Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Rottebittfeber

Rottebittfeber er en infeksjon etter rottebitt forårsaket av bakteriene Streptobacillus moniliformis eller Spirillum minus.

rotte
Infeksjon overføres fra rotte til menneske ved bitt. Risiko for infeksjon etter et rottebitt er anslått til cirka 10 prosent.

Sist oppdatert:

31. jan. 2025

Hva er rottebittfeber?

Rottebittfeber er en infeksjonssykdom som kan smitte ved rottebitt, men også ved klor fra rotte eller kontakt med sekreter (som urin og avføring). I tillegg kan rottebittfeber smitte gjennom mat eller drikke som er forurenset av rotteekskrementer. 

Annonse

To ulike bakterier med to ulike sykdomsbilder regnes som rottebittfeber. Bakterien Streptobacillus moniliformisgir streptobasillose, også kalt Haverhill-feber. Bakterien Spririllum minus gir spirillose, også kalt Sodoku (japansk for rottegift). Sistnevnte forekommer særlig i Asia, mens Streptobacillus moniliformis står for de aller fleste tilfellene i Europa.

Streptobasillose gir et sykdomsbilde preget av feber, muskel- og leddsmerter og utslett. Spirillose gir hevelse på bittstedet, lokal kjertelhevelse, utslett og muskel- og leddsmerter. Sykdommen kan gå raskt over, men den kan komme tilbake flere ganger senere. 

Begge typer av rottebittfeber er i dag svært uvanlig i Europa på grunn av effektiv kontroll av rottebestanden. Tilstanden ble første gang beskrevet i 1914. I 1926 var det et stort utbrudd i Haverhill, USA, derav navnet. Smitten var upasteurisert melk. I 1987 var det et stort utbrudd på en engelsk kostskole etter smitte via drikkevann. 

Bakteriene forekommer naturlig i munnen til rotter og andre gnagere. Bakteriene forekommer også hos friske kjæledyr og laboratorierotter. 

I Norge har det vært noen få tilfeller av streptobasillose, men ingen tilfeller av spirillose. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Rottebittfeber . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Folkehelseinstituttet. Rottebittfeber – håndbok for helsepersonell. Smittevernhåndboka. Oslo: FHI; sist oppdatert 06.02.2019. Siden besøkt 31.01.2025 www.fhi.no
  2. Fatahi-Bafghi M. Rat-Bite Fever due to the genus Streptobacillus. AIMS Microbiol. 2024 Nov 5;10(4):917-943. PMID: 39628725 PubMed
  3. Gupta M, Bhansali RK, Nagalli S, Oliver TI. Rat-Bite Fever. 2023 Mar 6. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan–. PMID: 28846362 PubMed
  4. Lund KMA, Steinbakk M. En kvinne i 20-årene med hodepine, feber og utslett. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 Sep 22;140(13). English, Norwegian. PMID: 32998485 PubMed
  5. Kämmerer T, Lesmeister T, Wollenberg A, et al. Rat bite fever, a diagnostic challenge: case report and review of 29 cases. J Dtsch Dermatol Ges. 2021 Sep;19(9):1283-1287. PMID: 34323361 PubMed
  6. King KY. Rat bite fever. UpToDate, sist oppdatert 31.01.2024. Siden besøkt 31.01.2025 UpToDate
Annonse
Annonse