Svetteplager fra armhulene

Hva er svetteplager fra armhulene?

Økt svetting fra armhulene (aksillær hyperhidrose) er et ganske vanlig fenomen uten kjent årsak. For de fleste er det et problem som kan være brysomt under stress eller ved sterke følelser - som i spenningsfylte situasjoner og ved angst. Overdreven svetting kan deles inn i lokal og generell svettetendens. De lokale formene av overdreven svetting kan i tillegg til armhulene, omfatte håndflater, fotsåler og hode. Dette kalles også primær lokal hyperhidrose.  

Det er anslått at 5 prosent av befolkningen plages av primær hyperhidrose.

Årsaker

Det finnes to typer svettekjertler - såkalte ekkrine og apokrine kjertler. Disse kjertlene står for svetteproduksjonen i det hårbærende området av armhulene.

De ekkrine kjertlene finnes nesten alle steder på kroppen og er lokalisert i underhuden. Kjertlene er små med en diameter på 0,3 til 0,4 mm, og de utskiller et vandig sekret. Kjertlene bidrar til temperaturreguleringen, og aktiviteten i kjertlene reguleres via hjernen (hypothalamus) og det sympatiske nervesystem. Antallet kjertler er konstant gjennom livet.

De apokrine kjertlene er lokalisert dypt i underhuden og overflatisk i huden. De finnes i armhulene, rundt navlen, rundt endetarmen, på pungen, på forhuden, på venusberget (mons pubis), de ytre kjønnsleppene, øregang og øyelokk. De er større enn de ekkrine kjertlene med diameter på tre til fem millimeter, og de tømmer seg ved utgangen av hårsekkene. De produserer en tykkere væske enn de ekkrine kjertlene. Bakteriell nedbrytning av dette sekretet gir den typiske svettelukten. Kjertlene utvikles i puberteten, og utskillelsen av væske kan endres i perioder, for eksempel med økt størrelse og aktivitet i kjertlene premenstruelt og avtakende i løpet av menstruasjonen.

Årsaken til den økte svettingen er ukjent, men økt nervestimulering av svettekjertlene i armhulene spiller en rolle. Sannsynligvis foreligger også en genetisk årsak og familiær forekomst er vanlig.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien. Tilstanden debuterer ofte i tidlig pubertet. Stress og følelsesmessige stimuli kan øke svetteproduksjonen. Dersom du er mye plaget, kan det være at du ofte må skifte tøy flere ganger om dagen. Hos noen kan problemet oppleves så skjemmende, at de unngår å være ute blant folk.

Prøv og tenk gjennom svarene på følgende spørsmål før du går til legen:

• Når er svetten verst?
  • Er svetten konstant tilstede eller bare på dagtid og i forbindelse med stress og sterke følelser?
• Varighet?
  • Har plagene vedvart siden barndommen eller puberteten eller er de nylig oppstått?
• Er det økt svetting også fra hender, hode og/eller føtter, eventuelt flere steder?
• Påvirkes omgangen med andre mennesker?
• Hvor uttalte er plagene?
  • Holder det med daglig vask og bruk av deodorant?
  • Eller må du skifte flere ganger daglig?
• Har du forsøkt annen behandling?
  • Hvilken og hvordan virket den?

Andre undersøkelser har vanligvis ingen plass i utredningen, men i noen tilfeller må legen utelukke at andre årsaker eller sykdommer er skyld i den økte svettingen, og da kan ulike prøver være aktuelle. Der annen sykdom ligger bak, er svetteproblemene oftere generelle fra store deler av kroppen og ikke lokale.

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere svetteproduksjonen til et akseptabelt nivå eller treffe tiltak som gjør det til å leve med. Ingen medisinsk eller kirurgisk behandling gir idag en sikker og varig lindring av økt svette fra armhulene. Førstevalget er bruk av produkter som du kan smøre på armhulene, for eksempel ulike deodoranter/antiperspiranter som inneholder aluminiumklorid. De fleste får rimelig kontroll over plagene på denne måten. I tillegg må du vaske armhulen hyppig med såpe og vann, og du kan være nødt til å skifte skjorte/bluse oftere enn andre. Eventuelt være smart ved valg av farge og stoff i skjorten/blusen slik at ikke svetten er så synlig.

Lokalbehandling

Hvis du ikke får god nok kontroll med svettingen ved hjelp av deodorant og økt personlig hygiene, bør du søke legehjelp. Dersom ikke allerede forsøkt eller brukt på riktig måte, vil legen starte med å anbefale bruk av aluminiumklorid som kan påføres armhulene regelmessig. Aluminiumklorid virker ved å tilstoppe utførselsgangene til svettekjertlene. For noen gir midlet dessverre hudirritasjon slik at behandlingen må stanses. Preparatet har dessuten kort virketid, og kan misfarge tøyet.

Glykopyrronium krem er en annen lokalbehandling mot hyperhidrose som virker ved å hemme nervesignalenes aktivering av svettekjertlene med påfølgende nedsatt svetteproduksjon.Kremen smøres vanligvis i armhulene om kvelden. Middelet fås på hvit resept og er relativt dyrt (per januar 2026). Hos personer med ekstreme plager kan legen søke om å få middelet på blå resept (individuell stønad). 

Botulinumtoksin

Botulinumtoksin kan blokkere nervenes stimulering av svettekjertlene. Ved behandlingen sprøytes botulinumtoksin inn i huden en rekke steder i det hårbevokste området i armhulen. Stoffet nedsetter svetteproduksjonen med mer enn 50 prosent hos 70 til 90 prosent av pasientene. Virkningen av førstegangs injeksjon varer i gjennomsnitt seks måneder, hos noen mer og hos noen mindre. Det er ikke uvanlig at gjentatte injeksjoner må til, og det er sett at virkningstiden øker ved gjentatte injeksjoner. Det største ubehaget er de gjentatte sprøytesettingene, siden varigheten av behandlingen er begrenset. Botulinumtoksin er effektiv og trygg behandling.

Mikrobølgeterapi

Kan brukes til å ødelegge svettekjertler og lindre uttalt svetting fra armhulene. Behandlingen gis som to 20- til 30-minutters sesjoner med tre måneders mellomrom. 

Medikamenter?

Det finnes ingen gode midler i tablettform mot økt svetting. Midler som kan være aktuelt å prøve i regi av legespesialist er antikolinerge legemidler. Det er midler som i utgangspunktet brukes mot overaktiv blære, men som også kan dempe svetting. Behandlingen er imidlertid forbundet med bivirkninger.

Iontoforese

Iontoforese kan være aktuelt mot svette i armhulene. Metoden er først og fremst benyttet ved plagsom fot- og håndsvette.

Kirurgi

Ved manglende effekt av de angitte behandlingene, kan kirurgisk fjerning av svettekjertler i armhulen være aktuelt. Nyere behandlingsmetoder kan benytte en form for fettsugingsteknikk eller skraping med skarp skje via en eller to mindre åpninger i huden. Fjerning av deler av de svetteproduserende områder i armhulen kan også være aktuelt. I noen tilfeller kan ulike former for kirurgi kombineres. Svetteplagene kan imidlertid komme tilbake også etter kirurgi.

Thorakoskopisk sympatektomi

Omdiskutert kirurgi med klipsing eller kutting av sympatiske nervetråder er sjeldnere aktuelt og er forbundet med stor risiko for komplikasjoner. Inngrepet benyttes først og fremst ved svære tilfeller av overdreven svetting i hender og uttalt ansiktsrødme. Alvorlige komplikasjonene kan være sammenklapping av lungen (pneumothorax), blodansamling i lungeposen, nevrologiske følgetilstander, infeksjon. En stor andel får etter en tid såkalt kompensatorisk svetting på andre hudområder som kan oppleves som svært plagsomt. 

Prognose

Tilstanden er vanligvis livslang, men kan avta med årene. Behandling kan dempe plagene delvis eller helt i kortere eller lengre perioder.