Sjokk: Diagnosen

Tidlige symptomer fra hjernen er uro, angst, forvirring, manglende samarbeid. Først sent i fasen inntrer rent bevissthetstap.

Ved rask sjokkutvikling vil pasientens bevissthet ofte være sløret på grunn av nedsatt blodtilførsel til hjernen, noe som kan gjøre det vanskelig å få en grundig sykehistorie. Dersom sjokket har utviklet seg over tid, kan pasienten være våken og bidra med opplysninger. Det kan være vanskelig å skille de forskjellige sjokkformene kun ut fra sykehistorien og legeundersøkelsen.

Tegn på de ulike sjokktypene:

• Ved septisk sjokk er det ofte feber, og eventuelt tungpusthet (f.eks. ved lungebetennelse), magetarm symptomer (f. eks. ved blindtarmbetennelse og betennelse i tykktarmen, divertikulitt), urinveissymptomer (ved infeksjon utgått fra urinveiene) eller hodepine/kvalme (ved hjernehinnebetennelse).
• Samtidige brystsmerter eller kjent risiko for slik sykdom taler for kardiogent sjokk.
• Ved hypovolemisk sjokk som er betinget av blødning, kan pasienten ofte fortelle om oppkast av blod eller blødning fra endetarmen.

Ved legeundersøkelsen har pasienten ofte kald og klam hud, eventuelt marmorert hud, eventuelt blåfarging (cyanose) av føttene/hendene. Pulsen kan være rask og svak tidlig i forløpet, senere blir den langsom.

Blodprøver kan bidra til å klargjøre diagnosen. Andre undersøkelser er EKG, røntgen av lungene og ultralyd av hjertet.