det gir lavt blodsukker og du vil føle deg slapp og sulten.

Så føler du behov for å putte i deg mer mat, som regel noe karbohydratrikt. Det samme skjer når du spiser store mengder karbohydrater. Blodsukkeret øker langt mer enn kroppen klarer å forbruke der og da, overskuddet må derfor lagres i vevene som fett.

Men lagringen tar tid og blodsukkeret går ikke særlig ned. Kroppen pøser da på med mer insulin, men egentlig til liten nytte. Lagringen går ikke raskere, og det blir overskudd på insulin i blodet også etter at blodsukkeret er blitt normalt. Det gir lavt blodsukker med ny trang til å putte i deg noe søtt.

Vår glukose-insulin-regulering er altså tilpasset langsomme karbohydrater og ikke raske karbohydrater. Ved jevnlig for mye inntak av raske karbohydrater eller vesentlig mer kaloriinntak i forhold til kroppens behov reagerer kroppen etter hvert dårligere på insulin. Den innstiller seg på at oppjusteringen av blodsukkeret når det er lavt, kommer fra søtsaker som du spiser - ikke ved å hente sukker fra kroppens egne lager, dvs. fettmengden reduseres ikke.

Kroppen vil altså heller lagre fett i stedet for å forbrenne fett. På denne måten svinger både blodsukkeret og insulinmengden mer enn hos normale. Og ved å måle insulinmengden vil legen finne at insulinnivået ditt er unormalt høyt i lang tid etter et måltid. Kroppen har begynt å ignorere signalet som insulinet gir. Det er dette som kalles insulinresistens.