Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om Informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kreftforeningen

Strålesyke

Kjemoterapi

Vil du vite mer

Cytostatika,  kjemoterapi, cellegifter 

Behandlingsmetoder

Kreft

NHI.no

, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftceller. Behandlingen kan gis som:

Innsprøyting av stoffet i en blodåre (intravenøst), dråpevis, ofte utblandet i en større væskemengde i pose eller flaske. Dette er den vanligste måten.

Innsprøyting (en tynn plastslange) inn til der svulsten er

Ofte kombineres flere forskjellige typer kjemoterapi i en kur.

Animasjon av kjemoterapi, cellegiftbehandlig

Hva er kjemoterapi?

 Denne behandlingen har som mål å helbrede sykdommen, selv om store bivirkninger kan være prisen man må betale for å bli frisk.

Lindrende behandling (palliativ behandling):

 Behandlingen har som mål å lindre eller forhindre plagsomme symptomer og gi en eventuell livsforlengelse. Behandlingen må ikke tillates dersom den gir mer plager enn selve sykdommen.

Tilleggsbehandling (adjuvant behandling): 

Behandlingen gis etter en operasjon eller strålebehandling for å drepe eventuelle gjenværende kreftceller i kroppen. Denne typen behandling kan forsinke veksten av mikrospredning og dermed forlenge levetiden, og den kan også være helbredende.

Mål for behandlingen

Kjemoterapi blir fraktet med blodet til alle deler av kroppen og derved til hver enkelt celle. Når medisinen kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i den enkelte kreftcelle og hemmer eller stanser celledelingen. Derved hindres kreftcellene i å formere seg. Der hvor flere typer kjemoterapi kombineres, gjør det behandlingen mer effektiv fordi de ulike stoffene angriper svulstcellene på ulike måter. Bivirkningene på kroppens enkelte organer kan reduseres ved at doser av hvert stoff i en kombinasjon gjerne er mindre enn når et stoff blir gitt alene. Kjemoterapi påvirker også kroppens normale celler, men de normale cellene har imidlertid større evne til å reparere seg selv, og bivirkningene blir derfor forbigående.

Det finnes etter hvert et stort antall ulike typer kjemoterapi.

Hvordan virker kjemoterapi?

Vanligvis blir kjemoterapi gitt gjennom en plastslange koblet til en kanyle (veneflon) som på forhånd er satt inn i en blodåre (intravenøst), dette kalles drypp. Hvor lang tid den enkelte kuren tar, varierer. 

Kjemoterapi som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig drikke. For enkelte cytostatika er det viktig med nøye observasjon under selve behandlingen på grunn av fare for akutte bivirkninger.

Kjemoterapi kan også settes direkte inn til der svulsten er. Et eksempel er ved urinblærekreft, der cellegiften kan settes i urinblæren ved hjelp av et kateter.

Hvordan blir kjemoterapi gitt?

Vanligvis blir en behandling med kjemoterapi, ofte kalt cellegiftkur, gitt med dagers til ukers mellomrom. De fleste kurene gis over timer, og behandlingen kan da gis poliklinisk, uten at det nødvendigvis er behov for innleggelse i sykehus.

Valg av behandlingsopplegg beror på hvilken krefttype som foreligger, og hvor god effekten av behandlingen er i hvert enkelt tilfelle. Kjemoterapibehandling er svært ofte forskjellig sammensatt. De kan gis i kombinasjoner av ulike stoffer både intravenøst og ved tablettbehandling.

Hvor ofte blir kurene gitt?

Behandlingen er alltid ordinert av en lege og behandlingen skal dokumenteres på en forskriftsmessig måte. Det er enten legen eller en godkjent sykepleier som setter kuren. På hvert sykehus finnes en egen enhet som har spesialisert seg på behandling med kjemoterapi (onkologisk avdeling).

Hvem gir kurene?

En av ulempene med denne behandlingsformen er nettopp bivirkningene. Dette skyldes at kjemoterapien ikke bare virker på kreftcellene, men også virker på kroppens normale celler, og det er grunnen til ubehaget. Det vil alltid være en forskjell fra person til person hvor store bivirkningene blir, men det kan også være andre faktorer som spiller inn.

Mange av kurene, ikke alle, kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling, men kan også komme først etter noen dager. Ubehaget kan fortsette i timer til dager etter at kuren er avsluttet. For å dempe eller forhindre disse bivirkningene, gis kvalmestillende midler. Vi har de siste årene fått effektive kvalmedempende medisiner. Psykiske faktorer kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. Dette kan være en stor påkjenning for noen pasienter. I en slik situasjon trengs psykisk støtte og oppfølging. Kjemoterapi virker nedbrytende ikke bare på kreftceller, men også på den friske del av kroppen. På lengre sikt kan derfor allmenntilstanden reduseres, man blir slapp, trett, sliten, får vekttap med mer.

Ved en del typer kjemoterapi tynnes alt kroppshår ut, og håret på hodet kan falle av. Dette skjer ofte etter en til to kurer, og i løpet av noen dager kan det føre til at man blir helt skallet. Det er en stor påkjenning for mange å miste håret, men etter avsluttet behandling vil håret komme tilbake. Det kan ta noen måneder før håret er fullt utvokst igjen. NAV gir økonomisk støtte til parykk eller hodeplagg. Ved enkelte sykehus brukes en kjølehette for å motvirke håravfall ved cellegiftbehandling. Ikke alle kan bruke en slik hette, men legen eller sykepleieren vil kunne svare på om dette er et aktuelt tilbud.

Noen få stoffer kan gi en kortvarig smerte i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre typer kan gi skade i normalvev og vedvarende smerter dersom stoffene sprøytes utenfor blodårene. Ellers er det ingen smerter forbundet med cellegiftbehandling.

Enkelte typer kjemoterapi kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normalreaksjon, og er ikke farlig. Feber som oppstår mellom kurene, kan være tegn på en infeksjon, og lege må kontaktes.

De fleste typer kjemoterapi nedsetter produksjonen av blodceller i benmargen, og dette kan medføre utsettelse av neste kur. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen (leukopeni). Dette skjer vanligvis sju til tolv dager etter kur. Dette er avhengig av hvilken kur som er gitt, og faren for infeksjoner kan være stor siden de hvite blodlegemene er kroppens forsvar mot infeksjoner (bakterier og virus). Det er derfor viktig å unngå nærkontakt med mennesker som åpenbart er smittet av bakterier og virus. Behandlingen kan også føre til et lavt antall blodplater (trombocytopeni), noe som medfører blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan produksjonen av røde blodlegemer bli nedsatt, slik at det kan utvikles blodfattighet (anemi). I slike tilfeller kan blodoverføring bli nødvendig.

Bivirkningene på benmargen er forbigående. Det blir alltid tatt blodprøver foran en ny kur, slik at blodverdiene er under nøye kontroll. I noen tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner (sprøyter) som stimulerer produksjonen av hvite og røde blodlegemer.

Flere typer kjemoterapi virker på slimhinner i munn og svelg, og kan gi meget plagsom sårhet som igjen kan gå ut over ernærings -og allmenntilstand. Maten kan også smake annerledes. Spyttproduksjonen går ned og kan gi tørrhet i munnen og lettere hull i tennene. Apotekene har ulike preparater som kan hjelpe på munntørrhet og det kan gis økonomisk støtte til tannlege ved plager som skyldes kreftbehandling.

Slimhinner andre steder i kroppen kan også påvirkes. Eksempler er slimhinnene i magesekk, tynntarm og underlivet hos kvinner.

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i om lag ett år etter, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon på grunn av risiko for skader på sædceller. Graden og varigheten av nedsettelse av befruktningsevnen er avhengig av kuren som blir gitt.

Det kan oppstå forbigående skade av små nervetråder som kan gi tap av muskelkraft, følelsesløshet, stikninger eller kuldefornemmelse på hender og/eller føtter.

Dette omtales også "chemo-brain" og er et diffust syndrom mange kreftpasienter opplever. Det kan oppstå under og etter behandling med cellegift. "Kjemohjerne" er en form for kognitiv svikt og kan vare en stund etter avsluttet behandling. Symptomer kan blant annet være nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker og vansker med å finne ord.

Behandling med kjemoterapi kan, på samme måte som annen kreftbehandlig, gi uønskede effekter også på lang sikt. Eksempler på seneffekter etter kjemoterapi er permanent skade på nervetråder (nevropati), hjertesykdom, kreftsykdom, lungesykdom (lungefibrose), redusert fruktbarhet, utmattelse. Med mer og mer effektiv kreftbehandling, blir stadig flere kurert og lever lenge etter sin kreftsykdom. Dette har ført til at en økende andel personer lever med seneffekter etter kreftbehandling.

Seneffekter kan oppstå alt fra ett år etter behandling til flere tiår etter behandlingen ble gitt. Hvilke seneffekter som kan oppstå, avhenger av faktorer som hvilken kreftsykdom som ble behandlet, typen og omfanget av behandlingen som ble gitt, alderen ved behandlingstidspunktet, om flere behandlingsformer ble kombinert, samt eventuell annen samtidig sykdom som kunne øke risikoen for seneffekter. 

 få alvorlige senskader etter cellegiftbehandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager.

Hvilke bivirkninger har kjemoterapi?

Lev så normalt som mulig. Frisk luft og lett mosjon anbefales. Mosjon kan også virke gunstig inn på både matlysten og den mentale helsen. Drikk rikelig, helst to liter i døgnet, da skilles avfallsstoffene lettere ut. Smakssansen kan endres under behandling, da er det viktig å spise det man har lyst på. Alkohol i større mengder bør unngås, da noen kurer ikke passer sammen med alkohol. Ta dette opp med din lege!

Behandling med kjemoterapi forutsetter ikke seksuell avholdenhet. Men den vanskelige livssituasjonen under behandlingen, og av og til behandlingen i seg selv, kan gi forbigående potensproblemer og nedsatt lyst.

Kroppen kvitter seg med cellegiftrester gjennom ulike kroppsvæsker, som urin og svette. Selv om ørsmå mengder av disse stoffene også kan finnes i sæd og skjedesekret, anses risikoen for at en partner skal bli utsatt for skadelige nivåer under samleie som svært liten. For å utvise ekstra forsiktighet, anbefales det likevel å benytte kondom de første 3–4 dagene etter at en behandlingssyklus er avsluttet. Cytostatika kan skade et foster, og derfor bør graviditet unngås.

Kan andre medisiner brukes sammen med kjemoterapi?

Ja, det kan man, men legen må informeres om alle medisiner som tas, da noen medisiner kan virke inn på cytostatikaeffekten. 

Det er forståelig at pasienter i en vanskelig situasjon tyr til alternative behandlingsformer, men dokumentasjon av effekt foreligger ikke. Snakk med legen om det, og fortell hvilke alternative behandlingsformer du bruker. Vær forsiktig med de som lover for mye. Internett er ingen garanti for kvalitet.

Husk: Helsevesenet har som mål å gi deg så god behandling som mulig.

Det første døgnet etter hjemkomst må avfallsproduktene fra kroppen håndteres nøye.

Hendene vaskes under rennende vann etter hver kontakt med kroppens avfallsstoffer.

Bruk papir til å tørke opp rester av oppkast, avføring eller urin, vask deretter med såpe og vann.

Klær som tilsøles av urin, avføring eller oppkast, bør vaskes straks.

Ved tilsøling av bar hud bør huden vaskes med såpe og vann.

Overhold god toaletthygiene! Menn bør også sitte når de urinerer!

Legg slikt som bleier, bind og annet engangsutstyr i en plastpose og knyt godt igjen.

Dersom disse reglene overholdes, kan vanlig omgang med andre opprettholdes, også med barn og gravide.