Schistosomiasis

Livssyklus i mennesker

Når egg i avføring eller urin kommer i kontakt med ferskt vann, blir en larveform sluppet fri som umiddelbart infiserer snegler (mellomvert). Etter å ha utviklet seg over 4-6 uker, forlater de infeksiøse larvene (cerkarier) sneglene og kommer ut i vannet der cerkariene overlever i inntil 72 timer. Cerkarieutskillelsen foregår i hovedsak på dagtid. En snegle kan skille ut tusenvis av cerkarier daglig i flere måneder.

Schistosomiasis livssyklus. Fra Centers for Disease Control and Prevention

Personer som er i vannet, infiseres gjennom hud eller slimhinner. Etter gjennomtrengning av huden flytter larvene seg via blodet og lungene til leveren, der cerkarielarvene modnes og blir til schistosomalarver. Etter 4-6 uker parrer voksne ormer seg og forflytter seg til små blodårer i blære- eller tarmvegg der hunnene legger egg. Hunnene produserer fra hundrevis til tusenvis av egg per dag. Ved utskillelse av eggene kommer noen av dem til tarm eller urinblære og passerer ut i avføring eller urin. De er da levedyktige i opptil 7 døgn. Andre egg blir igjen i tarm- eller blærevegg. Egg kan også bli fraktet rundt via blodkretsløpet til lever, lunge og eventuelt annet vev.

Gjennomsnittlig livslengde til ormene er 3-5 år, men de kan nå opptil 30 år.

Sykdomsutvikling

Sykdom skyldes hovedsaklig at kroppen reagerer med antistoffdannelse og betennelse for å forsøke å avgrense og bekjempe eggsamlingene. Symptomer og vevsskade avhenger av infeksjonens intensitet (ormeantall og eggmengde), arvelige faktorer hos verten, sted for deponering av egg, andre sykdommer (hepatitt B) og varighet av infeksjon.

Schistosomiasis i tarmen fører til betennelse, sårdannelse og polyppdannelse, særlig i tykktarm og endetarm. Egg som hoper seg opp i leveren, kan forårsake leverforstørrelse og på sikt skrumplever.

Schistosomiasis i urinblæren medfører også betennelse, sårdannelse og polypper i blæreveggen - men også urinlederen, prostata og livmor kan angripes. Ubehandlet kan arrdannelse skape trange passasjeforhold i urinveiene og ødelegge nyrefunksjonen.

Akutt schistosomiasis (Katayama feber)

Denne neste fasen kommer 2-7 uker etter at man er smittet. Sykdommen starter brått med feber, sykdomsfølelse, elveblest, diaré (kan være blodig), muskelsmerter, tørrhoste. De fleste blir spontant bra igjen etter 2-10 uker, men noen utvikler vedvarende og mer alvorlig sykdom med vekttap, tungpusthet, diaré, diffuse magesmerter, forstørret lever og milt og utbredt utslett. Katayama feber er vanlig blant turister, reisende og andre som tilfeldig utsettes for smitte. De fleste tilfellene blant turister er i fra Sub-Sahara - Malawisjøen, Victoriasjøen, Voltasjøen og Zambesi- og Niger-deltaet, samt noen innsjøer i Sør-Afrika og elver i Kina. Smitte skjer ved bading og svømming, snorkling, vannski og rafting.

Kronisk schistosomiasis

Denne fasen begynner 6 måneder til flere år etter den første infeksjonen. Den skyldes ikke de voksne ormene, men opphopningen av egg i vevet i urinblæren og tarmen, sjeldnere i lever, milt, lunger eller sentralnervesystemet. Eggene forårsaker en kronisk betennelse som med tiden kan føre til betydelig arrvevsdannelse.

Ved schistosomiasis i tarmen oppstår symptomer som diaré, magesmerter, blod i avføringen. Ved urinblæreschistosomiasis opplever pasienten hyppig vannlating, ubehag ved vannlatingen, blod i urinen.