Diagnostikk av diskoid lupus erythematosus

Diagnosen stilles først og fremst på grunnlag av sykdomsbildet med typisk utslett og lokalisasjon. I utredningen er det viktig å utelukke forekomst av systemisk lupus erytematosus. 10-15 prosent av SLE-pasientene har diskoide forandringer i huden, og 50 prosent har utslett i ansiktet.

DLE-pasienter føler seg friske, mens SLE-pasienter har sykdomsfølelse.

Mens munnhule manifestasjoner forekommer hos opptil 80 prosent av pasientene med systemisk lupus (SLE), er dette sjeldnere ved hudsykdom (DLE). Som regel foreligger ingen andre symptomer utover utslett og eventuelle munnhuleforandringer - det er altså ingen kløe og ingen smerte. Over tid vil utslettet langsomt utvide seg. Utslettet blir da karakteristisk med en rød og pigmentert ytre kant, mens det sentrale området er preget av arrvev, små blodkar (teleangiektasier) og bortfall av pigmentering. Utbredt DLE kan involvere andre områder enn hode og hals.

Blodprøver er viktige for å utelukke SLE. Det gjelder særlig blodsenkning, CRP, blodprosent, antall hvite blodceller, nyrefunksjon, antistoffundersøkelser på antinukleære faktorer (ANA). I noen tilfeller tas vevsprøve (biopsi) for å kunne gjøre mikroskopi av vevet som vil kunne vise typiske forandringer.