Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Hypofysesykdommer

Sykdommer i hypofysen er ofte svulstsykdommer. Mange av disse svulstene produserer økte mengder av ett hormon, mens de kan medføre nedsatt produksjon av andre hormoner.

Hjerne
Hypofysesykdommer er sjeldne.

Sist oppdatert:

19. jan. 2021

Innhold i artikkelen

Hva er hypofysen?

Hypofysen (hjernevedhenget) er en hormonproduserende kjertel som er en del av hjernen. Den kalles nedre hjernevedhenget fordi den ligger like under hjernen og er forbundet med hjernen med en kort nervestreng. Kjertelen er liten, den måler cirka en centimeter i diameter, og den veier cirka 0,5 gram. Kjertelen skiller ut flere typer hormoner som regulerer en lang rekke kroppsfunksjoner, deriblant en rekke livsviktige funksjoner.

Annonse

Hypofysen og området ovenfor kjertelen, hypotalamus, fungerer tett sammen i reguleringen av kroppens hormoner. Forbindelsen mellom de to organene er kritisk for en normal hypofysefunksjon.

Hormonene som produseres, skilles ut i blodet, og bringes rundt til de områdene i kroppen hvor de har sin effekt. Hypofysen fungerer som en "termostat" for de livsviktige funksjonene i skjoldkjertelen og binyrene, den regulerer også funksjonen av våre indre kjønnsorganer (eggstokker og testikler) og er av avgjørende betydning for kroppens vekst og utvikling.

De hormonene som produseres i fremre del av hypofysen er: veksthormon (GH), tyreoideastimulerende hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), luteiniserende hormon (LH), follikkelstimulerende hormon (FSH) og hormonet prolaktin (PRL). Bakre del av hypofysen skiller ut antidiuretisk hormon og oxytocin.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hypofysesykdommer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Chehade JM, Sultan S. Assessment of pituitary mass. BestPractice, last updated July 29, 2013.
  2. Lake MG, Krook LS, Gruz SV. Pituitary adenomas: an overview. Am Fam Physician 2013; 88: 319-27. American Family Physician
  3. Melmed S. Pituitary-tumor endocrinopathies. N Engl J Med 2020; 382:937-950. doi:10.1056/NEJMra1810772 DOI
  4. Lund-Johansen M, Aanderud S, Schreiner T, et al. Ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2253-6. PubMed
  5. Gittleman H, Ostrom QT, Farah PD, et al. Descriptive epidemiology of pituitary tumors in the United States, 2004-2009. J Neurosurg 2014;121:527-535. PubMed
  6. Iacovazzo D, De Marinis L. Treatment of hyperprolactinemia in post-menopausal women: pros. Endocrine. 2015 Feb;48(1):76-8. doi: 10.1007/s12020-014-0377-9 DOI
  7. Jørgensen AP, Bollerslev J. Hyperprolaktinemi. Nasjonal veileder i endokrinologi. Sist oppdatert 03.01.2020. www.endokrinologi.no
  8. Osa LE, Horjen J, Aanderud S, Lund-Johansen M. Operativ behandling av hormonproduserende hypofyseadenomer. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1330-2. PubMed
  9. Rogers A, Karavitaki N, Wass JA. Diagnosis and management of prolactinomas and non-functioning pituitary adenomas. BMJ. 2014;349:g5390. doi: 10.1136/bmj.g5390. DOI
  10. Svartberg J, Carlsen J, Cappelen J, Aanderud S, Lund-Johansen M, Schreiner T et al. Hyperprolaktinemi og prolaktinom - utredning og behandling Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 494 - 8.
  11. Higham CE, Johannsson G, Shalet SM. Hypopituitarism.Lancet. 2016 Nov 12;388(10058):2403-2415. doi: 10.1016/S0140-6736(16)30053-8. Epub 2016 Mar 31. PMID: 27041067. PubMed
  12. Eda M, Saeki N, Fujimoto N, Sunami K. Demonstration of optic pathway in large pituitary adenoma on heavily T2 weighted MR images. Br J Neurosurg 2002; 16: 21 - 9. PubMed
  13. Famini P, Maya MM, Melmed S. Pituitary magnetic resonance imaging for sellar and parasellar masses: ten-year experience in 2598 patients. J Clin Endocrinol Metab 2011;96:1633-1641. PubMed
  14. Chin BM, Orlandi RR, Wiggins RH 3rd. Evaluation of the sellar and parasellar regions. Magn Reson Imaging Clin N Am 2012;20:515-543. PubMed
  15. Jørgensen AP, Bollerslev J, Øystese KA, et al. Hypofyseadenom. Nasjonal veileder i endokrinologi, 26.02.2020. www.helsebiblioteket.no
  16. Gittoes NJL, Bates AS, Tse W, Bullivan B, Shephard MC, Clayton RN et al. Radiotherapy for pituitary tumours. Clin Endocrinol (Oxford)1998; 48: 331 - 7. PubMed
  17. Turner HE, Stratton IM, Byrne JV, Adams CBT, Wass JAH. Audit of selected patients with non-functioning piuitary adenomas treated without irradiation - a follow-up study. Clin Endocrinol (Oxford) 1999; 51: 281 - 4. PubMed
  18. Thoren M, Høybye C, Grenback E, Degerblad M, Rahn T, Hulting AL. The role of gamma knife radiosurgery in the management of pituitary adenomas. J Neurooncol 2001; 54: 197 - 203. PubMed
  19. Lillehei KO, Kirschmann DL, Kleinschmidt-Demasters BK, Ridgway EC. Reassessment of the role of radiation therapy in the treatment of endocrine inactive pituitary macroadenomas. Neurosurgery 1998; 43: 432 - 9. PubMed
  20. Suhardja A, Kovacs K, Rutka J. Genetic basis of pituitary adenoma invasiveness: a review. J Neurooncol 2001; 52: 195 - 204. PubMed
  21. Jonsson B, Nilsson B. The impact of pituitary adenoma on morbidity. Increased sick leave and disability retirement in a cross-sectional analysis of Swedish national data. Pharmacoeconomics 2000; 18: 73 - 81. PubMed
  22. Bates AS, Bullivant B, Sheppard MC, Stewart PM. Life expectancy following surgery for pituitary tumors. Clin Endocrinol 1999; 50: 315 - 9. PubMed
  23. Rosén T, Bengtsson B-Å. Premature mortality due to cardiovascular diseases in hypopituitarism. Lancet 1990; 336: 285 - 8. PubMed
Annonse
Annonse