Hvilke bivirkninger har kjemoterapi?

En av ulempene med denne behandlingsformen er nettopp bivirkningene. Dette skyldes at kjemoterapien ikke bare virker på kreftcellene, men også virker på kroppens normale celler, og det er grunnen til ubehaget. Det vil alltid være en forskjell fra person til person hvor store bivirkningene blir, men det kan også være andre faktorer som spiller inn.

Kvalme og brekninger

Mange av kurene, ikke alle, kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling, men kan også komme først etter noen dager. Ubehaget kan fortsette i timer til dager etter at kuren er avsluttet. For å dempe eller forhindre disse bivirkningene, gis kvalmestillende midler. Vi har de siste årene fått effektive kvalmedempende medisiner. Psykiske faktorer kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. Dette kan være en stor påkjenning for noen pasienter. I en slik situasjon trengs psykisk støtte og oppfølging. Kjemoterapi virker nedbrytende ikke bare på kreftceller, men også på den friske del av kroppen. På lengre sikt kan derfor allmenntilstanden reduseres, man blir slapp, trett, sliten, får vekttap med mer.

Håravfall

Ved en del typer kjemoterapi tynnes alt kroppshår ut, og håret på hodet kan falle av. Dette skjer ofte etter en til to kurer, og i løpet av noen dager kan det føre til at man blir helt skallet. Det er en stor påkjenning for mange å miste håret, men etter avsluttet behandling vil håret komme tilbake. Det kan ta noen måneder før håret er fullt utvokst igjen. NAV gir økonomisk støtte til parykk eller hodeplagg. Ved enkelte sykehus brukes en kjølehette for å motvirke håravfall ved cellegiftbehandling. Ikke alle kan bruke en slik hette, men legen eller sykepleieren vil kunne svare på om dette er et aktuelt tilbud.

Smerter

Noen få stoffer kan gi en kortvarig smerte i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre typer kan gi skade i normalvev og vedvarende smerter dersom stoffene sprøytes utenfor blodårene. Ellers er det ingen smerter forbundet med cellegiftbehandling.

Feber

Enkelte typer kjemoterapi kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normalreaksjon, og er ikke farlig. Feber som oppstår mellom kurene, kan være tegn på en infeksjon, og lege må kontaktes.

Forandring i blodet

De fleste typer kjemoterapi nedsetter produksjonen av blodceller i benmargen, og dette kan medføre utsettelse av neste kur. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen (leukopeni). Dette skjer vanligvis sju til tolv dager etter kur. Dette er avhengig av hvilken kur som er gitt, og faren for infeksjoner kan være stor siden de hvite blodlegemene er kroppens forsvar mot infeksjoner (bakterier og virus). Det er derfor viktig å unngå nærkontakt med mennesker som åpenbart er smittet av bakterier og virus. Behandlingen kan også føre til et lavt antall blodplater (trombocytopeni), noe som medfører blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan produksjonen av røde blodlegemer bli nedsatt, slik at det kan utvikles blodfattighet (anemi). I slike tilfeller kan blodoverføring bli nødvendig.

Bivirkningene på benmargen er forbigående. Det blir alltid tatt blodprøver foran en ny kur, slik at blodverdiene er under nøye kontroll. I noen tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner (sprøyter) som stimulerer produksjonen av hvite og røde blodlegemer.

Skade på slimhinner

Flere typer kjemoterapi virker på slimhinner i munn og svelg, og kan gi meget plagsom sårhet som igjen kan gå ut over ernærings -og allmenntilstand. Maten kan også smake annerledes. Spyttproduksjonen går ned og kan gi tørrhet i munnen og lettere hull i tennene. Apotekene har ulike preparater som kan hjelpe på munntørrhet og det kan gis økonomisk støtte til tannlege ved plager som skyldes kreftbehandling.

Slimhinner andre steder i kroppen kan også påvirkes. Eksempler er slimhinnene i magesekk, tynntarm og underlivet hos kvinner.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i om lag ett år etter, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon på grunn av risiko for skader på sædceller. Graden og varigheten av nedsettelse av befruktningsevnen er avhengig av kuren som blir gitt.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nervetråder som kan gi tap av muskelkraft, følelsesløshet, stikninger eller kuldefornemmelse på hender og/eller føtter.

"Kjemohjerne"

Dette omtales også "chemo-brain" og er et diffust syndrom mange kreftpasienter opplever. Det kan oppstå under og etter behandling med cellegift. "Kjemohjerne" er en form for kognitiv svikt og kan vare en stund etter avsluttet behandling. Symptomer kan blant annet være nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker og vansker med å finne ord.

Seneffekter av kjemoterapi

Behandling med kjemoterapi kan, på samme måte som annen kreftbehandlig, gi uønskede effekter også på lang sikt. Eksempler på seneffekter etter kjemoterapi er permanent skade på nervetråder (nevropati), hjertesykdom, kreftsykdom, lungesykdom (lungefibrose), redusert fruktbarhet, utmattelse. Med mer og mer effektiv kreftbehandling, blir stadig flere kurert og lever lenge etter sin kreftsykdom. Dette har ført til at en økende andel personer lever med seneffekter etter kreftbehandling.

Seneffekter kan oppstå alt fra ett år etter behandling til flere tiår etter behandlingen ble gitt. Hvilke seneffekter som kan oppstå, avhenger av faktorer som hvilken kreftsykdom som ble behandlet, typen og omfanget av behandlingen som ble gitt, alderen ved behandlingstidspunktet, om flere behandlingsformer ble kombinert, samt eventuell annen samtidig sykdom som kunne øke risikoen for seneffekter. 

De fleste vil ikke få alvorlige senskader etter cellegiftbehandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager.