Informasjon

Hårtap hos kvinner

Kvinnelig type hårtap oppstår først og fremst midt oppe på hodet og i form av en uttynning av håret og ikke full skallethet.

Temaside om Korona

Den medisinske betegnelsen på hårtap er alopeci. Håravfall hos kvinner (og menn) betegnes androgenetisk alopeci. Karakteristisk for kvinnelig type hårtap er først og fremst tap av hår rundt midtlinjen midt oppe på skallen, ikke-arrdannende, men hårtapet kan noen ganger være lokalisert også andre steder. Andre typer håravfall hos kvinner kan medføre arrdannelser i hodebunnen, men det er ikke tilfelle ved androgenetisk alopeci. 

Det er en betydelig psykisk og sosial belastning av hårtap hos kvinner. Alopeci kan i høy grad påvirke en kvinnes emosjonelle tilstand og livskvalitet.

Hårtap hos kvinner er ikke noe uvanlig problem og mer enn en tredjedel av alle kvinner opplever betydelig hårtap i løpet av livet. Forekomsten er høyest etter overgangsalderen, men unormalt stort tap av hår kan skje i alle aldre og av ulike årsaker.

Hårbiologi

Hodebunnen inneholder i gjennomsnitt ca. 100.000 hår. Et hår består av en hårfollikel med hårrøtter og hårskaftet som vokser gjennom huden og blir til det håret vi ser vokser ut fra hodebunnen. Et hår vokser ca. 15 cm i løpet av et år. Det skilles mellom tre faser når det gjelder veksten av hår:

  • Anagen fase
  • Katagen fase
  • Telogen fase

I den anagene fasen vokser mer enn 90% hårene, og de betegnes som anagene hår. Disse er dypt forankret i underhudsvevet og er ikke lett å trekke ut fra hodebunnen. Håret fornyer seg hele tiden og forblir på skalpen i 3-7 år før de faller av og blir erstattet av et nytt hår. Den anagene fasen utgjør nesten hele levetiden til håret.

Den katagene fasen etterfølger den anagene fasen og innebærer en 2-ukers fase der hårcellene dør. Hva som utløser dette, kjenner vi ikke til. 

Den telogene fasen følger etter den katagene fasen og er en hvilefase som varer 2-4 måneder. Sammenlignet med anagent hår er telogent hår lokalisert høyere oppe i huden og kan trekkes ut relativt lett. Normalt kvitter skalpen seg med ca. 100 telogene hår daglig.

Årsaker til kvinnelig type hårtap

Det er ingen entydig forklaring på hvorfor kvinner mister håret. I noen tilfeller skyldes det andre sykdommer som diskoid lupus, lichen planus, alopecia areata og soppinfeksjon. Man har mistenkt at de kvinnene som mister håret, har høye nivå av mannlige kjønnshormoner (androgener), men det stemmer ikke. Vi vet ikke hvilken rolle androgener spiller ved kvinnelig hårtap.

Kvinnelig type hårtap (androgenetisk alopeci) er den vanligste årsaken til tap av hår hos kvinner. Det er ofte en familiær opphopning av tilfeller med kvinnelig hårtap. Tilstanden kan oppstå på hvilket som helst tidspunkt etter puberteten. Ved 70-årsalderen fant man i en studie at nær 40 prosent hadde kvinnelig type hårtap.

Hårtapet rammer den sentrale delen av skalpen, sparer den fremre hårlinjen og er karakterisert ved en bredere hårfattig midtlinje på toppen av hodet sammenlignet med bakhodet. Hos noen kvinner kan det også foreligge tap av hår på sidene av hodet. 

Ved kvinnelig mønster av hårtap er det nye håret finere og tynnere enn det håret som det erstatter. Hårrøttene skrumper og tilslutt opphører hårveksten.

Stressutløst hårtap (telogen effluvium)

En viktig årsak til unormalt tap av hår i hodebunnen til kvinner er det som betegnes telogen effluvium. Tilstanden inntrer når et økt antall hår (30-50 prosent) går inn i den telogene (hvile-) fasen i hårsyklus, og disse hårene tapes ca. tre måneder senere. Kvinner med denne tilstanden kan miste mer enn 300 hår per dag. Det foreligger et generelt uttynnende hårtap. Ved å trekke og dra i 40-60 hår vil man ved denne tilstanden dra ut mer enn 10% av hårene. Hos 1 av 3 finner man ingen årsak. Hos de resterende kommer hårtapet ca. 3 måneder etter:

  • Alvorlig sykdom eller betydelig stress, for eksempel etter kirurgi, fødsel, raskt vekttap, ernæringssvikt, høy feber, blødning.
  • Hormonforstyrrelser.
  • Oppstart av behandling med visse medikamenter som cellegift, hormoner, antiepileptika, blodtynnende medisiner, betablokkere, ACE-hemmere, litium.

Dersom årsaken fjernes, kan hårtapet ved telogen effluvium vedvare i opptil 6 måneder. Kronisk telogen effluvium er hårtap som varer lengre enn 6 måneder. Hos noen kan et slikt hårtap vare i årevis.

Sykehistorien

Det er viktig å klargjøre hvilket mønster hårtapet har. Dersom det er en generell uttynning av håret, er det typisk for mønsteret ved tap av hår hos kvinner og telogen effluvium. Et flekkvist hårtap tyder på alopecia areata. Dersom hårene som faller av inneholder roten til håret, tyder også det på telogen effluvium eller alopecia areata.

Det er viktig å klargjøre om det foreligger noen underliggende hendelse med stress eller nye medikamenter. Eller om det ligger til familien. Akne, uregelmessig menstruasjon eller økt mannlig hårvekst (hirsutisme) kan tyde på overskudd av mannlig kjønnshormon som ved polycystisk ovariesyndrom. Det må også avklares om det foreligger tegn på lavt eller høyt stoffskifte. Noen mister unormalt mye hår under graviditet. Psoriasis og seboreisk eksem kan også øke hårtapet.

Hvis hårtapet skjer ganske brått, kan det tyde på en underliggende medisinsk tilstand.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av mønsteret av hårtap og om det er tegn til hudsykdom eller hodebunnssykdom. Blodprøver kan være nyttige for å utelukke underliggende årsaker som stoffskiftesykdom eller autoimmun sykdom.

Behandling

Målet med behandlingen er å begrense ytterligere hårtap og forsøke å fremme ny hårvekst.

Responsen på behandling varierer betydelig, og mange har dårlig effekt av behandling. Mulige behandlinger er lokalt minoksidil, antiandrogene medikamenter og hårtransplantasjon hos utvalgte pasienter. Det kan ta fra 6 mnd til 1 år før eventuell effekt av behandlingen kommer. 

Minoksidil, et liniment (Recrea Forte® 5%), synes å være den sikreste og mest effektive behandlingen av androgenetisk alopeci. Men minoksidil er ikke noe mirakalmedikament. I en studie ga minoksidil minimal nyvekst av hår hos 50% og moderat nyvekst hos 13%, sammenlignet med henholdsvis 33% og 6% i placebogruppen etter 32 ukers behandling. Det tilrås bruk av 2% oppløsning, men man kan vurdere 5% oppløsning hvis det ikke oppnås effekt med 2%.

Antiandrogene medikamenter har liten plass i behandlingen av hårtap hos kvinner i Norge.

Hårtransplantasjon brukes i økende grad i andre land i behandlingen av kvinnelig type hårtap. Transplantat (graft) fjernes fra pasientens nakke og implanteres oppe på hodet. Det er vanlig å dele opp graftet i mange små biter som plasseres en og en i området med tynn hårvekst, for eksempel med hjelp av en nål. Den vitenskapelig dokumentasjonen på effekten av slik behandling er tynn.

Prognose

Prognosen av hårtap hos kvinner er usikker. Uten behandling øker det kvinnelige hårtapet langsomt, men utvikling til fullstendig skallethet slik som hos menn, skjer ikke.