Skogflåttencefalitt

Hva er skogflåttencefalitt (TBE)?

TBE er forkortelse for tick-borne encephalitis, som på norsk heter skogflåttencefalitt. Det er en infeksjon i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) forårsaket av TBE-virus overført ved flåttbitt. Det er den samme flåttarten som overfører den mer kjente sykdommen borreliose, som er mye vanligere i Norge.

Den flåttoverførte virussykdommen skogflåttencefalitt (encefalitt = hjernebetennelse) har de senere år blitt vanligere langs kysten i et stadig utvidet område - fra Flekkefjord til svenskegrensen (2026). Siden 2022 har det vært omtrent 100 nye tilfeller i året, de fleste er smittet i Norge,

Skogflåttencefalitt forekommer relativt hyppig i sørvestre deler av Finland, i Sverige i skjærgården rundt Stockholm, østsiden av Melaren, på Gotland og Øland, og i Bohuslän. Tilstanden finnes også på Bornholm, i de baltiske land og flere andre steder i sentrale Europa.

Skogflått (flått)

Skogflått er en midd og tilhører gruppen edderkoppdyr (midd har 8 bein slik en ederkopp også har). Ni forskjellige flåttarter lever i Norge, men det er skogflåtten (Ixodes ricinus) som er den vanligste - og som dette skrivet dreier seg om.

Flått forekommer hovedsakelig i kyst- og dalområder med løvskog, kratt og frodig underskog i områder med milde og korte vintere. Det kan være store lokale forskjeller på forekomsten av flått innen en kommune. Lokale smittevernmyndigheter tar hensyn til slike ”hot spots” når de informerer innbyggere og feriegjester. 

Skogflåttenecefalitt må ikke forveksles med bakteriesykdommen borreliose. Borreliose overføres også gjennom flåttbitt. Skogflåttencefalitt må forebygges (vaksine), der finnes ingen effektiv behandling. Mot borreliose er det ingen vaksine, men derimot effektiv antibiotikabehandling.  

Smitte

Viruset overføres til mennesker gjennom flåttbitt av infisert flått. TBE-virus finnes først og fremst hos smågnagere, særlig vånd (korthalemus) og mus. Flått får viruset i seg ved å suge blod fra mus. 

Flått som inneholder viruset overfører dette til mennesker kort tid (minutter) etter at flåtten har bitt seg fast. Borreliose forårsakes av en bakterie, og overføring fra flåtten tar som regel opp mot et døgn. 

Symptomer

Det er stor variasjon i sykdomsbildet. Noen får ingen symptomer selv om de er smittet. Andre utvikler kun en forbigående influensalignende sykdom, mens omtrent 1 av tre får den mer alvorlige varianten som er ineksjon i hjerne og hjernehinner.

I gjennomsnitt går det ca. 8 dager (med variasjon fra 2-28 dager) fra flåttbitt til de første symptomene kommer.

Hos omtrent halvparten av de som utvikler hjernebetennelse forløpet sykdommen i to faser.

I fase 1, som varer 4-5 dager, er det feber, tretthet, hodepine og muskelsmerter - ligner på influensasymptomer. Deretter forsvinner symptomene, og cirka 2 av 3 blir friske. Hos 1 av 3 går imidlertid sykdommen over til fase 2 etter ca 1 uke uten symptomer.

I fase 2 forårsaker viruset hjerne- eller en mildere form for hjernehinnebetennelse (encefalitt/meningitt). Dette gir kraftig hodepine, svimmelhet, kvalme og oppkast, nakkestivhet, psykiske symptomer og eventuelt utvikling av kramper og muskelsvekkelser.

Mange får langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjons­vansker og søvnplager etter gjennomgått encefalitt. Følgetilstander i form hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige og oppstår hos nesten halvparten av de som er blitt innlagt som følge av tilstanden.

Diagnostikk

Sykehistorie hvor flåttbitt eller opphold i områder utsatt for TBE inngår. Typiske symptomer kan da gi mistanke om sykdommen. 

Påvisning av viruset skjer ved blodprøve, ev. urin eller en undersøkelse av spinalvæsken (væsken rundt ryggmargen). Blodprøver tatt med ca. 2 ukers mellomrom kan påvise eventuelle antistoffer mot TBE-virus, og stigning i mengden antistoffer fra første til andre prøve bekrefter diagnosen.  Viruset kan påvises allerede i første sykdomsfase. 

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling av skogflåttencefalitt. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper det ikke med antibiotika. Behandlingen går ut på å dempe symptomer og legge til rette for at kroppens eget immunsystem skal få jobbe så effektivt som mulig. Ved hjernebetennelse er det nødvendig med innleggelse i sykehus.

Unngå smitte

Dersom du skal oppholde deg i områder med mye flått, bør du beskytte deg mot flåttbitt. Det er viktig at du dekker kroppen med klær (lange bukser, lange ermer, sokker) og at du er godt tildekket ved anklene. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Dersom du likevel får flåttbitt, anbefales det å fjerne denne så snart som mulig. Dette gjøres f.eks. med pinsett ved at du drar flåtten rett ut. 

Etter ferdsel i områder med mye flått bør man inspisere huden, og se etter flått på tøyet, også på vrangen. Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg, og å vaske eller henge tøy til tørk noen dager.

Det er som regel ikke mulig å fjerne flått i naturen. For å redusere forekomsten av flått hjelper det noe å fjerne høyt gress, busker og kratt. 

Gjennomgått TBE-sykdom gir langvarig og god immunitet mot ny smitte og sykdom. 

Vaksinering

Det finnes effektiv vaksine mot skogflåttencefalitt. Vaksinen har en beskyttelseseffekt på cirka 95% etter fullført grunnvaksinasjon (2-3 doser). Vaksinen anbefales til barn og voksne som ofte (mer enn et par ganger i året) blir bitt av flått langs deler av kysten der risiko for smitte er høyest.

Risiko for smitte er høyest i følgende områder:

• Sørlandet og vestkysten av Oslofjorden fra og med Flekkefjord til og med gamle Hurum
• Østkysten av Oslofjorden fra og med Vestby til svenskegrensen

Vaksinen kan gis til personer over 1 års alder, men ikke til gravide (forskning mangler). Vaksinasjon bør starte i god tid før flåttsesongen, som starter i april.

Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1-3 måneders intervall (beskytter i én sesong). Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyt­telse. Tredje dose gis etter 5-12 måneder (før neste sesong) dersom det er behov for fortsatt beskyttelse.

Eldre (over 60 år) og personer med svekket immunsystem bør grunnvaksineres med tre doser, og en fjerde dose etter 5-12 måneder. 

Ved behov for langvarig beskyttelse gis en oppfriskningsdose (booster) med TBE-vaksine etter tre år og deretter hvert tiende år. 

Prognose

Dødeligheten i Vest- Europa er under 1%, mens ca. 3% av de smittede får varige lammelser. Mange sliter med konstrasjonsvansker og hodepine i lang tid etter infeksjonen. Sykdommen har vanligvis et mildt forløp hos barn.