Kronisk leggsår
Kronisk leggsår er sår nedenfor kneet, gjerne i ankelregionen, som ikke gror i løpet av seks uker. Årsaken er svekket drenering av venøst blod fra leggen, for eksempel ved åreknuter.

Sist oppdatert:
28. des. 2022
Hva er kronisk leggsår?
Kronisk leggsår er sår nedenfor kneet, gjerne i ankelregionen, som ikke gror i løpet av seks uker. De første tegnene er ofte at huden på leggen blir tynnere og etter hvert misfarget. Det kan også forekomme eksem med kløe. Såret kan oppstå spontant eller etter en skade, og det har følgende typiske trekk:
- Det er som regel lokalisert på innsiden av nedre tredel av leggen
- Såret er fra få millimeter til flere centimeter i lengde og bredde, og det har skrånende kanter
- Sårbunnen er klebrig eller væskende, og den er belagt med gulhvitt og dødt materiale.
- Smertene er ofte beskjedne
Forekomsten av leggsår i befolkningen er på mellom 0,1-1 prosent. Blant personer over 65 år er forekomsten 3 til 4 prosent. Eldre kvinner er mest utsatt. 70-80 prosent av alle leggsår skyldes svikt i samleåresystemet (venøse leggsår). Resten er en kombinasjon av venøse og arterielle sår forårsaket av diabetes type 1 og type 2 eller røyking. Disse risikotilstandene medfører i tillegg til venesvikt innsnevringer i de små pulsårene (arterielle sår). Rene arterielle sår er lokalisert nederst på fotryggen og på tærne.
Årsaker
Samleåresystemet i beina, venene, består av dype og overflatiske samleårer som forløper oppover i leggen og låret. Det er tverrforbindelser mellom de overflatiske og de dypereliggende venene. Blodet strømmer fortrinnsvis fra de overflatiske venene og inn i de dype venene i leggen. For å sikre at blodet strømmer oppover i blodårene, er venene i leggen og låret utstyrt med klaffer som åpner seg for blodstrøm oppover, og forhindrer at blodet renner nedover. Når vi bruker musklene i leggene, for eksempel når vi går, vil musklene klemme rundt de dype blodårene og presse blodet oppover.

Med tiden er det en tendens til at veneklaffene i leggene og lårene begynner å svikte. De klarer ikke å tette igjen og forhindre at blodet strømmer tilbake, nedover i leggen (venøs refluks). Dermed oppstår et økt trykk inne i venene. Dette svekker klaffesystemet ytterligere, og det kan oppstå åreknuter. Den økte opphopningen av blod i venene i leggen og låret gjør at væske siver fra blodårene og ut i vevet. Føttene og leggene hovner opp, og blodtilførselen til huden blir dårligere. Dette disponerer for sår. Når et sår først oppstår, vil det ha dårligere betingelser for å gro enn normalt på grunn av den økte væskemengden i vevet.
Blodpropp i beina, dyp venetrombose, fører også til redusert blodstrøm, og derved økt fare for hevelse og leggsår. Andre faktorer som medfører økt risiko, er høy alder, flere graviditeter, liknende tilfeller i familien, stillesittende arbeid og fedme.
Symptomer
Pasienter med venøse leggsår har vanligvis plager i form av spreng og tyngdefornemmelse i bena i oppreist stilling. Ubehaget tiltar vanligvis utover dagen, og det kan være ekstra ille i varmt vær. Så mange som to tredeler av pasientene har sårsmerter i varierende grad. Lokal kløe, væsking fra såret og prikkende fornemmelser er ikke uvanlig. Mange pasienter klager også over nattlige kramper.
Akutt forverring av smerter kan tyde på at pasienten er i ferd med å utvikle en sårinfeksjon.
Diagnosen
Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien og de karakteristiske hudfunnene. Det er sjelden påkrevd med andre undersøkelser.
![]() | ![]() ![]() |
Behandling
Hovedprinsippene i leggsårbehandlinger er:
- Kompresjonsbandasje
- Heving av leggen
- Mye bevegelse og mosjon
- Redusert overvekt
- Bedret ernæring
- Sårstell
- Hudtransplantasjon hos utvalgte pasienter
- Venekirurgi hos utvalgte pasienter
Egenbehandling
Den viktigste delen av behandlingen er det du kan gjøre selv:
- Sørg for god sirkulasjon i beina ved å bruke elastisk strømpe
- Plei huden omhyggelig
- Unngå skader av huden
- Når du er i ro, legg beina høyt. Det gjelder også om natten. Hev om mulig fotenden av senga noen centimeter. Det bidrar til at beina er slanke når du står opp om morgenen
Kompresjonsbehandling
Ved å klemme sammen blodårene i leggene til normal størrelse ved hjelp av en stram bandasje, en kompresjonsbandasje, blir blodet lettere transportert bort fra leggene. Trykket inne i blodårene minsker, og hevelsen i beina går tilbake. Dermed forebygges sårdannelse, eller om det foreligger et sår, så gror såret bedre. Spasering og fotgymnastikk er dessuten gunstig fordi det bedrer sirkulasjonen i beinet og reduserer hevelsen. Når du hviler eller er i ro, skal beina heves. Det vil si at om du sitter i ro, så skal du la beina hvile på en stol eller skammel.
Det krever trening å legge en god kompresjonsbandasje. Bandasjen må legges på passe stramt. Blir den for slapp, oppnår du ingen bedring i sirkulasjonen. Legges bandasjen for stramt, gir det ubehag og det kan i verste fall føre til ny sårdannelse. Det finnes ulike former for kompresjonsbehandling:
Døgnkompresjon
Ved døgnkompresjon legges det på en lagdelt bandasje (ofte fire lag) som består av bomull mot huden, og utvendige bandasjer som virker komprimerende. Bandasjen skal være så stram at den klemmer sammen venene og holder hevelsen under kontroll. Den lagdelte bandasjen kan beholdes i en til to uker.
Dagkompresjon
Denne bandasjen brukes fra morgen til kveld. Elastiske bind surres her rundt leggen i spiral eller åtte-tallsmønster. Huden skal dekkes fullstendig med bandasjen. Påføringen av bandasjen skal starte ved tærne og slutte ved kneet. Du bør ta på kompresjonsbandasjen før du står opp av senga, mens bena enda er slanke - eller så snart som mulig etter morgendusjen. Kompresjonen (trykket) skal være størst i fotregionen og avta oppover. Det kan være vanskelig å legge elastisk bind på seg selv, så du vil vanligvis trenge hjelp. Et alternativ er en kompresjonsstrømpe som du trekker på deg. Dersom det er lagt bandasje over leggsåret, så kan det være vanskelig å trekke strømpen utenpå.
Du bør fortsette med kompresjonsbehandling også etter at såret har grodd. Det bidrar til å redusere risikoen for tilbakefall, som er høy. Kompresjonsstrømpe er spesielt egnet for å forebygge sår etter at sårbehandling er fullført.
Sårstell
I første fase bør såret renses et par ganger i uka. Senere skal sårskift gjøres sjeldnere slik at du unngår å stadig vekk skulle rive bort grovev som er i ferd med å dekke såret. Eventuelle infeksjoner i sårene skyldes ofte streptokokkbakterien, og denne behandles med penicillin i tablettform. Forebyggende behandling med penicillin skal aldri brukes.
Prinsipper for sårstell
- Leggen og såret kan rengjøres med kroppstemperert vann, gjerne ved bruk av hånddusj
- Tykke gule områder med dødt vev skal klippes bort
- Lokalbedøvende salve legges direkte i såret en halv time før det renses med pinsett og saks, eller skrapes rent
- Dersom behandlingen er smertefull til tross for bedøvelse, gis hurtigvirkende, sterkt smertestillende medisin
- Man kan også bruke omslag som inneholder enzymer (proteiner), som løser opp områder med dødt vev
Prinsipper for bandasjering
Man kan benytte sårplater, men vanlige saltvannskompresser og bandasjer som ikke kleber, kan like gjerne benyttes. Huden langs sårkanten beskyttes ved å smøre den inn med for eksempel sinkpasta. Huden utenfor såret behandles med fuktighetskrem. Dersom du har eksem rundt såret, smøres dette inn med kortisonsalve.
Kirurgi
Venekirurgi kan bedre sårtilhelingen hos utvalgte pasienter som kun har skader på de overflatiske venene. De kan ha nytte av ulike typer kirurgiske metoder mot åreknuter: minimalt invasive metoder som skleroterapi, radiobølge- og laserbehandling - som har en langtids suksessrate på ca. 80 prosent, eventuelt gjøres venestripping. Ved kombinert skade både på de overflatiske og de dype venene er nytten av kirurgi mer tvilsom.
Hudtransplantasjon kan i unntakstilfeller være aktuelt for større sår som har vist seg vanskelig å behandle med vanlig behandling.

Generelle råd
- Riktig ernæring med nok protein og vitamin C er viktig
- Det er gunstig å redusere vekten
- Smertefrihet og god søvn er viktig fordi både søvnløshet, smerte og depresjon nedsetter kroppens evne til å tilhele sår
Forebyggende behandling
Ved økt risiko for utvikling av leggsår er det viktig å bruke elastiske strømper. Slik økt risiko foreligger ved
- Utvikling av hevelser i beina
- Åreknuter
- Eksem på leggen som følge av dårlig tilbakestrøm av blod fra beina
- Svangerskap med utvikling av hevelse i beina og åreknuter
Alle som har hatt blodpropp i leggen eller leggsår, anbefales å bruke elastiske strømper resten av livet.
Prognose
Akutte sår har 70-80 prosent sannsynlighet for tilheling, mens kroniske sår bare har vel 20 prosent sjanse for tilheling etter seks måneders behandling. Faktorer som tilsier dårlig prognose er store sår og lang varighet.
Dersom man ikke blir operert for defektene i samleåresystemet, vil det alltid være en risiko for at nye sår oppstår. Daglig bruk av elastiske spesialstrømper reduserer denne risikoen. Uten operasjon vil halvparten av pasientene fortsette å få slike sår.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Leggsår, kronisk venøst . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Wittens C, Davies AH, Bækgaard N, et al. Editor's Choice - Management of Chronic Venous Disease: Clinical Practice Guidelines of the European Society for Vascular Surgery (ESVS). Eur J Vasc Endovasc Surg 2015; 49:678. PubMed
- Kirsner, R.S. and Vivas, A.C. Lower-extremity ulcers: diagnosis and management. British Journal of Dermatology, 2015. doi: 10.1111/bjd.13953 DOI
- Slagsvold C-E, Stranden E. Venøse leggsår. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 891-4. PubMed
- O'Meara S, Al-Kurdi D, Ologun Y, et al. Antibiotics and antiseptics for venous leg ulcers. Cochrane Database Syst Rev. 2014. 10;1:CD003557. doi: 10.1002/14651858.CD003557.pub5 DOI
- Bonkemeyer Millan S, Gan R, Townsend PE. Venous Ulcers: Diagnosis and Treatment. Am Fam Physician. 2019;100(5):298-305. PubMed
- Aziz Z, Cullum N. Electromagnetic therapy for treating venous leg ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 7. Art. No.: CD002933. DOI: 10.1002/14651858.CD002933.pub6. DOI
- Körber A, Klode J, Al-Benna S, et al. Etiology of chronic leg ulcers in 31,619 patients in Germany analyzed by an expert survey. J Dtsch Dermatol Ges 2011; 9:116. PubMed
- Nelzén O. Leg Ulcers: Economic Aspects. Phlebologie 2000; 15: 110-4. PubMed
- Nelson EA, Adderley U. Venous leg ulcers. BMJ Clin Evid. 2016;2016:1902. Published 2016 Jan 15. PMID: 26771825 PubMed
- Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest jan 2022).
- O'Donnell TF Jr., Passman MA, Marston WA, et al.; Society for Vascular Surgery; American Venous Forum. Management of venous leg ulcers: clinical practice guidelines of the Society for Vascular Surgery ® and the American Venous Forum. J Vasc Surg. 2014;60:3S-59S. PubMed
- Gohel MS, Heatley F, Liu X, et al. A Randomized Trial of Early Endovenous Ablation in Venous Ulceration. N Engl J Med 2018. pmid:29688123 PubMed
- Gohel MS, Mora J, Szigetei M, et al. Long-term Clinical and Cost-effectiveness of Early Endovenous Ablation in Venous Ulceration A Randomized Clinical Trial. JAMA Surg 2020; 155: 1113-21. pmid:32965493 PubMed
- Raju S, Neglén P. Clinical practice. Chronic venous insufficiency and varicose veins. N Engl J Med 2009; 360: 2319-27. New England Journal of Medicine
- O'Meara S, Cullum NA, Nelson EA, Dumville JC. Compression for venous leg ulcers. Cochrane Database Syst Rev, 11, 2012. CD000265. doi: 10.1002/14651858.CD000265.pub3 DOI
- Nelson EA, Bell-Syer SEM. Compression for preventing recurrence of venous ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 9. Art. No.: CD002303. DOI: 10.1002/14651858.CD002303.pub3. DOI
- Norman G, Westby MJ, Rithalia AD, Stubbs N, Soares MO, Dumville JC. Dressings and topical agents for treating venous leg ulcers. Cochrane Database Syst Rev. 2018;6(6):CD012583. Published 2018 Jun 15. The Cochrane Library
- Shi C, Dumville JC, Cullum N, Connaughton E, Norman G. Compression bandages or stockings versus no compression for treating venous leg ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 7. Art. No.: CD013397. DOI: 10.1002/14651858.CD013397.pub2. DOI
- Amsler F, Willenberg T, Blättler W. In search of optimal compression therapy for venous leg ulcers: a meta-analysis of studies comparing diverse bandages with specifically designed stockings. J Vasc Surg 2010; 51: 289. PubMed
- Nelson EA, Hillman A, Thomas K. Intermittent pneumatic compression for treating venous leg ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 5. Art. No.: CD001899. DOI: 10.1002/14651858.CD001899.pub4. DOI
- Skiveren J, Bermark S, et al.: Klinisk retningslinje for rensning af akutte og kroniske sår: Sæbe, skyllevæsker og skylletryk. Sist revidert 31.07.2017. Center for kliniske retningslinjer, Aalborg Universitet. www.cfkr.dk
- Samuel N, Carradice D, Wallace T, Smith GE, Chetter IC. Endovenous thermal ablation for healing venous ulcers and preventing recurrence. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 10. Art. No.: CD009494. DOI: 10.1002/14651858.CD009494.pub2. DOI
- Carter MJ, Tingley-Kelley K, Warriner RA 3rd. Silver treatments and silver-impregnated dressing for the healing of leg wounds and ulcers: A systematic review and meta-analysis. J Am Acad Dermatol 2010; 63: 668-79. PubMed
- Dumville JC, Worthy G, Bland JM, et al. Larval therapy for leg ulcers. BMJ 2009; 338: b773. BMJ (DOI)
- Soares MO, Iglesias CP, Bland JM, et al. Cost effectiveness analysis of larval therapy for leg ulcers. BMJ 2009; 338: b825. BMJ (DOI)
- Wilkinson EAJ. Oral zinc for arterial and venous leg ulcers. Cochrane Database of Syst Rev 2014, (9): Art. No.: CD001273. DOI: 10.1002/14651858.CD001273.pub3. DOI
- Alguire PC, Scovell S. Overview and management of lower extremity chronic venous disease. UpToDate, last updated May 29, 2018. www.uptodate.com
- Carroll C, Hummel S, Leaviss J, et al. Systematic review, network meta-analysis and exploratory cost-effectiveness model of randomized trials of minimally invasive techniques versus surgery for varicose veins. Br J Surg 2014; 101:1040. PubMed
- Barwell JR, Davies CE, Deacon J, et al. Comparison of surgery and compression with compression alone in chronic venous ulceration (ESCHAR study): randomised controlled trial. Lancet 2004; 363: 1854-9. PubMed
- Goel RR, Abidia A, Hardy SC. Surgery for deep venous incompetence. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Feb 23;2:CD001097. PMID: 25702915 PubMed
- Gohel MS, Barwell JR, Taylor M, et al. Long term results of compression therapy alone versus compression plus surgery in chronic venous ulceration (ESCHAR): randomised controlled trial. BMJ 2007; 335: 83. British Medical Journal
- Mauck KF, Asi N, Undavalli C, et al. Systematic review and meta-analysis of surgical interventions versus conservative therapy for venous ulcers. J Vasc Surg. 2014. PMID: 24835693 PubMed
- Hamnerius N, Wallin E, Svensson Å, et al. Fast and standardized skin grafting of leg wounds with a new technique. Medscape 2016. www.medscape.com
- Jones JE, Nelson EA, Al-Hity A. Skin grafting for venous leg ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 1. Art. No.: CD001737. DOI: 10.1002/14651858.CD001737.pub4. DOI
- Jull AB, Arroll B, Parag V, et al. Pentoxifylline for treating venous leg ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012; 12: CD001733. Cochrane (DOI)
- Evangelista MTP, Casintahan MFA, Villafuerte LL. Simvastatin as a novel therapeutic agent for venous ulcers: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Br J Dermatol 2014. doi:10.1111/bjd.12883 DOI
- de Oliveira Carvalho PE, Magolbo NG, De Aquino RF, Weller CD. Oral aspirin for treating venous leg ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 2. Art. No.: CD009432. DOI: 10.1002/14651858.CD009432.pub2. DOI
- Briggs M, Nelson EA, Martyn-St James M. Topical agents or dressings for pain in venous leg ulcers. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD001177. DOI: 10.1002/14651858.CD001177.pub3 DOI
- Kranke P, Bennett MH, Martyn-St James M, et al. Hyperbaric oxygen therapy for chronic wounds. Cochrane Database of Syst Rev 2015; 4. DOI: 10.1002/14651858.CD004123.pub4 DOI
- O'Reilly D, Pasricha A, Campbell K, et al. Hyperbaric oxygen therapy for diabetic ulcers: systematic review and meta-analysis. Int J Technol Assess Health Care. 2013;29(3):269-81. doi: 10.1017/S0266462313000263. DOI
- Liu R, Li L, Yang M, et al. Systematic review of the effectiveness of hyperbaric oxygenation therapy in the management of chronic diabetic foot ulcers. Mayo Clin Proc 2013 Feb;88(2): 166-75. doi: 10.1016/j.mayocp.2012.10.021. DOI
- Stoekenbroek RM, Santema TB, Legemate DA, et al. Hyperbaric oxygen for the treatment of diabetic foot ulcers: a systematic review. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2014 Jun;47(6):647-55. doi: 10.1016/j.ejvs.2014.03.005 DOI