Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Sjokk

Komplikasjoner

Kirurgi

NHI.no

Med sjokk menes her sirkulasjonssvikt, det vil si en tilstand der blodsirkulasjonen er utilstrekkelig til å møte kroppens behov. Den nedsatte blodsirkulasjonen fører i de fleste tilfeller til kald og klam hud, sløret bevissthet og sterkt nedsatt eller opphevet urinproduksjon.

Blodtrykksgrensene for sjokk angis ofte å være systolisk blodtrykk (overtrykket) på under 90 eller et fall i systolisk trykk på 40 mmHg.

Hva er sjokk?

Det er flere tilstander som kan føre til sirkulasjonssvikt. Felles for dem er at de fører til oksygenmangel i mange av kroppens organer. Her er noen tilstander som kan lede til sjokk:

 som kan medføre at hjertet pumper for lite blod rundt i kroppen - for eksempel ved et 

 på grunn av blødning eller dehydrering (uttørking).

 (septisk sjokk) kan føre til sjokk ved at bakteriene i blodet produserer stoffer som utløser såkalte kaskadereaksjoner i blodet med blodtrykksfall som resultat.

 på grunn av for høy insulindose ved diabetes.

 medfører at immunforsvaret frigjør en masse signalstoffer i blodet. Dette kan føre til at blodårene utvider seg og da synker blodtrykket. Blodårene blir også mindre tette, slik at blodvæske lekker ut og blodvolumet synker. Hjertets pumpefunksjon blir i tillegg nedsatt av disse reaksjonene. Til sammen kan dette bli til det som på fagspråket kalles 

 - også kalt Addisonkrise, fordi det rammer de som har 

 - er en meget sjelden tilstand. Problemet her er mangel på de hormonene som produseres i binyrebarken (kortisol og aldosteron). Disse trengs for å hindre at vi mister for mye salt og vann gjennom nyrene. Ved mangel mister vi for mye av både salt og vann, og da synker blodvolumet. Dette kan føre til sirkulasjonssvikt.

Årsak

Tidlige symptomer fra hjernen er uro, angst, forvirring, manglende samarbeid. Først sent i fasen inntrer rent bevissthetstap.

Ved rask sjokkutvikling vil pasientens bevissthet ofte være sløret på grunn av nedsatt blodtilførsel til hjernen, noe som kan gjøre det vanskelig å få en grundig sykehistorie. Dersom sjokket har utviklet seg over tid, kan pasienten være våken og bidra med opplysninger. Det kan være vanskelig å skille de forskjellige sjokkformene kun ut fra sykehistorien og legeundersøkelsen.

 er det ofte feber, og eventuelt tungpusthet (f.eks. ved lungebetennelse), magetarm symptomer (f. eks. ved blindtarmbetennelse og betennelse i tykktarmen, divertikulitt), urinveissymptomer (ved infeksjon utgått fra urinveiene) eller hodepine/kvalme (ved hjernehinnebetennelse).

Samtidige brystsmerter eller kjent risiko for slik sykdom taler for 

 som er betinget av blødning, kan pasienten ofte fortelle om oppkast av blod eller blødning fra endetarmen.

Ved legeundersøkelsen har pasienten ofte kald og klam hud, eventuelt marmorert hud, eventuelt blåfarging (cyanose) av føttene/hendene. Pulsen kan være rask og svak tidlig i forløpet, senere blir den langsom.

Blodprøver kan bidra til å klargjøre diagnosen. Andre undersøkelser er EKG, røntgen av lungene og ultralyd av hjertet.

Diagnosen

Blodet frakter oksygen og næringsstoffer. Ved sjokk får cellene i kroppens ulike vev for lite oksygen og næringsstoffer. Hjernen og nyrene er spesielt sårbare for dårlig blodsirkulasjon. Bevisstheten blir derfor nedsatt og etter hvert opphevet, og den dårlige nyrefunksjonen gjør at urinen stopper helt eller delvis opp. Kroppen prøver i en slik situasjon å sende mest mulig blod til de viktigste organene. Huden er et mindre viktig organ og får altså lite blod. Derfor blir huden kald, blek og klam. Hjertet prøver å sende mer blod rundt i kroppen, og derfor øker pulsen. Med blodtrykk menes det trykket som blodet utøver på blodåreveggen, trykket inni pulsårene. Ved dårlig blodsirkulasjon synker blodtrykket.

Hva fører sjokk til?

Sirkulasjonssvikt krever rask behandling i sykehus hvis livet skal reddes. Jo lengre sjokket varer, jo større skader blir det på kroppens celler. Disse celleskadene kan utløse kaskadereaksjoner i kroppen som kan medføre blodpropper, blødninger og hevelser i flere organer. Dette kan ende med at livsviktige organer som hjerte, nyrer, lunger, lever og hjerne svikter (såkalt multiorgansvikt), og da har man meget liten sjanse til å overleve, uansett behandling.

Væskebehandling står sentralt. I tillegg gis medikamenter som styrker hjertet og hever blodtrykket. Det gis oksygen. Ved behov for smertestillende er morfin som regel det foretrukne legemidlet. Septisk sjokk krever behandling med antibiotika, mens allergisk sjokk behandles med adrenalin.

Behandling

Cecconi M, De Backer D, Antonelli M, et al. Consensus on circulatory shock and hemodynamic monitoring. Task force of the European Society of Intensive Care Medicine. Intensive Care Med. 2014;40: 1795 

Berg Ravn H, Larsen EP, Bang Foss N, Hansen-Nord G. Shock. Lægehåndbogen. Sist faglig oppdatert 06.10.2021. 

--&gt; http://legemiddelhandboka.no/Terapi/12709

Wiseth R. Sjokk (sirkulatorisk kollaps). Norsk legemiddelhåndbok, sist publisert 24.06.2016. 

Gando S, Otomo Y, Local hemostasis, immunothrombosis, and systemic disseminated intravascular coagulation in trauma and traumatic shock.. Crit Care 2015;19: 72 

Dellinger RP, Levy MM, Rhodes A, et al; Surviving Sepsis Campaign Guidelines Committee including the Pediatric Subgroup. Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of severe sepsis and septic shock: 2012. Crit Care Med. 2013;41: 580 

Rochwerg B, Alhazzani W, Sindi A, et al. Fluids in Sepsis and Septic Shock Group. Fluid resuscitation in sepsis: a systematic review and network meta-analysis. Ann Intern Med. 2014;161: 347. 

Bunn F, Roberts IG, Tasker R, Trivedi D. Hypertonic versus near isotonic crystalloid for fluid resuscitation in critically ill patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 3. Art. No.: CD002045. DOI: 10.1002/14651858.CD002045.pub2. 

Roberts I, Blackhall K, Alderson P, Bunn F, Schierhout G. Human albumin solution for resuscitation and volume expansion in critically ill patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 11. Art. No.: CD001208. DOI: 10.1002/14651858.CD001208.pub4. 

Thiele H, Ohman EM, Desch S, et al. Management of cardiogenic shock.. Eur J Heart 2015; Epub aheead of print. 

--&gt; https://indremedisineren.no/2017/07/kardiogent-sjokk-patofysiologi-og-behandling/

Melberg MB. Kardiogent sjokk – patofysiologi og behandling. Indremedisineren, publisert 14.07.2017. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/sepsis#sepsis-ukjent-fokus-ukjent-mikrobe

Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus. Sepsis. Sist oppdatert 08. januar 2018. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=&amp;menuitemkeylev2=6513&amp;key=151002

Døllner H. Sepsis og toksisk sjokk syndrom. Akuttveileder i pediatri. Sist oppdatert 2013. 

Wang C, Sun J, Zheng J, et al. Low-dose hydrocortisone therapy attenuates septic shock in adult patients but does not reduce 28-day mortality: a meta-analysis of randomized controlled trials. Anesth Analg. 2014;118: 346. 

Sjokk: Behandling