Psoriasisartritt

Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt er en tilstand med revmatisk leddbetennelse (artritt), en form for leddgikt som ses hos personer med hudsykdommen psoriasis. Sykdommen kan også gi betennelser utenfor ledd, i fingre/tær (daktylitt), senefester (entesitt), øyne (uveitt) og tarm (inflammatorisk tarmsykdom).  

Akutt leddbetennelse (artritt)

Psoriasisartritt utvikler seg oftest langsomt med hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i de leddene som er angrepet. De fleste som får psoriasisartritt (cirka 70 prosent), har allerede diagnosen psoriasis, men hos 15 til 20 prosent kommer hudsykdommen etter leddbetennelsen. Hos 40 prosent debuterer hudsykdommen og leddsykdommen samtidig. Blant dem som får hudsykdommen først, oppstår vanligvis psoriasisartritt cirka ti år etter de første tegnene på psoriasis, men det kan gå opptil 20 år.

Sykdommen kan være mild og gi kun moderate plager, men hos noen utvikler tilstanden seg til en alvorlig leddgikt som kan innvirke betydelig på livskvalitet.

Psoriasisartritt er like vanlig hos kvinner som hos menn, men menn synes å få sykdommen noe tidligere. Vel to prosent av befolkningen har psoriasis og cirka femten prosent av disse får psoriasisgikt. Sykdommen starter oftest mellom 30 og 50 års alderen.

Årsak

Forskerne mener at kroppens immunforsvar medvirker til at det dannes en betennelse. Psoriasisartritt regnes altså som en autoimmun sykdom. Vi antar at sykdommen skyldes både arvelige (genetiske), miljømessige og immunologiske faktorer. 

Diagnostikk

Psoriasisartritt utvikles oftest over mange år med leddsmerter, hevelse, ømhet og bevegelsesinnskrenkning i de angrepne leddene. Dessuten kan det oppstå smerter ved festene for sener og leddbånd i hender og føtter, og i ryggsøylen. Det er typisk at leddbetennelsen ikke er symmetrisk på kroppen, i motsetning til ved vanlig leddgikt. Ofte ser man også betennelse i de ytterste fingerleddene, dette er uvanlig ved leddgikt. Betennelser i en hel finger eller tå er relativt vanlig og kalles på folkemunne "pølsefingre" (daktylitt). De fleste med psoriasisartritt i få ledd har milde plager, mens noen kan ha store og livshemmende plager. 

Andre funn som forekommer ved psoriasisartritt, er negleforandringer, betennelsessykdom i øynene eller tarm, og hælsmerter (betennelse i et senefeste).

Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test for psoriasisartritt. Legen ser ved undersøkelsen etter de typiske mønstre av leddforandringer som psoriasisartritten gir. Det er viktig for legen å vite om du har eller har hatt hudforandringer som kan være psoriasis.

Typisk for leddgikt ved psoriasis er at såkalte leddgiktsprøver er normale. Senkning, CRP og blodprosenten kan gi opplysninger om hvor hissig sykdommen er.

Røntgenbilder av angrepne ledd kan gi typiske funn, men man kan ikke alltid stille diagnosen sikkert ut fra røntgenbildene. Ved behov kan ultralyd eller MR-bilder gi nyttig tilleggsinformasjon.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre smerter og ubehag, drive tilbake eller dempe betennelsene og forhindre leddskader.

Det er gunstig med gode levevaner i form av sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Mange har nytte av å reise til varmere strøk i løpet av året, både for å bedre hudsykdommen og leddplagene.

NSAIDs er førstevalg blant medikamentene. De gir smertelindring og demper betennelsen. Behandlingen vil imidlertid ikke påvirke forløpet av sykdommen. NSAIDs kan gis i allmennpraksis. Behandlingen kombineres vanligvis med fysioterapi.

Dersom man ikke kommer til målet med NSAIDs, kan det være aktuelt å prøve med kortisoninjeksjon i ledd der bare ett eller få ledd som er angrepet. Om heller ikke det hjelper, er det vanlig å forsøke sykdomsdempende medisiner tilhørende gruppen DMARDs, vanligvis metotreksat i første omgang. Slik behandling må vurderes og startes hos en spesialist i revmatologi, eventuelt en hudlege. Det anbefales derfor at alle med psoriasisleddgikt blir vurdert tidlig av spesialist. Metotreksat kan også ha god effekt på psoriasis hudsykdom. Ofte gis DMARDs i kombinasjon med NSAIDs ved behov.

Hos pasienter med betydelig artritt der heller ikke konvensjonelle DMARDS gir kontroll over sykdommen, er neste alternativ immundempende medisiner (TNF-hemmere som infliksimab, adalimumab, golimumab, certolizumab, etanercept). Biologiske medisiner, såkalte interleukinhemmere, er et nytt behandlingstilbud som har vist gode resultater blant pasienter med mye plager. Eksempler på biologiske medisiner er ustekinumab, sekukinumab, iksekizumab, brodalumab, guselkumab, tildrakizumab, risankizumab. Kun spesialister innenfor revmatologi og hudsykdommer kan forskrive TNF-hemmere og biologiske medisiner mot psoriasis og psoriasisartritt. 

Annen nyttig behandling kan foruten fysioterapi også være ergoterapi. Lysbehandling, PUVA, er effektiv mot hudsykdommen.

Prognose

Psoriasisartritt er en livslang, tilbakevendende tilstand. Alvorlighetsgraden vil kunne variere over tid og tilstanden kan forløpe på ulike måter. I mange tilfeller er psoriasisartritt en mild sykdom som ikke medfører store endringer i arbeid eller sosialt liv. Hissig leddgikt med kroniske plager og ødeleggelse av ledd forekommer og kan i noen tilfeller medføre nedsatt livskvalitet og funksjon. Behandlingsalternativene vi har i dag er mange, og det er gode utsikter til at behandling vil gi god kontroll over sykdommen.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om psoriasis!

Pasientorganisasjoner

• Norsk Revmatikerforbund
• Psoriasis- og eksemforbundet