Ekinokokkose: Hundens dvergbendelmark

Hunden dvergbendelmark var mye vanligere i Norge fram til 1950, men nå er parasitten knapt å finne. En viktig grunn til det er at gjeterhunder ikke lenger får spise slakteavfall fra rein, slakteavfallet skal destrueres. Rein fungerte i stor grad som mellomvert. På denne måten ble livssyklusen til bendelmarken brutt. Larvene i mellomvertene ble aldri overført til hovedverten, og dermed ble sirkelen brutt og tilstanden er nå uvanlig.

Hundens dvergbendelmark gir en mindre alvorlig sykdom enn revens dvergbendelmark. Man tror at de fleste mennesker som blir infisert med parasitten aldri blir oppmerksomme på at de bærer på smitten. Dersom parasitten slår seg ned i kroppen er det nesten alltid i leveren hvor den danner en væskefylt blære (cyste). Det normale er at infeksjonen ikke sprer seg til andre organ, men blir holdt i sjakk av kroppens eget immunforsvar. Er immunforsvaret svekket vil sjansen være større for at bendelmarken skal kunne forårsake sykdom. Om man bærer på larven og utvikler symptomer på dette vil dette kunne gi plager som generell uvelhetsfølelese og kanskje gulsott. Lungene er det nest vanligste stedet larven kan slå seg ned, i slike tilfeller ser man ofte astma-liknende symptomer hos den syke. I teorien kan marken slå seg ned i hvilket som helst av kroppens organer, og hvor dette skjer vil være avgjørende for hvilke symptomer en smittet person vil utvise.