Brent av brennmanet

Disse trådene er bekledd med nematocyster. Nematocyster er små kapsler som inneholder et giftstoff. Nematocystene har et apparat som skyter ut et lite nålerør som går inn i huden ved kontakt, og via dem sprøytes giftstoffet inn. Maneten bruker giftstoffet til å lamme byttet sitt.

Hva er en brennmanet?

Utenfor kysten av Norge finnes for det meste to typer brennmaneter, røde og blå. Den røde brennmaneten (Cyanea capillata, se bildet under) er den mest vanlige, mens den blå brennmaneten liker mer varme og trives derfor best i de sørlige deler av Nordsjøen. Langs fastlandet blir vanligvis ikke disse manetene større enn 50 cm i diameter og hvor brenntrådene er opptil 5 meter lange. Lenger nord, slik som ved Svalbard, kan brennmanetene bli dobbelt så store. Brennmaneter med diameter over to meter er observert i våre farvann, og disse kan ha tenakler som er 30 meter lange!

Hudkontakt med trådene som henger ned fra den røde (se bildet over) og den blå brennmaneten gir et sviende utslett, men manetene er ikke direkte farlige. 

Den blålige glassmaneten (Aurelia aurita) er også svært vanlig langs norskekysten, men er ikke en brennmanet. Den forårsaker som regel ikke symptomer hos mennesker.

I tropiske områder derimot, blant annet utenfor Australia, finnes brennmaneter med kraftigere gift som i verste fall kan være dødelig for mennesker! Les f.eks. som irukanji syndrom!

Unngå å bli brent

Et enkelt og opplagt råd for å unngå å bli brent av brennmaneter er å sjekke farvannet hvor du planlegger å bade. Unngå å bade i områder hvor det er mye brennmaneter. Etter en storm kan store mengder døde maneter eller løsrevne tråder flyte i vannet. Se opp for maneter som ligger på stranden.

Brenntrådene er nærmest usynlige i vannet, og sleper som regel omtrent fem meter bak selve brennmanet-kroppen. Dersom du kommer nær en brennmanet, er det lurt å svømme med rolige tak bort fra brennmaneten. Kaver du for mye, kan det skape turbulens som suger manettrådene mot deg. Dersom du bader i områder hvor det er sjanser for at du blir brent, kan brennmanetbeskyttende solkrem påført kroppen før bading gi noe beskyttelse. 

Behandling

Dersom du kommer i kontakt med trådene til en brennmanet, vil du vanligvis umiddelbart kjenne en brennende følelse i huden. Nummenhet fra kaldt vann eller sterkt fokus på en arbeidsoppgave (for eksempel å dra garn) kan i noen tilfeller gjøre at du ikke blir oppmerksom på svien før etter litt tid. Et par minutter etter kontakten vil det komme en stripet, rødflammet hevelse som gjerne har et sikksakk mønster. Varigheten av smerten kan variere, men vanligvis gir den seg i løpet av en halvtimes tid. Smerten etterfølges av kløe. Hevelsen går vanligvis tilbake i løpet av noen timer. Det kan bli blemmer i hevelsene. For noen kan det oppstå underhudsblødninger eller sår før det heler. Noen ganger kan man se merker på huden i flere uker til måneder etterpå.

Alle rester av brennmaneten må fjernes fra huden. Til tross for at trådene er revet løs fra selve brennmaneten, fortsetter de å ha en brennende effekt. Det er lettere å fjerne disse trådene om det brente hudområdet legges i eller skylles med sjøvann. Ikke bruk ferskvann, da dette vil utløse enda mer gift fra neslecellene.

Fjern eventuelt gjenværende tråder med hanske eller pinsett. Så lenge det ikke har dannet seg sår eller blemmer, kan du ev. benytte en barberhøvel eller liknende for å skrape bort brennmanet-restene. Om ikke alle brenntrådene er fjernet, og du gnir eller klør på det berørte området, kan dette presse giften dypere ned i huden og spre den over et større område - og dette vil gjøre "forbrenningen" verre.

Det er viktig å vite at det er ingen behandling av brennmanet-kontakt som har tilstrekkelig dokumentert effekt - gode studier finnes fortsatt ikke ved sist store gjennomgang i 2023. Det er også slik at ulike maneter kan ha hjelp av litt ulik behandling, men det er ofte vanskelig å vite hvilke art som har brent akkurat deg.

En behandling enkelte tyr til er at etter å ha fjernet gifttrådene er å påføre en blanding av natron og sjøvann (50/50) i noen minutter og skylle av med sjøvann. Et annet mulig tiltak er å dyppe det brente hudområdet i varmt, men ikke skoldende varmt, vann (42-45 °C) i 30 minutter eller inntil smertefrihet. 

For å dempe svien kan en håndduk dynket i kaldt sjøvann lagt over de brente områdene lindre. Mot smerte kan det brukes lokalbedøvende midler (lidokain) direkte på huden.

Kortisonholdige kremer kan lindre kløe og allergisk reaksjon, men bør ikke brukes ved sårdanning eller tegn til infeksjon. Ved dannelse av blemmer eller sår må du passe på at du har tilskrekkelig beskyttelse mit stivkrampe (tetanusvaksine). 

Andre råd

Når det gjelder kontakt med tropiske kubemaneter eller kompassmaneten, er det anbefalt å dyppe det brente hudområdet i eddik (4-6 %) i minst et halvt minutt. En laboratoriestudie tyder på at skylling med eddik også kan være gunstig om man er brent av den røde brennmaneten, men gode studier på mennesker mangler.

En rekke tiltak er nevnt som lindrende hjelp. Dette omfatter råd som å smøre på yoghurt, drysse på talkum, dynke med dispril-oppløsning i vann, gni en glassmanet mot skaden. Det har også vært foreslått å ha urin på "såret". Effekten av disse tiltakene har ingen bevist effekt, og vil i verste fall bidra til å øke plagene.

Legekontakt

Brennmaneter gir kløende og sviende utslett, men de gir svært sjelden sterke allergiske reaksjoner. Personer som er uttalt allergiske, kan i unntakstilfeller oppleve kraftige reaksjoner.

Dersom du hovner i hals/munn eller får pusteproblemer, bør du raskest mulig kontakte lege! Det samme gjelder ved tegn til utvikling av allergisk sjokk (matthet, uro, kribling i kroppen, rask puls, svimmelhet, tung pust, kvalme, bevissthetstap).

Feberreaksjoner, brannskader på store deler av kroppen, tegn på sårinfeksjon eller intense smerter er også faktorer som tilsier kontakt med helsepersonell.

Noen form for medikamentell behandling er vanligvis ikke påkrevd. Ved behov for smertelindring kan paracetamol eller et betennelsesdempende middel (NSAID) forsøkes. Ved uttalt allergisk reaksjon og kløe er allergimedisin (antihistamin) eller kortison mulige behandlinger.