Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Psoriasis, oversikt

Seboreisk eksem

Kontakteksem

Vil du vite mer

Flass

Hår og hodebunn

NHI.no

Flass kjennetegnes ved kløe og avskalling av døde hudceller fra hodebunnen, noe som lett blir synlig dersom du bærer mørke plagg på overkroppen (flass er grå-hvitt av farge). Tilstanden kan variere i sin intensitet, men i de fleste tilfeller kan flass kontrolleres med enkle midler. Noen ganger er sykdom som 

 skyld i flassingen, og da krever tilstanden litt kraftigere behandling.

Hva er flass?

Mange faktorer har vært lansert som årsak til flass, som tørr hodebunn, fet hud, for hyppig eller for sjelden vask med sjampo, ugunstig næringsinntak, stress eller for mye bruk av hårpleieprodukt. Selv om de nevnte faktorene kan bidra til å forverre tilstanden, er det nok en fettspisende gjærsopp kalt 

) som er den virkelige synderen. Dette er en sopp som finnes i hodebunnen til de fleste av oss, men som ikke nødvendigvis forårsaker noe problem. Noen ganger blir det for mye av denne soppen i hodebunnen, noe som gir økt avflassing av hudceller.

Det er normalt at hudceller dør, og at de erstattes av nye, unge hudceller. Vanligvis tar denne prosessen noen månder. Når denne utskiftningen av hodebunnsceller skjer i normalt tempo, er flassingen så beskjeden at den knapt er synlig. Men ved større oppblomstring av 

, kan denne prosessen skje så raskt som over 11 døgn. Da dør og avstøtes så mange hudceller samtidig, at de klumper seg sammen med hjelp av fett og hår fra hodebunnen din, og dermed blir avfallet lett synlig.

Hva som forårsaker en slik for stor vekst av gjærsoppen i hodebunnen din, er ikke helt klart, men mange av de tidligere antatte årsakene til flass blir nevnt som mulige forklaringer på overveksten; økt olje/fettproduksjon fra kjertler i hodebunnen, hormonelle forandringer, stress, sykdom og nevrologiske tilstander som Parkinsons sykdom, nedsatt immunforsvar, for sjelden hårvask eller arvelig ekstra følsomhet for 

Årsak

For de fleste av oss er altså kløende og skjellende hodebunn kun et tegn på overvekst av en gjærsopp, men for noen kan også andre underliggende problem være medvirkende og utslagsgivende.

Tørr hud er ikke uvanlig her i vinterlandet Norge. Veksling mellom varm og kald luft er en påkjenning for huden. Avskalling av tørr hud er til forveksling likt flass, men flakene er vanligvis mindre, samt at de ikke er så oljeglinsende/fete som det ekte flass er.

 er også en vanlig årsak til økt flassproduksjon. Denne tilstanden kjennetegnes ved rød, irritert hud i de områdene på kroppen hvor det er mange hudkjertler - altså ikke nødvendigvis bare i hodebunnen men også på øyenbryn, nesevingene, baksiden av ørene, brystbeinet, lysken - og i noen tilfeller også under armene. Den irriterte huden er ofte fettglinsende, og som regel dekket med hvite eller gulige flak som flasser av.

 kan også gi hvit skjellende hud. Her er det også alt for rask vekst - og død - av hudcellene som er problemet. Typisk er at død hud hoper seg opp på plasser som albuer og knær, men det kan også forekomme ellers på kroppen og i hodebunnen. Hvis hodebunnen er rammet, er det heller ikke uvanlig at de tørre områdene strekker seg ned i panne og nakke. I alvorlige tilfeller kan psoriasis-hud ha lett for å sprekke og blø, samt være smertefull.

 høres veldig dramatisk ut, men det er bare en liten sopp som forårsaker et utslett formet som en rød ring. Et annet navn på tilstanden er tinea capitis. Det er en smittsom tilstand som oftest ses hos barn under 10 års alder. Infeksjonen starter rundt et hår - enten i hodebunnen eller i øyebryn/øyevipp - for så i løpet av noen dager å bre seg som en ring ut fra dette punktet. Håret i det angrepne området brekker gjerne like over overflaten og faller av. En annen ting som skiller dette fra flass, er at hodebunnen gjerne er rødflammet og irritert i det aktuelle området.

En annen forklaring på en rød, irritert, kløende og flassende hodebunn kan være 

. Tilstanden kan oppstå for eksempel etter hårfarging eller bruk av hårprodukt som hodebunnen din reagerer på. Ved akutt kontakteksem er det angrepne hudområdet rødt og hovent, med væskefylte blærer og sårdannelse. Kronisk eksem gir tørr, sprukken og fortykket hud, samt kløe.

Forklaringen er ikke alltid flass

Selv om alle voksne kan få flass, er det enkelte som er mer utsatte enn andre. Noen av de disponerende faktorene, er:

Alder. Flassproblemer kan gjerne starte i puberteten, på samme tid som kviser og uren hud. Det virker dog som om problemet ofte er størst ved 40 års alder, for så å avta. Eldre er ikke immune mot flass, og flass kan være et problem du bærer med deg livet ut.

Kjønn. Tilstanden er langt mer utbredt blant menn, noe som gjør at vi mistenker mannlige kjønnshormon for å spille en rolle i flassproduksjonen. Menn har også større kjertler som produserer en fettrik svette, noe som gir bedre grobunn for gjærsoppen 

Fet hud og fett hår. Dette gir som tidligere sagt, bedre vekstforhold for 

, og gjør dermed at du blir ekstra utsatt for å få flass.

Enkelte sykdommer ses ofte i sammenheng med flass, uten at vi helt vet hvorfor. Nevrologisk sykdom som Parkinsons sykdom, samt mennesker som har vært gjennom alvorlige tilstander som hjerteinfarkt, slag og de med nedsatt immunforsvar - for eksempel hiv/aids - virker alle å ha en større tilbøylighet til å få flassproblemer enn andre.

Hvem er mest utsatt for flass?

Som regel er det unødvendig å søke lege for flass. Men dersom du har gjort fornuftige forsøk på å bli kvitt problemet, uten at det hjelper, kan det hende at legeråd er på sin plass. Seboreisk eksem kan minne om flass, men krever ofte behandling med reseptmedisin for å gjøre deg bra. Legen kan som regel lett konstatere om det foreligger seboreisk eksem.

Flass er ofte et vedvarende problem, men dersom du er litt standhaftig og tålmodig, kan det nesten alltid kontrolleres. Dersom problemet ikke er alt for stort, kan det hende at daglig vask med en mild sjampo er nok til å holde problemet i sjakk. Dersom dette ikke er nok, finnes det en rekke flass-sjampoer som du får kjøpt uten resept. Disse har alle litt ulik sammensetning, og det kan kreve litt prøving og feiling før du finner en sjampo du er fornøyd med. Ofte inneholder disse sjampoene en ingrediens som 

-soppen ikke trives med, og dermed reduseres veksten av denne.

Det finnes også sjampo med tjære i. Denne virker ved å bremse livssyklusen til hudcellene, slik at det tar lengre tid før de er klare til å avstøtes. Problemet med tjærebasert sjampo er imidlertid at den ofte lukter litt rart, at den kan gi hodebunnen et rødlig skjær, samt at den gjør huden litt mer følsom overfor sollys.

Et annet angrepspunkt for flassjampo er via salisylsyre, et stoff som bløter opp hodebunnen din og sørger for at tørre flak gnis av under vasken. Dette gjør at det blir mindre tørr hud som kan avstøtes som flass.

Balsam kan også gjøre hodebunnen din mindre tørr, og minske mengden flass. Sjampo fra det australske te-treet ("tea tree oil") har vært benyttet i flere hundre år mot mikroorganismer, og kan være til hjelp for mange som ønsker å få bukt med et flassproblem, men obs - midlet kan utløse allergi, så pass på!

Det finnes også sjampoer som har enda sterkere soppdrepende effekt, men en del av disse fås bare på resept, og disse sjampoene er uegnet til daglig bruk. Noen av disse sjampoene kan også misfarge håret, særlig lyst/grått eller farget hår.

Etter innsåpning med spesialsjampo, er det gunstig å beholde innsåpningen i noen minutter, slik at virkestoffene får god tid til å virke. Det er viktig å skylle godt, særlig etter innsåpning med de sterkeste sjampoene. Dersom en type sjampo virker godt i starten, for så å miste litt av effekten sin, kan det være et alternativ å skifte mellom ulike typer flassjampo, slik at du bytter til en ny type når effekten av den første sjampoen avtar. Etter en liten pause kan det hende at den første sjampoen får tilbake sin effekt.

Behandling

Det er desverre ikke mulig å forebygge flass, men det er en rekke ting du kan gjøre for å redusere risikoen for at du skal bli plaget av flass:

Lær deg å mestre stress. Stress har innvirkning på helsen, og muligens også på flass.

Vask håret ofte med sjampo. Daglig innsåpning med sjampo reduserer olje/fettstoffene som normalt finnes i hodebunnen, og dermed næringsgrunnlaget for soppen som forårsaker flass - og flassproduksjonen blir dermed mindre!

Hårpleieprodukter som hårspray, hårgelé, mouse og hårvoks kan alle gjøre håret ditt fetere, og dermed mer attraktivt for gjærsoppen. Enkelte utvikler til og med allergiske reaksjoner mot hårpleieprodukter, så prøv derfor å redusere bruken av slike produkt så mye som mulig.

Et sunt kosthold med mye frukt og grønnsaker synes også å ha gunstig effekt både på flass og helsen generelt!

Sol har også en positiv virkning og reduserer mengden flass. Så det å være mye ute i frisk luft er gunstig! Husk likevel at overdreven soling øker sjansen for hudkreft.

Livsstilråd og forebygging

Hodebunnsforandringer

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-a-scalp-disorder?search=scalp%20dermatitis%20treatment&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=3~150&amp;usage_type=default&amp;display_rank=3

Goldstein BG, Goldstein AO. Approach to the patient with a scalp disorder. UpToDate, last updated Mar 12, 2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30766878[uid]

Rattanakaemakorn P, Suchonwanit P. Scalp Pruritus: Review of the Pathogenesis, Diagnosis, and Management. Biomed Res Int. 2019;2019:1268430. Published 2019 Jan 15. PMID: 30766878 