Koloskopi

Hva er koloskopi?

Koloskopi er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Koloskopet er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen via endetarmen. Legen kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.

Andre typer endoskopier gjør det mulig å undersøke bare deler av tykktarmen:

• Sigmoidoskopi er undersøkelse av nedre venstre del av tykktarmen (sigmoideum)
• Rektoskopi er undersøkelse av de nederste 15-25 cm (endetarmen, rektum) med stivt eller bøyelig skop

Koloskopi er den foretrukne undersøkelsen ved en rekke forskjellige symptomer eller sykdommer i tykktarmen.

Hvorfor gjøres koloskopi?

Koloskopi gjøres for å undersøke om det foreligger sykelige tilstander i slimhinnen, for eksempel betennelsestilstander, godartede og ondartede svulster. Om nødvendig kan det tas vevsprøver fra de syke områdene (biopsi). Koloskopi er en viktig undersøkelse for å kunne skille mellom de to kroniske betennelsessykdommene i tarmen: Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Koloskopi brukes også til å kontrollere resultatet av tarmoperasjoner. I familier der flere har fått kreft i tykktarmen, brukes koloskopi til å kontrollere tarmen til andre familiemedlemmer.

Noen ganger er forandringene i tarmen så tydelige at legen (endoskopøren) ikke er i tvil om diagnosen. Men svært ofte må diagnosen klargjøres eller bekreftes ved mikroskopi av vevsbiter fra f.eks. en svulst eller slimhinnen. Muligheten for å kunne "knipe av" små vevsbiter (biopsi) fra mistenkelige forandringer med en tang, gjør koloskopi spesielt verdifull.

Legen kan også gjøre små inngrep gjennom skopet, for eksempel fjerne mindre svulster (polypper) ved hjelp av en slynge som føres inn gjennom skopet. Slyngen plasseres rundt polyppens feste til slimhinnen. Ved å sende elektrisk strøm gjennom slyngen brennes forbindelsen til slimhinnen av, og polyppen fjernes for senere å bli gransket i mikroskop.

Forberedelser

For at undersøkelsen skal kunne gjennomføres, må tarmen være fullstendig tømt for tarminnhold. Du vil motta nærmere informasjon om hvordan tømmingen skal foregå, og det er viktig at du gjennomfører dette som foreskrevet. Du bør være fastende de siste 6-8 timene før undersøkelsen.

Dersom du bruker den blodtynnende medisinen Marevan^® eller insulin, må du kontakte din fastlege for medisinjustering. Ofte vil det være aktuelt å stanse Marevan-behandlingen i 2-4 dager for å redusere blødningsrisikoen under undersøkelsen.

Salisylat, klopidogrel eller giktmedisin (NSAID, spør legen din) behøver du vanligvis ikke å stanse med før undersøkelsen. Også når det gjelder bruk av nyere antikoagulasjonsmidler (dabigatran, apixaban, rivaroxaban), skal legen eller sykehuset informere deg om hvordan du skal forholde deg. Det kan i løpet av undersøkelsen bli gjort røntgengjennomlysning. Dette skal ikke gjøres dersom du er gravid.

Hvordan utføres undersøkelsen?

Før undersøkelsen gis det som regel et avslappende middel intravenøst. Undersøkelsen starter med at legen undersøker endetarmen din med en finger. Deretter føres et godt smurt koloskop inn gjennom endetarmen og oppover i tarmen som er ca. 1 meter lang. Du ligger da vanligvis på venstre side. Luft blåses inn i tarmen gjennom skopet for å utvide tarmen og bedre oversikten. Ofte må en medhjelper trykke på magen din for å lette fremføringen av endoskopet. Endoskopøren får som regel best oversikt når skopet trekkes ut, derfor gjøres den mer nitidige granskningen da. Undersøkelsen kan føles ubehagelig, med luft- og knipsmerter. Forbigående luftplager oppleves også etter undersøkelsen. Hele undersøkelsen med eventuelle prøvetakninger tar omtrent ½ - 1 time.

Det forekommer nesten aldri skader på tykktarmen av selve undersøkelsen. Dersom det blir tatt vevsprøver eller fjernet polypper, kan det en sjelden gang oppstå blødninger. Derfor må du være på sykehuset 1 time etter undersøkelsen hvis slike inngrep er gjort. Er større polypper fjernet, kan det bli aktuelt å observere deg natten over på sykehuset.

Etter undersøkelsen er det vanlig at man ligger og slapper av et par timer. Sykepleiere vil ha tilsyn med deg i den samme perioden, og du blir bedt om å varsle dersom det oppstår magesmerter eller andre uvanlige plager. Siden det er blitt blåst inn mye luft i tarmen, vil det være behov for å "slippe ut" mye luft. Hvis du har fått fjernet større polypper, kan det være at legen vil du skal fortsette å faste i observasjonsperioden.

Hvilke funn kan gjøres?

Betennelsesforandringer kan skyldes enten Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. I 10 prosent av tilfellene er det umulig å skille mellom disse tilstandene gjennom inspeksjon av slimhinnen i tykktarmen. Da kreves det biopsi og mikroskopisk undersøkelse av vevet for å fastslå diagnosen. Det hender legen finner utposninger på tarmen (divertikler). En sjelden gang påvises arrforandringer som har resultert i en innsnevring av tarmen (striktur). Slike trange partier kan blokkes ut med en ballong som blåses opp.

Polypper er ikke uvanlige og ved behov kan endoskopøren fjerne dem eller ta prøver av dem. Kreft i tykktarmen er en forholdsvis hyppig tilstand og er vanligere jo eldre man er.

Videre oppfølging

Fastlegen vil motta rapport om undersøkelsen og resultat av eventuelle vevsprøver i løpet av 1-4 uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll eller annen oppfølging, får du informasjon fra legen din direkte, eller fra avdelingen som utførte undersøkelsen.

Skulle det oppstå spesielle problemer etter undersøkelsen, for eksempel vedvarende blødning fra endetarmen eller kraftige magesmerter, kan du ta kontakt med sykehuset direkte.