Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kul i brystet

Brystkreft, en oversikt

Egenundersøkelse av bryster

Informasjon om mammografiprogrammet på flere ulike språk

Fordeler og ulemper ved mammografiscreening

Vil du vite mer

Kreftforeningen

Mammografi

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

Brystene betegnes på fagspråket for mammae. De består av et omfattende nett av melkekjertler og utførselsganger som ender i brystvorten. 

 kan bidra til at kvinnen blir bedre kjent med hvordan brystene er, for da å kunne raskere bli oppmerksom dersom det oppstår en forandring.

 forekommer ofte og de aller fleste er godartede. Det kan være væskefylte kuler (cyster) eller bindevevs-kuler (fibroadenomer). Godartede kuler har ofte så typiske trekk at de lett lar seg gjenkjenne når legen undersøker brystene. De har glatt overflate, er lett å avgrense, har myk og elastisk fasthet. Forandringer med uregelmessig overflate, påfallende hard konsistens, som er vanskelig å avgrense fra annet vev eller som virker å være fast til brystveggen eller til overliggende hud, er funn som må undersøkes videre. Mammografi er da gjerne den første undersøkelsen som gjøres.

Brystene

Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for 

, lar seg avbilde. Kreftsvulster mindre enn én centimeter kan vanligvis ikke påvises ved rutinemessig undersøkelse av brystene utført av kvinnen selv eller legen. Det er liten strålefare med undersøkelsen.

Det normale brystvevet endres med alderen fordi kjertelvev etter hvert forsvinner og fettmengden øker. Det er stor variasjon i det mammografiske utseende av normale bryst. De fleste ondartede forandringer kan påvises ved mammografi, men som ved andre diagnostiske undersøkelser hender det at noe overses eller ikke er synlig på bildene.

Røntgenbildet viser kjertler, melkeganger og bindevev mot en bakgrunn av fett. Ved typiske forandringer kan røntgenlegen skille godartet fra ondartet forandring. Mens godartede forandringer skyver normalt brystvev tilside når de vokser, kan ondartede forandringer vokse inn i omliggende brystvev. Utseende av svulsten og forkalkninger kan også gi viktig tilleggsinformasjon. Tidligere røntgenbilder av brystene er verdifulle til sammenligning når røntgenlegen vurderer de nye bildene. Supplerende ultralyd kan være avklarende, og gjøres vanligvis der det er unormale funn på mammografi. Hos noen tas en nåleprøve fra vevet i den mistenkelige forandringer for endelig avklaring. 

Hva er mammografi?

Alle kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografi hvert andre år i forbindelse med mammografiprogrammet.

Mammografi gjøres også for å undersøke kuler i brystet, smerter i brystet hos kvinner som har passert fertil alder, hudforandringer - slik som lokal "appelsinhud", inndragninger av brystvorten eller huden, spontan utflod fra eller sår på brystvorten. Mammografi gjøres også i forbindelse med kontroll etter brystkreftoperasjon eller hos personer med økt risiko for brystkreft - først og fremst alvorlige former for 

Når gjøres mammografi?

Du bør avstå fra å bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem/salve av noe slag på (eller under) brystet og i armhulen på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene i form av uklare skygger eller gjøre det mer vanskelig å gjennomføre undersøkelsen. Dersom du er i befruktningsdyktig alder, anbefales du å få utført undersøkelsen i løpet av en to-ukers periode etter menstruasjon. Dette for å lindre ubehag ved sammenklemming av brystet under undersøkelsen, dersom du har ømme bryst i menstruasjonsperioden.

Pasientforberedelser

Bildene tas vanligvis mens du står. Brystet løftes opp og plasseres på røntgenapparatet. Brystvevet tilpasses, folder og skrukker glattes ut. En øvre plate senkes ned og presser brystet sammen i noen sekunder for blant annet å minske uskarphet i bildet. Det tas rutinemessig et bilde ovenfra/ned og et skrått bilde. Ved usikre funn, eller bilder som er vanskelige å tolke, blir det ofte utført ultralyd i samme seanse. Hele undersøkelsen tar noen få minutter.

Undersøkelsen

Godartede fortetninger som cyster og bindevevsknuter (fibroadenomer) er vanligvis runde og klart avgrensede. Ondartede fortetninger er vanligvis uregelmessige med uklar avgrensning og innvekst i omgivende vev, ofte med økt antall blodkar. Forkalkninger kan ses som små spredte saltkorn (mikrokalsifikasjoner), og enkelte typer forkalkninger kan være uttrykk for kreftsvulst. Sannsynligheten for at det er ondartet, øker når forkalkningene er samlet. Forskyvning av tilgrensende brystvev og fortykkelse av hud kan også være krefttegn. En del forandringer i brystvevet kan være vanskelige å fortolke og krever tilleggsundersøkelser.

Hvilke funn kan man gjøre?

En påvist fortetning kan undersøkes videre med sidebilder, eventuelt ulike forstørrelsesteknikker av det aktuelle området. Ultralyd benyttes for å kunne skille en cyste fra en fast svulst. Taking av vevsprøve med tynn nål (punksjonscytologi) eller operativ fjerning av mistenkelig vev, er neste steg i utredningen. Ved følbar kul uten funn på mammografi tas gjerne en nåleprøve av vevet.

Ultralyd kan gi viktig informasjon når det er vanskelig å få gode mammografibilder og ved avklaring av enkelte typer kuler (cyster). Det er mammografi, ultralyd og vevsprøver (nålebiopsi) som er basisundersøkelsene ved brystkreft.

I forbindelse med screening i Mammografiprogrammet er det beregnet at undersøkelse av 1000 kvinner i mammografiprogrammet vil medføre at 30 kvinner innkalles til tilleggsundersøkelse med ny mammografi og ultralyd. Hos noen av disse tas også en nåleprøve. Utfallet er at 6 av 1000 kvinner får påvist brystkreft som følge av mammografiscreening. 

Oppfølging av unormalt funn

Kreftsvulster er enklere å håndtere mens de er små, og dette er tanken bak mammografiprogrammet. Ved screening kan brystkreft oppdages før kvinnen får symptomer, og før kulen kjennes i brystet. Behandlingen av slike små svulster er mindre omfattende og mer skånsom enn ved svulster som er større. 

Noen svulster vokser imidlertid så fort at de forårsaker symptomer før de rekker å bli fanget opp av masseundersøkelsene. Det er viktig å kontakte lege for undersøkelse dersom du kjenner på nytilkomne forandringer i brystet uavhengig av om du nylig har vært til mammografi. 

Ulempene kan være unødvendig bekymring og uro når det gjøres funn som må undersøkes videre. I de fleste tilfeller er årsaken av unormale funn ved mammografiscreening ikke kreft, det vi kan kalle en "falsk alarm".

Det diskuteres i hvor stor grad mammografiscreening fører til overdiagnostikk og overbehandling -med andre ord unødvendige og potensielt skadelige undersøkelser og behandling. Dette har bakgrunn i at noen av svulstene som finnes ved screening er så små og saktevoksende at de ikke ville ha blitt oppdaget om kvinnen ikke hadde gjort en screeningundersøkelse. Vi kan per i dag ikke vite hvilke av kreftsvulstene som er så saktevoksende at de ikke trenger behandling, derav tilbys alle behandling.

Fordeler og ulemper med mammografiscreening

Helsedirektoratet. Brystkreft - handlingsprogram. Oslo: Helsedirektoratet; Sist faglig oppdatert 17. januar 2023. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29944088[uid]

Moshina N, Sebuødegård S, Lee CI et al. Automated Volumetric Analysis of Mammographic Density in a Screening Setting: Worse Outcomes for Women with Dense Breasts. Radiology. 2018 Aug;288(2):343-352. Epub 2018 Jun 26. PMID: 29944088 

--&gt; https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Rapporter/Mammografiprogrammet/mammografiprogrammet-20-ar/

Kreftregisteret. The Norwegian Breast Cancer Screening Program 1996-2016. Celebrating 20 years of organised mammographic screening. Oslo: okt 2017. ISBN 978-82-473-0055-8 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27732805[uid]

Welch HG, Prorok PC, O'Malley AJ, Kramer BS. Breast-Cancer Tumor Size, Overdiagnosis, and Mammography Screening Effectiveness. N Engl J Med 2016; 375: 1343-47. pmid:27732805 

Pashayan N, Antoniou AC, Ivanus U, et al. Personalized early detection and prevention of breast cancer: ENVISION consensus statement. Nat Rev Clin Oncol 17, 687–705 (2020). https://doi.org/10.1038/s41571-020-0388-9 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28114661[uid]

Jørgensen KJ, Gøtzsche PC, Kalager M, Zahl PH. Breast Cancer Screening in Denmark: A Cohort Study of Tumor Size and Overdiagnosis. Ann Intern Med 2017; 166: 313-23. pmid:28114661 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22993383[uid]

Hofvind S, Geller BM, Skelly J, Vacek PM. Sensitivity and specificity of mammographic screening as practised in Vermont and Norway. Br J Radiol 2012; 85: e1226-32. pmid:22993383 

Hofvind S, Skaane P, Elmore JG, Sebuødegård S, Roth Hoff S, Lee CI: Mammographic Performance in a Population-based Screening Program: Before, during, and after the Transition from Screen-Film to Full-Field Digital Mammography. Radiology Jan 1. 2014. 