Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Flåttbitt

Borreliose, flåttbitt

Skogflåttencefalitt

Vil du vite mer

Forebygge flåttbitt

Diverse

Infeksjoner

NHI.no

--&gt; https://flattsenteret.no/

Flåttsenteret. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. Sist oppdatert 06.01.2023 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/skogflattencefalittvaksinasjon-tbe-/

FHI. Vaksinasjonsveilederen. Skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine) - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 27.01.2023. 

Flått forekommer i Sør-Norge opp til nivå med Sandnessjøen i Nordland. Flåtten er som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november.

Langt de fleste flåttbitt etterlater seg bare et lite rødt merke, som et insektstikk. Merket er mindre enn tre cm i diameter og er helt ufarlig. I noen tilfeller kan flåtten være smittet av bakterier eller virus som kan overføres til mennesker ved bitt. Mest kjent er bakterien 

, som kan medføre sykdommen borreliose og sjeldnere viruset TBE-virus som fører til sykdommen skogflåttencefalitt (TBE). Flått kan også være årsak til anaplasmose, også kjent som sjodogg (tidligere kalt ehrlichiose).

Når vi har respekt for flåtten, er det nettopp på grunn av faren for at den kan inneholde smitte og kan overføre smittestoffene til mennesker ved bitt. Flåtten kan ikke føre til sykdom før den har bitt seg fast.

Om flåttbåren sykdom

Om du oppholder deg i områder med mye flått, kan du redusere risikoen for å bli bitt ved å følge rådene nedenfor:

Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales å dekke til bar hud, det vil si bruke lange benklær og støvler. Sørg for å være godt tildekket ved anklene. Flåtten finnes og trives best i gress og små busker. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt.

Bruk av myggmidler på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller Icaridin fungerer også mot flått, men er ikke godkjent til bruk hos barn under 2-3 år (sjekk produktbeskrivelsen). For hunder og katter kan man få kjøpt flåttmidler hos veterinæren.

Etter ferdsel i områder med mye flått bør man om kvelden inspisere huden, spesielt hos barn. Det anbefales også å dusje dersom det er mulig, for å skylle bort flått som ikke har festet seg. Flåtten er 1-10 mm stor, avhengig av hvor mye blod den har sugd. Også de minste flåttene i såkalt nymfestadium kan suge blod og overføre sykdom.

Du bør også undersøke tøyet, både på rett og vrangsiden. På denne måten sikrer du at flått ikke skal kunne feste seg på huden senere. Flåtten er enklest å oppdage på lyst tøy.

Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av pinsett eller fingre. Smøring med fett, lakk, eter eller lignende fjerner ikke flåtten. Det har ingen betydning om litt av biteredskapen sitter igjen i huden. Daglig inspeksjon er viktig fordi det viser seg at flått som fjernes før det er gått 24 timer, som regel ikke rekker å sprøyte eventuelle Borrelia-bakterier inn i huden.

Dyr som hunder og hester kan bli smittet, og flått som vandrer i pelsen, kan komme over på mennesker. Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og "ute av humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter, og den har feber.

Forebyggende tiltak

Dersom du blir bitt, det vil si at flåtten sitter fast, er det likevel sjelden at dette utvikler seg til sykdom. For det første er det bare en liten andel av flåttene som inneholder bakterie eller virus, og i tillegg må flåtten ofte sitte minst ett døgn på huden før smitte med Borrelia-bakterier overføres. TBE-viruset derimot kan overføres allerede innen et døgn etter at flåtten har festet seg. 

Etter at flåtten er fjernet, vil det som regel straks være en liten rød flekk, eventuelt med en liten rød sone rundt, slik vi ser det ved insektstikk. Røde merker opptil en diameter av 3 cm er helt normale og ufarlige. Dersom det blir betennelse i stikket, det vil si verk og skorpedannelse, anbefales at du smører på en bakteriehemmende salve, som for eksempel Pyrisept, 2-3 ganger daglig inntil bedring.

Dersom det 1-2 uker etter stikket dannes en rød sone som gradvis utvider seg rundt såret, er det sannsynlig at du er smittet med Borrelia-bakterien. Denne sonen kan bli 10-15 cm i diameter, eller enda større. Det er ikke uvanlig at en i forbindelse med dette også har feber og hovne lymfeknuter i nærheten av stikket. Dersom du oppdager denne røde sonen (erytema migrans), bør du kontakte lege for å få behandling med penicillin. Sykdommen helbredes effektivt med penicillin.

Komplikasjoner

Det finnes vaksine mot TBE-virus (skogflåttencefalitt), men ikke mot Borrelia-bakterien. Det bør vurderes å gi TBE-vaksine til barn og voksne som oppholder seg mye utendørs og/eller ofte blir bitt av flått langs kysten i følgende områder, samt tilgrensende områder: 

Sørlandet og vestkysten av Oslofjorden f.o.m. Flekkefjord t.o.m. Drammen

Østkysten av Oslofjorden f.o.m. Vestby til svenskegrensen

Vaksinasjonsanbefalingene gjelder både fastboende og besøkende.

De som bør vurdere vaksinasjon er for eksempel skogs­arbeidere, orienterings­løpere og personer som bor i telt, går tur eller opp­holder seg mye i «flått-terreng» i områder med kjent risiko for TBE-smitte.

Det anbefales å begynne vaksinasjon om våren, i god tid før flåttsesongen.

Grunnvaksinasjon består av 3 doser. De 2 første dosene gis med 1-3 måneders intervall. Intervallet kan reduseres til 14 dager ved behov for rask beskyt­telse. Tredje dose gis før neste sesong (etter 5-12 måneder).

Etter første dose oppnås en delvis beskyttelse som inntrer i løpet av 2 uker og er kortvarig. Beskyttelsen etter 2 doser er 90 prosent, og tredje dose gir ca. 97 prosent beskyttelse.

Ved behov for fortsatt beskyttelse gis oppfriskningsdose etter 3 år og deretter hvert 3.-5. år. For personer over 60 år bør det ikke gå mer enn 3 år mellom oppfriskningsdosene.

Vaksinen skal ikke gis til barn under 1 år fordi sikkerhet og effekt av vaksinen ikke er undersøkt hos så små barn.

Du kan henvende deg til fastlegen hvis du ser behov for å vaksinere deg eller barna dine mot TBE-smitte. 

Råd for å forebygge flåttbåren sykdom

Om flåttbåren sykdom

Vil du vite mer