Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Gallesteinssykdom: Behandling

Innhold i artikkelen

Hensikten med behandlingen er å forebygge og behandle anfall. Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen:

  1. Unngå store måltider. De utløser lett anfall
  2. Du bør også forsøke å redusere eventuell overvekt
  3. Unngå fettrike måltider
Annonse

Gallestensanfall er vanligvis svært smertefulle. Til å behandle anfall brukes sterke medisiner som må forordnes av - eller settes av (sprøyte) - lege. Betennelsesdempende medisin (NSAIDs) er vanligvis førstevalget. Legen kan også bruke opiat, som er et morfinliknende stoff. Medikamenter som demper tendensen til kramper i galleblæren, kan også benyttes.

Akutt betennelse av galleblæra behandles med antibiotika. Antibiotika er medikamenter som dreper bakterier.

Det er også aktuelt med kirurgisk behandling av sykdommen. Dette anbefales nesten alle som har gjentatte anfall med gallesteinsmerter, fordi det reduserer faren for nye anfall og komplikasjoner. Ved akutt galleblærebetennelse anbefales også operasjon, enten straks eller etter noen måneder.

Det finnes to hovedmåter ved operativ behandling: Tradisjonell åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi. Sammenlignende studier mellom de to metodene viser at kikkhullskirurgi gir kortere innleggelse, kortere rekonvalesens, færre alvorlige komplikasjoner. Derfor foretrekkes kikkhullskirurgi i de fleste tilfeller.

Animasjon om fjerning av galleblæren

Steiner i gallegangen kan fjernes ved ERCP, jfr. ovenfor. Ved denne undersøkelsen vil man via et rør (endoskop) som føres inn gjennom munnen, ned spiserøret, inn i magesekken og ned i tolvfingertarmen kunne nå inn til gallegangen. Det kan være aktuelt å utføre en slik undersøkelse før en operasjon, men den kan også gjøres som eneste behandling. Det lages da et snitt i åpningen der gallegangen tømmer seg i tolvfingertarmen. Åpningen kan være trang og ved å vide den ut øker det muligheten for at gallestein i gallegangen kan passere ut av gallegangenm og problemet kan være løst.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Gallesteinsykdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. European Association for the Study of the Liver (EASL). EASL clinical practice guidelines on the prevention, diagnosis and treatment of gallstones. J Hepatol. 2016 Jul;65(1):146-81. PubMed
  2. Shaffer E. Cholelithiasis. BMJ Best Practice, last updated 28 Oct 2020. bestpractice.bmj.com
  3. Haldestam I, Kullman E, Borch K. Incidence and potential risk factors for gallstone disease in a generla population sample. Br J Surg 2009; 96: 1315-22. PubMed
  4. Wittenburg H. Hereditary liver disease: gallstones. Best Pract Res Clin Gastroenterol. 2010;24(5):747–756.
  5. Portincasa P, Ciaula AD, Bonfrate L, Wang DQ. Therapy of gallstone disease: what it was, what it is, what it will be. World J Gastrointest Pharmacol Ther. 2012;3(2):7–20.
  6. Stinton LM, Shaffer EA. Epidemiology of gallbladder disease: cholelithiasis and cancer. Gut Liver 2012;6:172-187. PubMed
  7. Sun H, Tang H, Jiang S, et al. Gender and metabolic differences of gallstone diseases. World J Gastroenterol 2009;15:1886-1891. PubMed
  8. Shabanzadeh DM, Sørensen LT, Jørgensen T. Determinants for gallstone formation - a new data cohort study and a systematic review with meta-analysis. Scand J Gastroenterol 2016. pmid: 27232657 PubMed
  9. Ross M, Brown M, McLaughlin K, et al. Emergency physician-performed ultrasound to diagnose cholelithiasis: a systematic review. Acad Emerg Med 2011;18:227-235. PubMed
  10. Samuelsen PJ, Nordmo E. Valg av opioid for akutte, sterke smerter på legevakt. Utposten 2012; 1: 38-9. PubMed
  11. Bisgaard T, Klarlund Pedersen B, Zenius Jespersen, N. Galdestenssygdom. Lægehåndbogen, sist faglig oppdatert 24.10.2022.
  12. Shabanzadeh DM, Christensen DW, Ewertsen C, et al. National clinical practice guidelines for the treatment of symptomatic gallstone disease: 2021 recommendations from the Danish Surgical Society. Scand J Surg 2022;111: 11-30. PubMed
  13. Larsen SS, Schulze S, Bisgaard T, Non-radiographic intraoperative fluorescent cholangiography is feasible. Dan Med J 2014;61: A4891 PubMed
  14. Dasari BV, Tan CJ, Gurusamy KS, et al. Surgical versus endoscopic treatment of bile duct stones. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Dec 12;(12):CD003327. Cochrane (DOI)
  15. Tazuma S, Unno M, Igarashi Y, et al. Evidence-based clinical practice guidelines for cholelithiasis 2016. J Gastroenterol. 2017 Mar. 52 (3):276-300.
  16. Zakko SF, Chopra S, Grover S. Nonsurgical treatment of gallstones. UpToDate, last updated Sep 06, 2017. www.uptodate.com
  17. Nielsen LB, Harboe KM, Bardram L, Cholecystectomy for the elderly: no hesitation for otherwise healthy patients.. Surg Endosc 2014;28: 171-7. PubMed
  18. Schmidt M, Dumot JA, Søreide O et al. Diagnosis and management of gallbladder calculus disease. Scand J Gastroenterol. 2012; 47:1257-65. PubMed
  19. Semenisina G, Rosenberg J, Gögenur I. Laparoskopisk subtotal kolecystektomi ved kompliceret galdestenssygdom. Ugeskr Læger 2010; 172: 2168. Ugeskrift for Læger
  20. Aspevik RK, Irtun Ø. Plager før og etter kolecystektomi. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1333-5. PubMed
  21. Bisgaard T. Sygemelding og rekonvalescens efter laparoskopisk kolecystektomi?. Ugeskr Læger 2005; 167: 2627-9. PubMed
  22. Gurusamy KS, Davidson C, Gluud C, et al. Early versus delayed laparoscopic cholecystectomy for people with acute cholecystitis. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Jun 30;(6):CD005440. Cochrane (DOI)
  23. Feo CV, Sortini D, Ragazzi R, De Palma M, Liboni A. Randomized clinical trial of the effect of preoperative dexamethasone on nausea and vomiting after laparoscopic cholecystectomy. Br J Surg 2006; 93: 295-9. PubMed
  24. Bisgaard T. Smertebehandling ved laparoskopisk kolecystektomi. Ugeskr Læger 2005; 167: 2629-32. PubMed
  25. Vege SS. Management of acute pancreatitis. UpToDate, last updated Mar 09, 2020. UpToDate
  26. Ainsworth AP, Svendsen LB, Rutinemæssig endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi kan ikke anbefales ved galdestenspankreatitis. Ugeskrift for Læger 2009;171: 2566-8 PubMed
  27. Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist oppdatert: 01.03.2022. helsedirektoratet.no
  28. Bodmer M, Brauchli YB, Krähenbühl S, Jick SS, Meier CR. Statin use and risk of gallstone disease followed by cholecystectomy. JAMA 2009; 302: 2001-7. PubMed
  29. Haal S, Guman MSS, Boerlage TCC et al. Ursodeoxycholic acid for the prevention of symptomatic gallstone disease after bariatric surgery (UPGRADE): a multicentre, double-blind, randomised, placebo-controlled superiority trial. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2021 Dec;6(12):993-1001. Epub 2021 Oct 27. PMID: 34715031. PubMed
  30. Shabanzadeh DM, Sørensen LT, Jørgensen T. A prediction rule for risk stratification of incidentally discovered gallstones: Results from a large cohort study. Gastroenterology 2016; 150:156-67. PMID: 26375367 PubMed
  31. Brazzelli M, Cruickshank M, Kilonzo M, et al. Clinical effectiveness and cost-effectiveness of cholecystectomy compared with observation/conservative management for preventing recurrent symptoms and complications in adults presenting with uncomplicated symptomatic gallstones or cholecystitis: a systematic review and economic evaluation. Health Technol Assess. 2014 ;18(55):1-101, v-vi. doi: 10.3310/hta18550 DOI
  32. Bahram M, Gaballa G. The value of pre-operative magnetic resonance cholangiopancreatography (MRCP) in management of patients with gall stones. Int J Surg 2010;8:342-345. PubMed
  33. Abraham S, Rivero HG, Erlikh IV, et al. Surgical and nonsurgical management of gallstones. Am Fam Physician. 2014 May 15;89(10):795-802. .
Annonse
Annonse