Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Borreliose, flåttbitt

Forebygge flåttbitt

Vil du vite mer

Flåttbitt

Sår, hudskader, bitt

NHI.no

Flått eller skogflått, også kalt skaubjørn/skaumann/hantikk/tege, er en liten edderkoppaktig midd. Den suger blod av fugl og pattedyr, inkludert mennesker, og den kan i den forbindelse overføre sykdommer. Den biter seg fast på mennesker der huden er tynn, som regel finner vi dem på leggene, i knehasene og i lysken. Hos barn kan vi finne flåtten i hodet, i hårfestet eller bak ørene. Hos hunder har skogflåtten en tendens til å bite seg fast i nakken.

Skogflåtten er en midd med 8 bein. Det er ikke noe tydelig skille mellom hode, bryst og bakkropp. Normalt er midden cirka 2 mm, men fullsugd av blod kan midden (hunnen) bli inntil 1,5 cm lang, og bakkroppen får da en gråblå farge.

Flått er vanlig langs kysten av Norge opp til Brønnøysund. Hyppigst forekommer den i Agderfylkene, og den er sjeldnere i innlandet. Flåtten kan imidlertid transporteres med fugler. Således kan den dukke opp langt utenfor kjerneområdene. Noen steder i innlandet kan det derfor holde seg bestander i noen år før de forsvinner igjen. Skogflått er vanlig over det meste av Europa.

Hva er flått?

Skogflåtten har fire utviklingsstadier; egg, larve, nymfe og voksen.

 Etter at de voksne hunnene har sugd blod av et vertsdyr ramler de av, og de graver seg ned i strølaget på bakken. Her legger hun vanligvis mellom 2000 og 3000 egg. Etter noen uker klekker eggene, og de små larvene, som bare er rundt en halv millimeter lange, kryper opp i mark-vegetasjonen. Her sitter de og venter på forbipasserende fugler, pattedyr og firfisler. På grunn av en meget begrenset egenbevegelse vil forekomsten av slike larver være meget flekkvis. Larvene kan imidlertid også suge blod av større dyr, inkludert mennesker. Larven suger blod i 2-4 dager, og har da nådd en størrelse på ca 1,5 mm. Den slipper seg så ned på bakken.

 overvintrer vanligvis før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Igjen klatrer den opp i planter og små busker for å vente på forbipasserende verter. Også nymfene fester seg til små pattedyr og fugler. Akkurat som larvene, kan også nymfene suge blod av store pattedyr. Etter blodsugingen følger et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer en gang til.

 hunnene klatrer igjen opp i vegetasjonen for å finne et passende vertsdyr som de kan suge blod fra. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med. De voksne finnes på større pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe og hunder. Hunnen suger blod i 7-10 dager, og størrelsen mangedobles. Utviklingen fra egg til voksen flått som igjen legger egg tar omtrent tre år.

Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler, kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november.

Flåttens livssyklus

Ved flåttbitt bør flåtten fjernes så raskt som mulig. Du kan f.eks. bruke en pinsett, eller du bruker neglene. Ta tak helt inntil huden, unngå å klemme på selve flåttkroppen. Dra flåtten rett ut til den slipper taket. Om noe skulle bli sittende igjen lar du det være i fred. Det vil avstøtes fra huden i løpet av noen dager. Se 

Du kan godt legge på litt antibiotikaholdig sårsalve på bittstedet. Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket, er ikke å anbefale da dette kan forsinke fjerningen av flåtten, med større risiko for sykdomssmitte som resultat.

Fjerning av flått

De fleste flåttbitt er ufarlige, og du behøver ikke å bekymre deg. Det er beregnet at i ca. 98 prosent av alle flåttbitt skjer det ingen smitte, og du blir ikke syk. En sjelden gang kan imidlertid flåttbitt være årsak til en sykdom som kalles 

. Forklaringen er at en del av flåttbestanden er smittet med en bakterie som heter 

. Borreliose er en sykdom som i første rekke fører til et lokalt utslett 

, men i noen tilfeller kan sentralnervesystemet angripes.

Borrelia-bakterien kan overføres fra flåtten til mennesker etter bare noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer. Hvis man er blitt smittet etter et flåttbitt, kan det komme et utslett i huden rundt bittstedet fra 3 dager til 4 uker etter at man ble bitt. Utslettet sprer seg ringformet utover huden. Hos noen kan hudforandringene være smertefulle, samt at det kan forekomme en del kløe og svie. Sammen med utslettet kan lymfeknutene hovne opp i nærheten av bittstedet. Etter noen uker kan enkelte personer få tegn på en mer utbredt infeksjon. Sykdomstegnene kan være nedsatt allmenntilstand, leddplager, smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, halvsidig ansiktslammelse, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd. Les mer om dette i artikkelen om borreliose.

Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og "ute av humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein, samt at den har feber.

Er flått farlig?

Dette er en hjernebetennelse (encefalitt) forårsaket av et virus (TBE-virus) som smitter gjennom flåttbitt. Tilstanden er uvanlig i Norge. I Norden er sykdommen vanlig i områder rundt Østersjøen. Totalt er det i perioden 1994 - 2017 diagnostisert 143 TBE-tilfeller i Norge, hvorav 117 var smittet i Norge. I 2015 ble det meldt 9 tilfeller, alle var smittet i Norge. Alle de meldte TBE-tilfellene i Norge har blitt smittet langs kysten i Agder­fylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud.

Inkubasjonstiden for sykdommen er 2-28 dager etter flåttbittet. Sykdommen har vanligvis et mildere forløp hos små barn enn hos voksne. Dyr, bl.a. hunder, kan bli infisert, men det er usikkert om dette kan føre til sykdom.

Det er stor variasjon i sykdomsbildet fra tilfeller uten symptomer til svært alvorlig sykdom. Første fase med feber, hodepine og muskelsmerter er av inntil én ukes varighet. Etter et feberfritt intervall på ca. én uke, følger hos ca. 30% symptomer på hjernebetennelse i form av søvnløshet, forvirring, eventuelt oppkast, nakkestivhet og lammelser. Ofte er det langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnplager. Komplikasjoner i form av nerveskader og psykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige i etterkant. Hvis du skal til områder der TBE er vanlig, kan du vaksinere deg på forhånd.

Skogflåttencefalitt

Anaplasmose ble tidligere kalt for ehrlichiose, og er en flåttbåren sykdom forårsaket av bakterien 

. Tidligere var dette kjent som en sykdom på hund, katt, hest, storfe og sau (sjodogg). Man har i de senere år også påvist sykdommen hos mennesker, men dette er meget sjeldent. Vanligvis gir sykdommen ingen symptomer hos mennesker, men influensasymptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller kan man få symptomer på sykdom i lunger, nyrer og nervesystem.

Anaplasmose

Det er holdepunkter for at flåttbitt en sjelden gang kan iverksette en immunreaksjon i kroppen som fører til en form for allergi mot rødt kjøtt: alfa-gal-allergi. Svenske forskere fra Karolinska instituttet har gjort undersøkelser som peker på at kroppen kan danne antistoffer mot et molekyl som både finnes i flåttens mage og i rødt kjøtt. Du kan lese mer 

Kjøttallergi?

Etter at flåtten er fjernet, bør du følge med bittstedet de nærmeste ukene. Om det kommer et rødt utslett som brer seg ut fra bittstedet, bør du ta kontakt med lege. Dette utslettet kommer vanligvis 2-4 uker etter flåttbittet. I slike tilfeller foreskriver legen en antibiotikakur som helbreder tilstanden. Får du influensalignende symptomer eller feber de nærmeste dagene etter et flåttbitt, bør du også kontakte lege for undersøkelse og eventuell behandling.

Flåttbitt: Kjøttallergi?

Vil du vite mer