Hva er forkjølelse?

Forkjølelse er en øvre luftveisinfeksjon forårsaket av et virus. Med øvre luftveisinfeksjon menes betennelsesforandringer i nese, svelg og luftrør. Tilstanden er karakterisert ved sår hals, slapphet og lavgradig feber i starten. Disse symptomene forsvinner i løpet av få dager og etterfølges av nesetetthet, snue og hoste som kommer i løpet av 24 til 48 timer etter symptomstart.
Så godt som hele befolkningen rammes en eller flere ganger i året av forkjølelse. Småbarn har i gjennomsnitt 6-8 forkjølelser i året, mens voksne har ca. 1-2 forkjølelser per år. Barn fra et halvt til 3 år rammes spesielt ofte. Forkjølelse er en hyppig årsak til legebesøk, oftest fordi man frykter at det kan være noe mer alvorlig og behandlingstrengende.
Årsaker
Forkjølelse skyldes virus som angriper nesen og svelget. I halvparten av tilfellene er årsaken et såkalt rhinovirus. Blant virustypene som kan forårsake forkjølelse, finnes det flere hundre undertyper. Det store mangfoldet av virus gjør at forkjølelse kan oppstå gjennom hele livet. Selv om du utvikler immunitet mot det viruset som gjør deg syk akkurat nå, så mangler du immunitet mot de tallrike andre virus som kan gi deg forkjølelse.
Omtrent 6 av 10 som smittes av et virus, blir syke. Overføring av smitte skjer for det meste gjennom hånd til hånd kontakt med andre personer og påfølgende overføring av viruset til nesebor eller øyne, eller som dråpesmitte ved hoste og nysing. Personer som er utsatt for fysisk eller psykisk stress, blir lettere syke enn andre. Barn i store barnehager smittes ofte. Det samme gjelder spedbarn med eldre søsken. Faren for å bli syk øker også dersom du fryser eller på andre måter får svekket motstandskraft. Spesielt ser det ut til at vi lettere blir syke dersom vi fryser på føttene! Inkubasjonstiden, tiden fra du smittes til du blir syk, er vanligvis 2-4 dager.
Symptomer og tegn
Tilstanden er karakterisert ved sår hals, slapphet og eventuelt lavgradig feber i starten. Voksne har sjelden feber ved vanlig forkjølelse. De tidlige symptomene forsvinner i løpet av få dager og etterfølges av nesetetthet, snue og hoste i løpet av 24 til 48 timer etter symptomstart. Nesetetthet og snue blir de dominerende symptomene. Nesesekretet (snørret) kan etter hvert bli tykt og pussaktig (purulent).
Symptomene er mest uttalte omkring dag 3-4 og begynner å forsvinne omkring dag 7. Barn i første leveår får ved forkjølelse ofte høy feber, de spiser lite, blir grinete og kan få urolig søvn på grunn av nesetetthet.
Diagnostikk
Diagnosen gir seg som regel selv ut fra en typisk sykehistorie. En eventuell legeundersøkelse vil kun avdekke litt røde slimhinner. Blodprøver som CRP og blodsenkning (SR) er som regel normale eller bare lett forhøyede. Det er ikke nødvendig å ta blodprøver for å stille diagnosen.
Behandling
Forkjølelse er en sykdom som går over av seg selv, og de færreste behøver noen form for behandling. Det finnes ikke effektive legemidler mot forkjølelsesvirus. Ingen preparater helbreder forkjølelse, og ingen midler har god forebyggende effekt. Eventuell behandling rettes derfor mot å lindre symptomer. De mest brukte håndkjøpspreparatene er avsvellende nesedråper, hoste- og slimløsende preparater og smertestillende og febernedsettende midler.
Antibiotika har ingen plass i behandlingen av forkjølelse. Antibiotika har ingen effekt mot virus, preparatene gir risiko for bivirkninger fra magetarmkanalen, de medfører økonomiske kostnader og de øker den generelle bakteriemotstanden (resistens) overfor antibiotika.
Hva kan du gjøre selv?
Drikk mye, f.eks. vann eller juice. Selv om det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at det hjelper, mener de fleste at det er et fornuftig tiltak. Hvil deg hvis du føler for det, men det er ingen betingelse for å bli frisk. Når du eller barnet ligger, kan det være fornuftig å legge en ekstra pute under hodet for å minske tettheten i nesen. Hold deg varm og unngå større fysisk og psykisk stress. Trener du regelmessig, bør du ta en liten pause i treningen, eller i alle fall trene med lav intensitet.
Legemidler
Om nødvendig kan smertestillende middel, paracetamol, brukes til å redusere ubehag og feber. Slimhinneavsvellende nesespray eller saltvannsoppløsning kan lindre pustebesvær og bedre nattesøvn, noe som også er vist i vitenskapelige studier. Hostesaft er derimot ikke bedre enn narremedisin verken hos barn eller voksne.
Langvarig hoste hos barn gir mistanke om astma. Av den grunn har noen anbefalt bruk av astmamedisin (beta2-agonist) i behandlingen. En oversiktsstudie fant at hos barn med isolert kronisk hoste, hadde slik behandling ingen effekt.
Kamfer/mentol/eukalyptus. I en studie hvor en gel med disse luktstoffene ble smurt på huden til barn med forkjølelse, medførte det noe mindre hoste og bedre søvn den påfølgende natten.
Alternativ medisin
Solhatt (Echinacea). En samlestudie (metaanalyse) konkluderer at det ikke finnes gode bevis for at solhattprodukter er effektive verken i behandlingen eller forebyggingen av forkjølelse. To studier med tilfredsstillende oppsett viste ingen effekt verken av rotekstrakt eller planteekstrakt fra Echinacea, mens en studie viste effekt.
Barnehage/dagmamma
Barn i barnehage behøver ikke være hjemme dersom de ikke har feber (> 38 grader) eller har redusert allmenntilstand.
Kan forkjølelse forebygges?
God hygiene med hyppig håndvask bidrar til å redusere smittespredning.
Vaksinasjon? Den store antallet virus som kan forårsake forkjølelse, gjør at vaksinasjon ikke er mulig.
C-vitamin? Resultatene spriker, men en samlet vurdering taler i mot noen effekt. Kanskje har C-vitamin en lett forebyggende effekt hos idrettsutøvere, men ikke i den generelle befolkningen.
Solhatt? Vitenskapelige studier viser at solhatt ikke forebygger forkjølelse.
Gurgling av vann? I en studie fant forskerne at gurgling med vann i 1 minutt 3 ganger daglig i 60 dager hadde en viss forebyggende effekt mot forkjølelse (!).
Prognosen
De aller fleste blir bra av seg selv uten at det tilstøter komplikasjoner. De fleste tilfeller av forkjølelse er over på en ukes tid, men både blant barn og voksne kan hoste vedvare både 3 og 4 uker. I unntakstilfeller kan en forkjølelse gå over i en halsbetennelse, bihulebetennelse, ørebetennelse eller lungebetennelse. Dette arter seg oftest som økende og nye plager når forkjølelsen var i bedring. I slike tilfeller er det aktuelt å oppsøke lege for behandling.
Vil du vite mer?
- CRP
- Blodsenkning (SR)
- Bihulebetennelse
- Ørebetennelse
- Halsbetennelse
- Lungebetennelse
- Forkjølelse - for helsepersonell