Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Brystbrannsykdom: Behandling

Innhold i artikkelen

Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene, samt å hindre utvikling eller forverring av betennelse i spiserøret.

Brystbrannplagene kan i de fleste tilfeller behandles av pasienten selv eller ved hjelp av reseptbelagte medisiner - uten at du behøver å få utført gastroskopi. For de med milde til moderate plager holder det å ta slike medisiner ved behov, samt eventuelt forsøke tiltak som er oppført under egenbehandling. For de med mer uttalte plager trengs syrehemmende midler i fast daglig dose over en lengre periode, for eksempel åtte uker. Hvis denne behandlingen ikke gir kontroll over plagene, bør du kontakte legen og dere bør vurdere om du skal få utført gastroskopi. Har du brukt syrehemmende medisiner i mer enn 4 uker, lager magesekken ekstra magesyre og det er vanlig med forverring av plagene som starter 3-4 dager etter at behandlingen med syrehemmende medisiner er avsluttet. Disse plagene går over etter noen uker. Det er mulig å redusere risikoen for slike plager ved å gradvis trappe ned medisninenen før behandlingen avsluttes (gradvis lavere dose eller behandling hver 2. til 4. dag).

Annonse

Egenbehandling

Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

  • Hev hodeenden av senga, og om du ligger på siden - velg å ligge på venstre arm. Det reduserer nattlig refluks
  • Unngå overvekt, eller dersom du er overvektig, forsøk å redusere vekten
  • Avstå fra sene og store kveldsmåltid da dette kan øke den nattlige syreproduksjonen
  • Unngå mat og drikke som forverrer plagene. Dette gjelder særlig sure drikker, sur fast føde, fet mat, sjokolade, kaffe og konsentrert alkohol (konjakk, akevitt, whisky). Eksempler på sure drikker og sur fast føde kan være kullsyreholdig drikke, juice, ripsbærsyltetøy.
  • Stump røyken. Nikotin synes å svekke den nedre lukkemuskelen i spiserøret
  • Unngå arbeidsstillinger som krever langvarig fremoverbøying
  • Bruk av tyggegummi gir økt produksjon av spytt og kan derfor være til hjelp

Medikamenter

Medikamenter benyttes ofte. De fleste klarer seg med syrenøytraliserende medisin som de tar ved behov, eventuelt regelmessig etter måltider. Midler som danner et beskyttende skumlag øverst i magen, er like bra som syrenøytraliserende medisiner. Du kan også kjøpe reseptfrie syrehemmere (H2-blokkere) eller legen din kan skrive ut resept på en H2-blokker eller en protonpumpehemmer - sistnevnte kan redusere syreproduksjonen helt.

Noen ganger kan en "kur" med medisiner roe ned tendensen til refluks slik at plagene ikke kommer tilbake. Andre er avhengige av å ta medisiner ved behov etter en slik kur. Da er et godt alternativ å bruke H2-hemmere siden de har raskt innsettende effekt og varer lengre enn syrenøytraliserende midler. Ved synlig syreskade i spiserøret (øsofagitt), kan noen trenge langvarig (livslang?) behandling mot brystbrannsykdom.

Annonse

Kirurgi

Dersom man ikke kommer til målet med rådgivning og medikamenter, kan operasjon i sjeldne tilfeller være aktuelt. Ved operasjonen lages en ny lukkemekanisme i nedre del av spiserøret. I dag brukes kikkhullsteknikk, og resultatene er meget bra. Etter en slik operasjon opplever mange en del  ubehag ved at de f.eks. ikke klarer å rape. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Gastroøsofageal reflukssykdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Baird DC, Harker DJ, Karmes AS. Diagnosis and treatment of gastroesophageal reflux in infants and children. Am Fam Physician. 2015 Oct 15;92(8):705-717.
  2. Katzka DA, Kahrilas PJ. Advances in the diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease. BMJ. 2020 Nov 23;371:m3786. PMID: 33229333. PubMed
  3. Maret-Ouda J, Markar SR, Lagergren J. Gastroesophageal Reflux Disease. JAMA. 2020;324(24):2565. PubMed
  4. Nguyen AD, Spechler SJ, Shuler MN, Souza RF, Dunbar KB. Unique Clinical Features of Los Angeles Grade D Esophagitis Suggest That Factors Other Than Gastroesophageal Reflux Contribute to its Pathogenesis. J Clin Gastroenterol. 2019;53(1):9-14. PubMed
  5. Eusebi LH, Ratnakumaran R, Yuan Y, Solaymani-Dodaran M, Bazzoli F, Ford AC. Global prevalence of, and risk factors for, gastro-oesophageal reflux symptoms: a meta-analysis. Gut. 2018;67(3):430-440.
  6. Chang AB, Lasserson TJ, Gaffney J, et al. Gastro-oesophageal reflux treatment for prolonged non-specific cough in children and adults. Cochrane Database Syst Rev, issue 1, 2011;CD004823. Cochrane (DOI)
  7. Kahrilas PJ, Howden CW, Hughes N, et al. Response of chronic cough to acid-suppressive therapy in patients with gastroesophageal reflux disease. Chest 2013 Mar;143(3):605-12 . pmid:23117307. PubMed
  8. Kahrilas PJ. Clinical manifestations and diagnosis of gastroesophageal reflux in adults. UpToDate, last updated Jul 15, 2022. www.uptodate.com
  9. Bujanda DE, Hachem C. Barrett's Esophagus. Mo Med. 2018 May-Jun;115(3):211-213. PMID: 30228724. PubMed
  10. Pandolfino JE. Helicobacter pylori and gastroesophageal reflux disease. UpToDate, last updated Jun 05, 2023. UpToDate
  11. Bytzer P, Jones R, Vakil N, Junghard O, Lind T, Wernersson B, Dent J. Limited ability of the proton-pump inhibitor test to identify patients with gastroesophageal reflux disease. Clin Gastroenterol Hepatol 2012;10: 1360-6. PubMed
  12. American Lung Association Asthma Clinical Research Centers, Mastronarde JG, Anthonisen NR, et al. Efficacy of esomeprazole for treatment of poorly controlled asthma. N Engl J Med. 2009;360:1487-1499. PubMed
  13. Katz PO, Gerson LB, Vela MF. Guidelines for the diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease. Am J Gastroenterol. 2013;108(3):308-328.
  14. Gyawali CP, Kahrilas PJ, Savarino E, et al. Modern diagnosis of GERD: the Lyon Consensus. Gut. 2018;67(7):1351-1362.
  15. Farrell B, Pottie K, Thompson W et al. Deprescribing proton pump inhibitors: Evidence-based clinical practice guideline. Can Fam Physician. 2017 May;63(5):354-364. PMID: 28500192 PubMed
  16. Katz PO, et al. Guidelines for the diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease published correction appears in Am J Gastroenterol. 2013;108(10): 1672. Am J Gastroenterol. 2013;108(3):308–328.
  17. Epstein D, Bojke L, Sculpher MJ. The reflux trial group. Laparoscopic fundoplication compared with medical management for gastro-oesophageal reflux disease: a cost effectiveness study. BMJ 2009; 338: b2576. BMJ (DOI)
  18. Grant AM, Boachie C, Cotton SC, et al. Clinical and economic evaluation of laparoscopic surgery compared with medical management for gastro-oesophageal reflux disease: 5-year follow-up of multicentre randomised trial (the REFLUX trial). Health Technol Assess 2013 Jun;17(22):1-167. doi: 10.3310/hta17220. DOI
  19. Galømiche J-P, Hatlebakk J, Attwood S, et al. Laparoscopic antireflux surgery vs esomeprazol treatment for chronic GERD. JAMA 2011; 305: 1969-77. Journal of the American Medical Association
  20. Xie Y, Bowe B, Yan Y, et al. Estimates of all cause mortality and cause specific mortality associated with proton pump inhibitors among US veterans: cohort study. BMJ 2019; 365: l1580. PMID: 31147311 PubMed
  21. Phupong V, Hanprasertpong T. Interventions for heartburn in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD011379.pub2 Cochrane (DOI)
  22. Matok I, Gorodischer R, Koren G et al. The safety of H(2)-blockers use during pregnancy. J Clin Pharmacol 2010; 50(1): 81-7. pmid:19789371 PubMed
  23. Gill SK, O'Brien L, Einarson TR, Koren G. The safety of proton pump inhibitors (PPIs) in pregnancy: a meta-analysis. Am J Gastroenterol 2009; 104(6): 1541. pmid:19491869 PubMed
  24. Hatlebakk JG, Emken BE, Glazkov V, Hoff DA, Hausken T. Correct use of proton pump inhibitors for gastro-oesophageal reflux disease. Tidsskr Nor Laegeforen 2013; 133: 43-46. pmid:23306993 PubMed
  25. Katz PO, Gerson LB, Vela MF. Guidelines for the diagnosis and management of gastroesophageal reflux disease. Am J Gastroenterol. 2013 Mar;108(3):308-28. PubMed
  26. Sigterman KE, van Pinxteren B, Bonis PA, Lau J, Numans ME. Short-term treatment with proton pump inhibitors, H2-receptor antagonists and prokinetics for gastro-oesophageal reflux disease-like symptoms and endoscopy negative reflux disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD002095. DOI: 10.1002/14651858.CD002095.pub5. DOI
  27. Teng M, Khoo AL, Zhao YJ et al. Meta-analysis of the effectiveness of esomeprazole in gastroesophageal reflux disease and Helicobacter pylori infection. J Clin Pharm Ther. 2015;40(4):368-75 PubMed
  28. Kang SJ, Jung HK, Tae CH, Kim SY, Lee KJ. On-demand Versus Continuous Maintenance Treatment of Gastroesophageal Reflux Disease With Proton Pump Inhibitors: A Systematic Review and Meta-analysis. J Neurogastroenterol Motil. 2022;28(1):5-14. PubMed
  29. Song H, Zhu J, Lu D. Long-term proton pump inhibitor (PPI) use and the development of gastric pre-malignant lesions. Cochrane Database of Syst Rev 2014; 12: CD010623. doi:10.1002/14651858.CD010623.pub2 DOI
  30. Freedberg DE, Kim LS, Yang YX. The risks and benefits of long-term use of proton pump inhibitors: expert review and best practice advice from the American Gastroenterological Association. Gastroenterology. 2017 Mar;152(4):706-15. PubMed
  31. Kiljander TO, Junghard O, Beckman O, Lind T. Effect of esomeprazole 40 mg once or twice daily on asthma: a randomized, placebo-controlled study. Am J Respir Crit Care Med 2010; 181: 1042-8. PubMed
  32. Garg SK, Gurusamy KS. Laparoscopic fundoplication surgery versus medical management for gastro-oesophageal reflux disease (GORD) in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2015;(11):CD003243. Cochrane (DOI)
  33. Grant AM, Cotton SC, Boachie C, et al. Minimal access surgery compared with medical management for gastro-oesophageal reflux disease: five year follow-up of a randomised controlled trial (REFLUX). BMJ 2013; 346: f1908. doi:10.1136/bmj.f1908 DOI
  34. American Lung Association Asthma Clinical Research Centers, Mastronarde JG, Anthonisen NR, et al. Efficacy of esomeprazole for treatment of poorly controlled asthma. N Engl J Med. 2009 Apr 9;360(15):1487-99. PubMed
  35. Shaheen NJ, Falk GW, Iyer PG, Gerson LB; American College of Gastroenterology. ACG Clinical Guideline: Diagnosis and Management of Barrett's Esophagus. Am J Gastroenterol. 2016 Jan;111(1):30-50; quiz 51. Epub 2015 Nov 3. Erratum in: Am J Gastroenterol. 2016 Jul;111(7):1077. PMID: 26526079. PubMed
  36. Maret-Ouda J, Wahlin K, Artama M, et al. Risk of Esophageal Adenocarcinoma After Antireflux Surgery in Patients With Gastroesophageal Reflux Disease in the Nordic Countries. JAMA Oncology 2018. doi:10.1001/jamaoncol.2018.3054 DOI
  37. Holmberg D, Santoni G, von Euler-Chelpin M, et al. Non-erosive gastro-oesophageal reflux disease and incidence of oesophageal adenocarcinoma in three Nordic countries: population based cohort study. BMJ 2023; 382: e076017. pmid:37704252 PubMed
  38. Panzuto F, Di GE, Capurso G et al. Large hiatal hernia in patients with iron deficiency anaemia: a prospective study on prevalence and treatment. Aliment Pharmacol Ther 2004; 19: 663-70. PubMed
  39. Zuckerman MJ, Carrion AF. Gastro-oesophageal reflux disease. BMJ Best Practice, last updated 26 Nov, 2019. bestpractice.bmj.com
  40. Kahrilas PJ. Medical management of gastroesophageal reflux disease in adults. UpToDate, last updated Sep 19, 2022. UpToDate
  41. Corazziari ES, Gasbarrini A, D`Alba L, et al. Poliprotect vs Omeprazole in the Relief of Heartburn, Epigastric Pain, and Burning in Patients Without Erosive Esophagitis and Gastroduodenal Lesions: A Randomized, Controlled Trial. Am J Gastroenterol. 2023. PMID: 37307528 PubMed
Annonse
Annonse