Hvorfor gjøres gastroskopi?

Symptomer og tegn som skriver seg fra øvre del av fordøyelseskanalen, er ofte vage og upresise. En diagnose basert på sykehistorien alene kan derfor være usikker. Gastroskopi er den undersøkelsen som anbefales dersom en sikrere diagnose er nødvendig. Undersøkelsen gjøres for å se etter sykdomsforandringer i slimhinnen i de tre nevnte organene, som for eksempel sår, betennelsesforandringer, godartede eller ondartede svulster. Gastroskopi gjøres også for å kontrollere at sår i magesekken gror. Ved akutt blødning i magetarmkanalen gjøres det gastroskopi for å finne blødningskilden, som svært ofte er et blødende magesår.

Av og til er det slik at heller ikke legen som gjør undersøkelsen (endoskopøren), med sikkerhet kan bedømme om en synlig forandring i slimhinnen er av betydning eller ei. Særlig gjelder det for å skille mellom godartede og ondartede svulster eller sår. Da blir det tatt vevsprøver, biopsier. Via skopet føres det ned en tang som kan "bite av" et lite stykke av svulsten eller sårkanten. Denne prøven blir sendt til et laboratorium hvor man mikroskoperer vevsbiten slik at man med større sikkerhet kan fastslå diagnosen, f.eks. om det foreligger kreftforandringer.

Det kan også gjøres små inngrep gjennom skopet. For eksempel kan mindre svulster (polypper) fjernes ved hjelp av en slynge som føres inn gjennom gastroskopet. Slyngen plasseres rundt svulsten eller stilken til polyppen, elektrisk strøm sendes gjennom slyngen slik at svulstens feste til slimhinnen brennes av uten at det blør noe særlig, og svulsten kan undersøkes videre med mikroskopi.