Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Lungebetennelse: Årsaker

Innhold i artikkelen

En rekke ulike bakterier, virus og andre mikroorganismer kan infisere lungevevet og skape en betennelse. Som regel blir det ikke avdekket hvilken mikroorganisme som forårsaker lungebetennelsen. Smitte skjer vanligvis via dråper, ved hoste eller nysing fra syk person. Infeksjonen kan begynne direkte i lungeblærene eller spre seg fra en øvre luftveisinfeksjon eller bronkitt. 

Annonse

Flere ting kan gjøre at en person er spesielt utsatt for å utvikle lungebetennelse:

  • Røyking
  • Akutt luftveisinfeksjon eller bronkitt på grunn av virus
  • Svekket hosterefleks som følge av for eksempel høyt alkoholforbruk, hjertesykdom, nervesykdom, hjernesykdom (f.eks. demens, slag) eller høy alder
  • Diabetes
  • Kols
  • Kronisk lever- eller nyresykdom
  • Kreft
  • Cystisk fibrose
  • Redusert immunforsvar eller nedsatt allmenntilstand

Lungebetennelse kan også utvikle seg hos ellers friske personer. De fleste alvorlige lungebetennelser er forårsaket av bakteriegruppen pneumokokker. Både pneumokokkvaksinen som inngår som en del av barnevaksinasjonsprogrammet og pneumokokkvaksinen som brukes hos eldre og personer i risikogrupper, beskytter til en viss grad mot lungebetennelse som forårsakes av bakteriene.

En sjelden gang kan soppinfeksjon være årsak til lungebetennelse. I Norge er det først og fremst personer med nedsatt immunforsvar som får soppinfeksjoner i lungene. En annen mulig årsak til lungebetennelse er infeksjon med parasitter. Denne type lungebetennelse er sjelden i Norge. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Lungebetennelse . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Antibiotika i primærhelsetjenesten. 3. Infeksjon i nedre luftveier. Pneumoni. Siste faglige endring: 24. juni 2025. Siden lest 02.08.2025. www.helsedirektoratet.no
  2. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. 9. Luftveisinfeksjoner, nedre. Siste faglige endring 02. mai 2025. Sitert 02.08.2025. www.helsedirektoratet.no
  3. Sæverud H. Bakteriell pneumoni. Metodebok i indremedisin (OUS-Ullevål). Sist oppdatert 14.9.2021. Siden besøkt 02.08.2025. metodebok.no
  4. Folkehelseinstituttet. Pneumokokkvaksine - håndbok for helsepersonell. Vaksinasjonshåndboka. Sist endret 16.07.2025. www.fhi.no
  5. Ticona JH, Zaccone VM, McFarlane IM. Community-Acquired Pneumonia: A Focused Review. Am J Med Case Rep. 2021;9(1):45-52. Epub 2020 Nov 4. PMID: 33313398 PubMed
  6. Musher DM, Abers MS, Bartlett JG. Evolving Understanding of the Causes of Pneumonia in Adults, With Special Attention to the Role of Pneumococcus. Clin Infect Dis. 2017 Oct 30;65(10):1736-1744. PMID: 29028977 PubMed
  7. Lind A, Holter JC. Luftveisinfeksjoner, nedre. Metodebok.no. Laboratorietjenester (OUS), v. 2.6. Godkjent dato: 22.03.2024 metodebok.no
  8. Lease ED, Alexander BD. Fungal diagnostics in pneumonia. Semin Respir Crit Care Med. 2011 Dec;32(6):663-72. Epub 2011 Dec 13. PMID: 22167394 PubMed
  9. Herrick KR, Trondle ME, Febles TT. Coccidioidomycosis (Valley Fever) in Primary Care. Am Fam Physician. 2020 Feb 15;101(4):221-228. PMID: 32053327. PubMed
  10. Paul KJ, Walker RL, Dublin S. Anticholinergic Medications and Risk of Community-Acquired Pneumonia in Elderly Adults: A Population-Based Case–Control Study. J Am Geriatr Soc 2015; 63: 476-85. doi:10.1111/jgs.13327 DOI
  11. The European Lung White Book. Major Resoiratory Diseases. Pneumonia. P 213- 223. Siden lest 02.08.2025. www.ersnet.org
  12. Htun TP, Sun Y, Chua HL, Pang J. Clinical features for diagnosis of pneumonia among adults in primary care setting: A systematic and meta-review. Sci Rep 2019; 9(1): 7600. pmid:31110214 PubMed
  13. Le Bel J, Hausfater P, Chenevier-Gobeaux C, et al. Diagnostic accuracy of C-reactive protein and procalcitonin in suspected community-acquired pneumonia adults visiting emergency department and having a systematic thoracic CT scan. Crit Care 2015; 19: 366. pmid:26472401 PubMed
  14. Nazerian P, Volpicelli G, Vanni S, et al. Accuracy of lung ultrasound for the diagnosis of consolidations when compared to chest computed tomography. 2015; 33: 620-5. doi:10.1016/j.ajem.2015.01.035 DOI
  15. Ye X, Xiao H, Chen B, Zhang S. Accuracy of lung ultrasonography versus chest radiography for the diagnosis of adult community-acquired pneumonia: review of the literature and meta-analysis. PLoS One. 2015;10(6):e0130066.
  16. Amundsen EK, Moholt TK, Meyer M, et al.. Antibiotikastyring ved hjelp av prokalsitonin. Tidsskr Nor Legeforen 2020. doi:10.4045/tidsskr.20.0056 DOI
  17. Jacobsen AU, Gustavsen C, Eide C, et al. Prokalsitonin som beslutningsstøtte ved seponering av antibiotika ved samfunnservervet pneumoni. Prosjektoppgave i KLoK. Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål Sykehus, UiO, 06.11.2020.
  18. FHI. Pneumokokkvaksine – håndbok for helsepersonell. Sist endret 16.07.2025. www.fhi.no
  19. Waterer G. Recovery from community acquired pneumonia: the view from the top of the iceberg. Eur Respir J. 2017 Jun 15;49(6):1700571. PMID: 28619961. PubMed
  20. Violi F, Cangemi R, Falcone M, Taliani G, Pieralli F, Vannucchi V, Nozzoli C, Venditti M, Chirinos JA, Corrales-Medina VF; SIXTUS (Thrombosis-Related Extrapulmonary Outcomes in Pneumonia) Study Group. Cardiovascular Complications and Short-term Mortality Risk in Community-Acquired Pneumonia. Clin Infect Dis. 2017 Jun 1;64(11):1486-1493. doi: 10.1093/cid/cix164. Erratum in: Clin Infect Dis. 2017 Oct 15;65(8):1431-1433. doi: 10.1093/cid/cix563. PMID: 28205683. PubMed
  21. Bruns AH, Oosterheert JJ, Cucciolillo MC, et al.. Cause-specific long-term mortality rates in patients recovered from community-acquired pneumonia as compared with the general Dutch population. Clin Microbiol Infect. 2011 May;17(5):763-8. doi: 10.1111/j.1469-0691.2010.03296.x. Epub 2010 Aug 30. PMID: 20807226. PubMed
Annonse
Annonse