Informasjon

Gallesteinsykdom

Gallestein dannes i galleblæra. Hos 80 prosent medfører dette ingen problemer, men for de resterende kan det føre til gallesteinsanfall og komplikasjoner som betennelse i galleblæra.

Diagnosen

Sykehistorien er som regel typisk, og den gir mistanke om diagnosen. Mistanken om gallestein styrkes når det foreligger risikofaktorer som kvinne, fedme, positiv familiehistorie, bruk av disponerende medikamenter, sykdom i nedre del av tynntarmen, graviditet eller diabetes.

Symptomgivende gallesteiner gir anfall med smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen og høyre skulder. Pasienten føler trang til å bevege seg, og tilstanden er ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Smertene opptrer hyppigst om natten. De kommer ofte etter måltid - ikke bare etter fettrike måltid - og anfallet varer gjerne én til flere timer, opptil 24 timer. Anfallenes intensitet varierer fra mild til kraftig. Smertene er ikke kolikkaktige, men de begynner svakt og stiger gradvis i intensitet til et mer eller mindre konstant nivå over 30-60 minutter. Deretter er de konstante en til seks timer og avtar langsomt. Kortere varighet enn 30 minutter taler mot gallestein. Varighet utover seks timer tyder på en komplikasjon, oftest akutt betennelse i galleblæren (kolecystitt).

Legeundersøkelse under et anfall gir funn som styrker mistanken om diagnosen. Feber tyder på betennelse.

Så fremt det ikke foreligger betennelse eller blokkering av gallegangen, vil blodprøver vanligvis være helt normale. Ved betennelse vil blodsenkning, CRP og antall hvite blodlegemer i blodet være økt. Ved blokkering av gallegangen vil blodprøver vise nedsatt leverfunksjon og forhøyede verdier av stoffer som skilles ut via gallegangene (bilirubin, alkalisk fosfatase, gamma-GT).

ERCP

ERCP gjøres i noen tilfeller der det er steiner i gallegangen. Det er en endoskopisk undersøkelse der skopet føres ned gjennom hals, spiserør og magesekk og inn i tolvfingertarmen. Ved hjelp av et tynt plastkateter som føres ut gjennom tuppen av skopet, kan man finne åpningen til gallegangen og føre kateteret inn i gallegangen. Der kan det sprøytes kontrast inn i gallegangen, og det tas røntgenbilder av gallegangen, eventuelt også utførselsgangen til bukspyttkjertelen. Prosedyren kan også brukes til å snitte i gallegangsåpningen slik at steiner i gallegangen lettere kan tømme seg i tarmen.

Ultralyd er den sikreste, minst plagsomme og mest kostnadseffektive bildeundersøkelsen. Den diagnostiske presisjonen er hos en trenet undersøker over 90%. Stein i gallegangen kan være vanskelige å se. Ultralydundersøkelse gjør det mulig å undersøke andre naboorganer samtidig. Ved betennelse i galleveiene (kolangitt) kan man se utvidete galleveier.

Forrige side Neste side