Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Ulike stadier av syfilis

Syfilis har tre stadier, avhengig av hvor lenge en person har hatt sykdommen. Hvert stadium har sine karakteristiske tegn.

Primær syfilis

Primær syfilis er det første stadiet. Ca. 3 uker etter smitte oppstår et smertefritt sår ved skjedeåpningen, på penis, ved endetarmsåpningen eller i munn eller svelg. Såret kalles en sjanker. Vanligvis er det bare én sjanker. Nærliggende lymfeknuter blir forstørret hos 70-80%. En slik klassisk sjanker ses bare hos ca. 60%. 

Annonse

Diagnosen kan bekreftes ved blodprøve, eller ved mikroskopi av væske fra såret. 

Uten behandling vil denne primærsjankeren forsvinne i løpet av 2-6 uker, men bakterien finnes fortsatt i kroppen. 

Sekundær og tidlig latent syfilis

Dersom man ikke får behandling går sykdommen hos ca. 50% over til sekundær syfilis (2. stadium) - dette skjer fra ca. 2 måneder helt opp til 2 år etter første smitte. 

Syfilis er kjent som en stor imitator, og nærmest ethvert organ kan bli involvert. Du kan ha forkjølelsesliknende symptomer og et utslett over hele kroppen. Utslett i håndflater og fotsåler er typisk. Du kan også få symptomer fra lever, nyrer, hjerne, og andre organer. Lymfeknutene i hele kroppen kan være forstørrede.

Selv uten behandling vil også denne fasen gå over, vanligvis innen 6 måneder. Denne fasen uten symptomer kalles tidlig latensfase. Hos ca. 1 av 3 brenner sykdommen ut etter dette, selv uten behandling. Men det kan komme tilbakefall - det vil si nye omganger med de typiske symptomene for sekundær syfilis. 

Sekundær syfilis og sen latentfase

Etter en eller flere omganger med sekundær syfilis kan sykdommen brenne ut og bli helbredet, eller gå over i en langvarig dvaletilstand (latensfase). Det vil si at bakteriene finnes i kroppen, men gir ingen plager. Pasientene er heller ikke smittsomme i denne perioden. Når symptomene blir borte mer enn 1-2 år etter smitte, kalles tilstanden sen latensfase (sen hvilefase). 

Denne fasen kan vare fra måneder til mange år. Den eneste måten å stille diagnosen på i denne fasen er ved blodprøver. Enten brenner sykdommen ut, eller så melder den seg mange år senere som tertiær syfilis. 

Tertiær syfilis

Tertiær syfilis, sen syfilis, er ubehandlet syfilis hvor det melder seg symptomer etter sen latensfase.

Vi regner at 30% av dem med ubehandlet syfilis vil utvikle tertiær syfilis. Dette stadiet kan vise seg som en relativt uskyldig hudsykdom med utvikling av såkalte gumma. Men infeksjonen kan også skade hjerte- og karsystemet, eller i verste fall føre til en alvorlig infeksjon og skade i hjernen (nevrosyfilis). Denne infeksjonen kan forårsake unormal hørsel, nedsatt syn, sinnsforvirring, (eks. stormannsgalskap), demensutvikling og død.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Syfilis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Brown DL, Frank JE. Diagnosis and management of syphilis. Am Fam Physician 2003; 68: 283-90. PubMed
  2. Workowski KA and Berman SM. Sexually transmitted diseases treatment guidelines, 2006. MMWR Recomm Rep 2006; 55: 1-94. PubMed
  3. Wõhrl S, Geusau A. Clinical update: syphilis in adults. Lancet 2007; 369: 1912-4. PubMed
  4. Folkehelseinstituttet: Syfilis - veileder for helsepersonell. Oppdatert 07.04.19. Nettsiden besøkt 22.02.22. www.fhi.no
  5. Folkehelseinstituttet. Blod og seksuelt overførte sykdommer i Norge 2016.
  6. Folkehelseinstituttet. Mindre hiv, gonoré og syfilis under pandemien. Nyheter fra FHI 15.03.2022 www.fhi.no
  7. WHO guidelines for the treatment of Treponema pallidum (syphilis). World Health Organization 2016. ISBN 978 92 4 154980 6 www.who.int
  8. Janier M, Unemo M, Dupin N et al. 2020 European guideline on the management of syphilis. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2021 Mar;35(3):574-588. Epub 2020 Oct 22. PMID: 33094521.
  9. Reynolds SJ, Risbud AR, Shepherd ME, et al. High rates of syphilis among STI patients are contributing to the spread of HIV-1 in India. Sex Transm Infect 2006; 82: 121-6. PubMed
  10. Mendez-Lopez A, Stuckler D, Marcus U, et al. Social and behavioural determinants of syphilis: Modelling based on repeated cross-sectional surveys from 2010 and 2017 among 278,256 men who have sex with men in 31 European countries. Lancet Reg Health Eur 2022; 22: 100483. pmid:35990256 PubMed
  11. Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest jan 2022).
  12. Tang B, Chang X. Condylomata Lata. Images in Clinical Medicine. . N Engl J Med 2023; 388: e3. doi:10.1056/NEJMicm2207538 DOI
  13. Oslo universitetssykehus, eHåndbok: Syfilis -diagnostikk og behandling. Prosedyre. Siden besøkt 25.01.2022. ehandboken.ous-hf.no
  14. Henny KD, Huang Y-LA, Hoover KW. Low Human Immunodeficiency Virus (HIV) Testing Rates and No HIV Preexposure Prophylaxis Prescribed Among Female Patients Diagnosed With a Sexually Transmitted Infection, 2017-2018. Obstet Gynecol 2020. pmid:33156188 PubMed
  15. Clark EG, Danbolt N. The Oslo study of the natural course of untreated syphilis. Med Clin North Am 1964; 48: 613-21. PubMed
  16. Larsen SA, Steiner BM, Rudolph AH. Laboratory diagnosis and interpretation of tests for syphilis. Clin Microbiol Rev 1995; 8: 1-21. PubMed
  17. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Siste faglig oppdatert 15. mars 2021. www.helsedirektoratet.no
  18. Folkehelseinstituttet. Seksuelt overførbare infeksjoner i 2019. FHI 2020. www.fhi.no
  19. Folkehelseinstituttet. Gonore og syfilis i Norge 2017. Oslo. Folkehelseinstituttet 2018. www.fhi.no
Annonse
Annonse