Rottebittfeber

Hva er rottebittfeber?

Rottebittfeber er en infeksjonssykdom som kan smitte ved rottebitt, men også ved klor fra rotte eller kontakt med sekreter (som urin og avføring). I tillegg kan rottebittfeber smitte gjennom mat eller drikke som er forurenset av rotteekskrementer. 

To ulike bakterier med to ulike sykdomsbilder regnes som rottebittfeber. Bakterien Streptobacillus moniliformisgir streptobasillose, også kalt Haverhill-feber. Bakterien Spririllum minus gir spirillose, også kalt Sodoku (japansk for rottegift). Sistnevnte forekommer særlig i Asia, mens Streptobacillus moniliformis står for de aller fleste tilfellene i Europa.

Streptobasillose gir et sykdomsbilde preget av feber, muskel- og leddsmerter og utslett. Spirillose gir hevelse på bittstedet, lokal kjertelhevelse, utslett og muskel- og leddsmerter. Sykdommen kan gå raskt over, men den kan komme tilbake flere ganger senere. 

Begge typer av rottebittfeber er i dag svært uvanlig i Europa på grunn av effektiv kontroll av rottebestanden. Tilstanden ble første gang beskrevet i 1914. I 1926 var det et stort utbrudd i Haverhill, USA, derav navnet. Smitten var upasteurisert melk. I 1987 var det et stort utbrudd på en engelsk kostskole etter smitte via drikkevann. 

Bakteriene forekommer naturlig i munnen til rotter og andre gnagere. Bakteriene forekommer også hos friske kjæledyr og laboratorierotter. 

I Norge har det vært noen få tilfeller av streptobasillose, men ingen tilfeller av spirillose.