Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Behandling av mindre brannskader

Ved behandling av mindre brannskader bør man skylle med rennende, kjølig vann så raskt som mulig. Rengjøring av såret gjøres med steril oppdekning.

bandasje
En brannskade bør rengjøres grundig før det legges på bandasje. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Sist oppdatert:

28. nov. 2023

En forutsetning for nedenstående behandling er at omfang og alvorlighetsgrad av forbrenningen er klargjort, og at førstehjelp er gitt.

Førstehjelp på legekontoret

Dersom den skadede kommer direkte til legekontoret, må vanlig førstehjelp med nedkjøling av brannskaden gis dersom det er mindre enn tre timer siden forbrenningen. Skylling med rennende, kjølig vann (12-18 °C) bør starte så raskt som mulig og pågå i minst 20 minutter. Den skadede vil ofte trenge smertestillende medisin. Oppgaven for helsepersonellet er så å rengjøre såret grundig og legge på bandasje.

Annonse

Rengjøring av brannskaden

Husk at en fersk brannskade i praksis er steril. Det er viktig å holde den ren for å hindre sårinfeksjon og for å sikre god tilheling. Sårstell bør gjøres med steril oppdekning. Vask såret med sterilt saltvann (0,9 % natriumklorid), eventuelt sterilt vann eller rent vann fra springen. Mindre blemmer (diameter mindre enn 6 mm) kan man la stå urørt. Større blemmer vil sprekke av seg selv og bør derfor punkteres og tømmes. I slike tilfeller bør en fjerne den løse huden. Død hud fjernes med steril saks eller nål og pinsett. Rutinemessig bruk av antibiotika verken lokalt eller som tabletter tilrås ikke.

Tetanus- og difterivaksine

Påfyllingsdose av tetanus- og difterivaksine gis til dem som ikke er fullvaksinert eller hvor det er mer enn fem år siden siste vaksine.

Vurdering av skadedybde og skadeutbredelse

Det er viktig å skille mellom overflatisk og dyp brannskade idet disse skal behandles ulikt. Den første vurderingen av skadedybde vil kun være et anslag, idet skadedybden vil kunne øke de første par dagene etter skadetidspunktet. Skadedybden bør derfor vurderes flere ganger etter noe tid. Det er spesielt vanskelig å vurdere dybde ved annengradsskade (delhudsskade) i starten, men det er allikevel viktig å gjøre seg opp en mening om denne.

Bandasjering

Innerst mot såret legges vanligvis en bandasje/nett innsmurt med salve eller vaselin for å hindre at bandasjen fester i såret. Utenpå legges kompress og flere lag med absorberende bomull/gaze. Ytterst en strekkbandasje som holder det hele på plass. Dersom det er en arm eller et bein som er forbrent, må armen/beinet holdes høyt de første 48 timene for å unngå hevelse - noe som vil forsinke sårtilhelingen.

Som regel strekker behandlingen seg over 7-10 dager.

Skifte av bandasje

Oppfølgingen av brannskader kan variere noe. Som regel tilrås kontroll av bandasjen etter 24 timer. Etter 48 timer bør såret inspiseres på nytt av legen, og bandasjen skiftes. Brannskadens dybde er på dette tidspunkt tydelig. Gror såret ukomplisert, gjøres bandasjeskift med 3-5 dagers mellomrom.

Bandasjen bør skiftes umiddelbart dersom såret blir smertefullt, illeluktende, pasienten får feber, bandasjen er gjennomtrukket av væske eller den har forskjøvet seg.

Annonse

Ethvert sår som ikke er grodd i løpet av to til tre uker, bør tilses av spesialist.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Brannskade mindre . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Metodebok i brannskadebehandling. Mindre brannskader. Brannskadeavdelingen, Haukeland Sykehus. Bergen; feb 2020. Siden besøkt 09.11.2020 brannskade.prosedyrer.no
  2. Lanham JS, Nelson NK, Hendren B, Jordan TS. Outpatient Burn Care: Prevention and Treatment. Am Fam Physician. 2020;101(8):463-470. www.aafp.org
  3. Ohm E, Madsen C, Alver K. Skadebildet i Norge. Fordeling etter utvalgte temaområder. Folkehelseinstituttet. Oslo; 2019. ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8092-911-1 www.fhi.no
  4. Onarheim H, Brekke RL, Guttormsen AB. Brannskadede innlagt i norske sykehus – en populasjonsbasert studie. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1799-802. pmid:27883102 PubMed
  5. Brudvik C, Hoem EL, Luggenes B, Vindenes. Brannskader hos barn i Bergen. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 20-3. pmid:21233882 PubMed
  6. Gnaneswaran N, Perera E, Perera M, et al. Cutaneous chemical burns: assessment and early management. Aust Fam Physician. 2015;44(3):135-139. PMID: 25770579 PubMed
  7. U.S. Department of Health and Human Services. Burn triage and treatment: thermal injuries. Accessed February 10, 2011.
  8. Palmieri T et al. ISBI Practice Guidelines for Burn Care, Part 2. Burns 2018; 44: 1617-1706. pmid:30343831 PubMed
  9. Helsedirektoratet (2022). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten, nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 07. sept. 2022, lest 29.03.2023).
  10. Harish V, Tiwari N, Fisher OM et al. First aid improves clinical outcomes in burn injuries: Evidence from a cohort study of 4918 patients. Burns 2019; 45: 433-9. pmid:30337155 PubMed
  11. Griffin BR, Frear CC, Babl F et al. Cool Running Water First Aid Decreases Skin Grafting Requirements in Pediatric Burns: A Cohort Study of Two Thousand Four Hundred Ninety-five Children. Ann Emerg Med 2019. epub S0196-0644(19)30538-4. pmid:31474480 PubMed
  12. European Burns Association. European Practice Guidelines for Burn Care. Version 4. Barcelona; 2017. www.euroburn.org
  13. Harish V, Tiwari N, Fisher OM, et al. First aid improves clinical outcomes in burn injuries: evidence from a cohort study of 4918 patients. Burns. 2019;45(2):433-439. PubMed
  14. Varley A, Sarginson J, Young A. Evidence-based first aid advice for paediatric burns in the United Kingdom. Burns 2016; 42: 571-7. pmid:26655279 PubMed
  15. Wilson G, French G. Plasticized polyvinylchloride as a temporary dressing for burns. BMJ 1987; 294: 556-7. British Medical Journal
  16. Ro HS, Shin JY, Sabbagh MD, et al. Effectiveness of aspiration or deroofing for blister management in patients with burns: a prospective randomized controlled trial. Medicine (Baltimore). 2018;97(17):e0563. PMID: 29703044 PubMed
  17. Cleland H. Thermal burns--assessment and acute management in the general practice setting. Aust Fam Phys 2012; 41: 372-5. pmid:22675675 PubMed
  18. Norman G, Christie J, Liu Z, Westby MJ, Jefferies JM, Hudson T, Edwards J, Mohapatra DP, Hassan IA, Dumville JC. Antiseptics for burns. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 7. Art. No.: CD011821. DOI: 10.1002/14651858.CD011821.pub2. DOI
  19. Jull AB, Cullum N, Dumville JC, Westby MJ, Deshpande S, Walker N. Honey as a topical treatment for wounds. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD005083. DOI: 10.1002/14651858.CD005083.pub4. The Cochrane Library
  20. Heyneman A, Hoeksema H, Vandekerckhove D et al. The role of silver sulphadiazine in the conservative treatment of partial thickness burn wounds: A systematic review. Burns 2016; 42: 1377-86. pmid:27126813 PubMed
  21. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Tetanus (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 19.07.2018. Siden besøkt 20.07.2018.
  22. Faurschou A, Wulf HC. Topical corticosteroids in the treatment of acute sunburn: a randomized, double-blind clinical trial. Arch Dermatol 2008; 144: 620-4. PubMed
  23. Avni T, Levcovich A, Ad-El DD, Leibovici L, Paul M. Prophylactic antibiotics for burns patients: systematic review and meta-analysis. BMJ 2010; 340: c241. BMJ (DOI)
  24. Borhani-Khomani K, Vestergaard MR, Overgaard-Steensen C et al. New Nordic guidelines on management of burn injuries. Ugeskr Laeger. 2020 Feb 24;182(9):V04190226. Danish. PMID: 32138814 PubMed
  25. Barajas-Nava LA, López-Alcalde J, Roqué i Figuls M, et al. Antibiotic prophylaxis for preventing burn wound infection. Cochrane Database Syst Rev. 2013 Jun 6;6. PMID: 23740764 PubMed
  26. Nímia HH, Carvalho VF, Isaac C et al. Comparative study of Silver Sulfadiazine with other materials for healing and infection prevention in burns: A systematic review and meta-analysis. Burns 2019; 45: 282-92. pmid:29903603 PubMed
  27. Guttormsen AB, Onarheim H, Thorsen J. Behandling av alvorlige brannskader. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1236-41. pmid:20567275 PubMed
  28. Sheridan RL. Fire-Related Inhalation Injury. N Engl J Med 2016; 375: 464-69. pmid:27518664 PubMed
Annonse
Annonse